Psalms 122

1 The song of the grecis of Dauid. I am glad in these thingis, that ben seid to me; We schulen go in to the hous of the Lord.

Ein song til høgtidsferderne; av David. Glad vart eg då dei sagde til meg: «Me vil ganga til Herrens hus.»

2 Oure feet weren stondynge; in thi hallis, thou Jerusalem.

Våre føter fekk standa i dine portar, Jerusalem.

3 Jerusalem, which is bildid as a citee; whos part taking therof is in to the same thing.

Jerusalem, du velbygde by, ein by som heng vel i hop.

4 For the lynagis, the lynagis of the Lord stieden thidir, the witnessing of Israel; to knouleche to the name of the Lord.

Der ætterne fer upp, Herrens ætter, etter Israels lov, til å prisa Herrens namn.

5 For thei saten there on seetis in doom; seetis on the hous of Dauid.

For der er stolar sette til domstolar for Davids hus.

6 Preie ye tho thingis, that ben to the pees of Jerusalem; and abundaunce be to hem that louen thee.

Bed um fred for Jerusalem! det gange deim vel som elskar deg!

7 Pees be maad in thi vertu; and abundaunce in thi touris.

Fred vere innanfor dine murar og ro i dine salar!

8 For my britheren and my neiyboris; Y spak pees of thee.

For mine brør og vener skuld vil eg segja: «Fred vere i deg!»

9 For the hous of oure Lord God; Y souyte goodis to thee.

For Herrens, vår Guds, hus skuld vil eg søkja det som er godt for deg.