Psalms 102
1 The preier of a pore man, whanne he was angwishid, and schedde out his speche bifore the Lord. Lord, here thou my preier; and my crie come to thee.
Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!
2 Turne not awei thi face fro me; in what euere dai Y am troblid, bowe doun thin eere to me. In what euere day Y schal inwardli clepe thee; here thou me swiftli.
Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!
3 For my daies han failid as smoke; and my boonus han dried vp as critouns.
For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.
4 I am smytun as hei, and myn herte dried vp; for Y haue foryete to eete my breed.
Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.
5 Of the vois of my weilyng; my boon cleuede to my fleische.
For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.
6 I am maad lijk a pellican of wildirnesse; Y am maad as a niyt crowe in an hous.
Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.
7 I wakide; and Y am maad as a solitarie sparowe in the roof.
Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.
8 Al dai myn enemyes dispisiden me; and thei that preisiden me sworen ayens me.
Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.
9 For Y eet aschis as breed; and Y meddlide my drinke with weping.
For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt
10 Fro the face of the ire of thin indignacioun; for thou reisinge me hast hurtlid me doun.
for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.
11 Mi daies boweden awei as a schadewe; and Y wexede drie as hei.
Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.
12 But, Lord, thou dwellist with outen ende; and thi memorial in generacioun and in to generacioun.
Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.
13 Lord, thou risinge vp schalt haue merci on Sion; for the tyme `to haue merci therof cometh, for the tyme cometh.
Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.
14 For the stones therof plesiden thi seruauntis; and thei schulen haue merci on the lond therof.
For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.
15 And, Lord, hethen men schulen drede thi name; and alle kingis of erthe schulen drede thi glori.
Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.
16 For the Lord hath bildid Sion; and he schal be seen in his glorie.
For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;
17 He bihelde on the preier of meke men; and he dispiside not the preier of hem.
han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.
18 Be these thingis writun in an othere generacioun; and the puple that schal be maad schal preise the Lord.
Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,
19 For he bihelde fro his hiye hooli place; the Lord lokide fro heuene in to erthe.
for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi
20 For to here the weilingis of feterid men; and for to vnbynde the sones of slayn men.
og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,
21 That thei telle in Sion the name of the Lord; and his preising in Jerusalem.
so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,
22 In gaderinge togidere puplis in to oon; and kingis, that thei serue the Lord.
når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.
23 It answeride to hym in the weie of his vertu; Telle thou to me the fewnesse of my daies.
Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.
24 Ayenclepe thou not me in the myddil of my daies; thi yeris ben in generacioun and in to generacioun.
Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.
25 Lord, thou foundidist the erthe in the bigynnyng; and heuenes ben the werkis of thin hondis.
Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.
26 Tho schulen perische, but thou dwellist perfitli; and alle schulen wexe eelde as a clooth. And thou schalt chaunge hem as an hiling, and tho schulen be chaungid;
Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;
27 but thou art the same thi silf, and thi yeeris schulen not faile.
men du er den same, og dine år tek aldri ende.
28 The sones of thi seruauntis schulen dwelle; and the seed of hem schal be dressid in to the world.
Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.
