Proverbs 31
1 The wordis of Lamuel, the king; the visioun bi which his modir tauyte hym.
Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
2 What my derlyng? what the derlyng of my wombe? what the derlyng of my desiris?
Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
3 Yyue thou not thi catel to wymmen, and thi richessis to do awei kyngis.
Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
4 A! Lamuel, nyle thou yiue wyn to kingis; for no pryuete is, where drunkenesse regneth.
Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
5 Lest perauenture thei drynke, and foryete domes, and chaunge the cause of the sones of a pore man.
For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
6 Yyue ye sidur to hem that morenen, and wyn to hem that ben of bitter soule.
Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
7 Drinke thei, and foryete thei her nedinesse; and thenke thei no more on her sorewe.
At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
8 Opene thi mouth for a doumb man,
Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
9 and opene thi mouth for the causes of alle sones that passen forth. Deme thou that that is iust, and deme thou a nedi man and a pore man.
Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
10 Who schal fynde a stronge womman? the prijs of her is fer, and fro the laste endis.
Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
11 The herte of hir hosebond tristith in hir; and sche schal not haue nede to spuylis.
Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
12 Sche schal yelde to hym good, and not yuel, in alle the daies of hir lijf.
Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
13 Sche souyte wolle and flex; and wrouyte bi the counsel of hir hondis.
Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
14 Sche is maad as the schip of a marchaunt, that berith his breed fro fer.
Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
15 And sche roos bi nyyt, and yaf prey to hir meyneals, and metis to hir handmaidis.
Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
16 Sche bihelde a feeld, and bouyte it; of the fruyt of hir hondis sche plauntide a vyner.
Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
17 Sche girde hir leendis with strengthe, and made strong hir arm.
Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
18 Sche taastide, and siy, that hir marchaundie was good; hir lanterne schal not be quenchid in the niyt.
Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
19 Sche putte hir hondis to stronge thingis, and hir fyngris token the spyndil.
Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
20 Sche openyde hir hond to a nedi man, and stretchide forth hir hondis to a pore man.
Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
21 Sche schal not drede for hir hous of the cooldis of snow; for alle hir meyneals ben clothid with double clothis.
Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
22 Sche made to hir a ray cloth; bijs and purpur is the cloth of hir.
Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
23 Hir hosebonde is noble in the yatis, whanne he sittith with the senatours of erthe.
Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
24 Sche made lynnun cloth, and selde; and yaf a girdil to a Chananei.
Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
25 Strengthe and fairnesse is the clothing of hir; and sche schal leiye in the laste dai.
Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
26 Sche openyde hir mouth to wisdom; and the lawe of merci is in hir tunge.
Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
27 Sche bihelde the pathis of hir hous; and sche eet not breed idili.
Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
28 Hir sones risiden, and prechiden hir moost blessid; hir hosebonde roos, and preiside hir.
Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
29 Many douytris gaderiden richessis; thou passidist alle.
«Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
30 Fairnesse is disseiuable grace, and veyn; thilke womman, that dredith the Lord, schal be preisid.
Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
31 Yyue ye to hir of the fruyt of hir hondis; and hir werkis preise hir in the yatis.
Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
