Psalms 104
1 Mi soule, blesse thou the Lord; my Lord God, thou art magnyfied greetli. Thou hast clothid knouleching and fairnesse; and thou art clothid with liyt,
Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.
2 as with a cloth. And thou stretchist forth heuene as a skyn;
Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,
3 and thou hilist with watris the hiyer partis therof. Which settist a cloude thi stiyng; which goest on the fetheris of wyndis.
han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.
4 Which makist spiritis thin aungels; and thi mynystris brennynge fier.
Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.
5 Which hast foundid the erthe on his stablenesse; it schal not be bowid in to the world of world.
Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.
6 The depthe of watris as a cloth is the clothing therof; watris schulen stonde on hillis.
Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.
7 Tho schulen fle fro thi blamyng; men schulen be aferd of the vois of thi thundur.
For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt
8 Hillis stien vp, and feeldis goen doun; in to the place which thou hast foundid to tho.
- fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.
9 Thou hast set a terme, which tho schulen not passe; nether tho schulen be turned, for to hile the erthe.
Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.
10 And thou sendist out wellis in grete valeis; watris schulen passe bitwix the myddil of hillis.
Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.
11 Alle the beestis of the feeld schulen drynke; wielde assis schulen abide in her thirst.
Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.
12 Briddis of the eir schulen dwelle on tho; fro the myddis of stoonys thei schulen yyue voices.
Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.
13 And thou moistist hillis of her hiyer thingis; the erthe schal be fillid of the fruyt of thi werkis.
Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.
14 And thou bringist forth hei to beestis; and eerbe to the seruyce of men. That thou bringe forth breed of the erthe;
Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,
15 and that wiyn make glad the herte of men. That he make glad the face with oile; and that breed make stidefast the herte of man.
og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.
16 The trees of the feeld schulen be fillid, and the cedris of the Liban, whiche he plauntide;
Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,
17 sparewis schulen make nest there. The hous of the gerfaukun is the leeder of tho;
der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.
18 hiye hillis ben refute to hertis; a stoon is refutt to irchouns.
Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.
19 He made the moone in to tymes; the sunne knewe his goyng doun.
Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.
20 Thou hast set derknessis, and nyyt is maad; alle beestis of the wode schulen go ther ynne.
Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.
21 Liouns whelpis rorynge for to rauysche; and to seke of God meete to hem silf.
Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.
22 The sunne is risun, and tho ben gaderid togidere; and tho schulen be set in her couchis.
Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.
23 A man schal go out to his werk; and to his worching, til to the euentid.
Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.
24 Lord, thi werkis ben magnefiede ful myche, thou hast maad alle thingis in wisdom; the erthe is fillid with thi possessioun.
Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.
25 This see is greet and large to hondis; there ben crepinge beestis, of which is noon noumbre. Litil beestis with grete;
Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.
26 schippis schulen passe there. This dragoun which thou hast formyd; for to scorne hym.
Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.
27 Alle thingis abiden of thee; that thou yyue to hem meete in tyme.
Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.
28 Whanne thou schalt yyue to hem, thei schulen gadere; whanne thou schalt opene thin hond, alle thingis schulen be fillid with goodnesse.
Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.
29 But whanne thou schalt turne awey the face, thei schulen be disturblid; thou schalt take awei the spirit of them, and thei schulen faile; and thei schulen turne ayen in to her dust.
Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.
30 Sende out thi spirit, and thei schulen be formed of the newe; and thou schalt renule the face of the erthe.
Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.
31 The glorie of the Lord be in to the world; the Lord schal be glad in hise werkis.
Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!
32 Which biholdith the erthe, and makith it to tremble; which touchith hillis, and tho smoken.
Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.
33 I schal singe to the Lord in my lijf; Y schal seie salm to my God, as longe as Y am.
Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.
34 Mi speche be myrie to him; forsothe Y schal delite in the Lord.
Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.
35 Synneris faile fro the erthe, and wickid men faile, so that thei be not; my soule, blesse thou the Lord.
Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.
