Proverbs 3
1 Mi sone, foryete thou not my lawe; and thyn herte kepe my comaundementis.
Son min, gløym ikkje læra mi! Lat hjarta varveitsla bodi mine!
2 For tho schulen sette to thee the lengthe of daies, and the yeeris of lijf, and pees.
For livetid lang og livs-år i mengd og velferd dei gjev deg i rikaste mål.
3 Merci and treuthe forsake thee not; bynde thou tho to thi throte, and write in the tablis of thin herte.
Lat ei kjærleik og truskap vika frå deg, men bitt deim um halsen på deg, skriv deim på di hjartetavla!
4 And thou schalt fynde grace, and good teching bifore God and men.
Då vinn du ynde og fær godt vit for augo på Gud og menneskje.
5 Haue thou trist in the Lord, of al thin herte; and triste thou not to thi prudence.
Lit på Herren av heile ditt hjarta men set ikkje lit til ditt vit!
6 In alle thi weies thenke thou on hym, and he schal dresse thi goyngis.
Tenk på honom i all di ferd! So jamnar han dine vegar.
7 Be thou not wijs anentis thi silf; drede thou God, and go awei fro yuel.
Ver ikkje vis i eigne augo, ottast Herren og vik frå det vonde.
8 For whi helthe schal be in thi nawle, and moisting of thi boonys.
Det vert til helsebot for holdet ditt, og kveik for beini dine.
9 Onoure thou the Lord of thi catel, and of the beste of alle thi fruytis yyue thou to pore men;
Æra Herren med eiga di og med fyrstegrøda av all di avling.
10 and thi bernes schulen be fillid with abundaunce, and pressours schulen flowe with wiyn.
Då vert dine lødor rikleg fyllte, og safti renn yver i persorne dine.
11 My sone, caste thou not awei the teching of the Lord; and faile thou not, whanne thou art chastisid of him.
Son min, ei du vanvyrde Herrens age, og ver ikkje leid for hans refsing!
12 For the Lord chastisith hym, whom he loueth; and as a fadir in the sone he plesith hym.
For Herren agar den han elskar, som ein far med den son han hev kjær.
13 Blessid is the man that fyndith wisdom, and which flowith with prudence.
Sæl den mann som hev funne visdom, og den mann som vinn seg vit!
14 The geting therof is betere than the marchaundie of gold and of siluer; the fruytis therof ben the firste and clenneste.
For det er betre å kjøpa visdom enn sylv, og den vinning han gjev, er betre enn gull.
15 It is preciousere than alle richessis; and alle thingis that ben desirid, moun not be comparisound to this.
Dyrare er han enn perlor, av alle dine skattar er ingen som han.
16 Lengthe of daies is in the riythalf therof, and richessis and glorie ben in the lifthalf therof.
Langt liv hev han i høgre handi, og i vinstre rikdom og æra.
17 The weies therof ben feire weies, and alle the pathis therof ben pesible.
Hans vegar er hugnads-vegar, og alle hans stigar er velferd.
18 It is a tre of lijf to hem that taken it; and he that holdith it, is blessid.
Han er livsens tre for deim som grip han, og dei som held han fast, er sæle.
19 The Lord foundide the erthe bi wisdom; he stablischide heuenes bi prudence.
Med visdom hev Herren grunnfest jordi, med vit hev han laga himmelen.
20 The depthis of watris braken out bi his wisdom; and cloudis wexen togidere bi dewe.
Ved hans kunnskap fossa vatnet or djupi, og frå skyerne dryp det dogg.
21 My sone, these thingis flete not awey fro thin iyen; kepe thou my lawe, and my counsel;
Son min! Slepp ikkje augo av deim, tak vare på visdom og ettertanke!
22 and lijf schal be to thi soule, and grace `schal be to thi chekis.
So skal dei vera liv for sjæli di og prydnad um halsen din.
23 Thanne thou schalt go tristili in thi weie; and thi foot schal not snapere.
Då vandrar du trygt din veg og støyter ikkje din fot.
24 If thou schalt slepe, thou schalt not drede; thou schalt reste, and thi sleep schal be soft.
Når du legg deg, so kvekk du’kje upp, men du ligg og søv so godt.
25 Drede thou not bi sudeyne feer, and the powers of wickid men fallynge in on thee.
Du skal ikkje ottast for bråstøkk, eller uver som yver ugudlege kjem.
26 For the Lord schal be at thi side; and he schal kepe thi foot, that thou be not takun.
For Herren skal vera di tiltru, og han skal vara din fot frå snara.
27 Nil thou forbede to do wel him that mai; if thou maist, and do thou wel.
Haldt ei burte det gode frå deim som treng det, når det stend i di magt å gjeva det!
28 Seie thou not to thi frend, Go, and turne thou ayen, and to morewe Y schal yyue to thee; whanne thou maist yyue anoon.
Seg ikkje til grannen din: «Gakk og kom att! Eg skal gjeva deg i morgon» - når du hev det no!
29 Ymagyne thou not yuel to thi freend, whanne he hath trist in thee.
Tenk ikkje på vondt mot grannen din, når han bur trygt hjå deg!
30 Stryue thou not ayens a man with out cause, whanne he doith noon yuel to thee.
Trætta ikkje med nokon utan grunn, når han ei hev gjort deg vondt!
31 Sue thou not an vniust man, sue thou not hise weies.
Ovunda ikkje ein valdsmann, og vel ikkje nokon av alle hans vegar!
32 For ech disseyuer is abhomynacioun of the Lord; and his speking is with simple men.
For den falske er ei gruv for Herren, men med ærlege hev han umgang.
33 Nedinesse is sent of the Lord in the hous of a wickid man; but the dwelling places of iust men schulen be blessid.
Herrens forbanning er i huset hjå den gudlause, men heimen åt rettferdige velsignar han.
34 He schal scorne scorneris; and he schal yyue grace to mylde men.
Gjeld det spottarar, so spottar han, men dei audmjuke gjev han nåde.
35 Wise men schulen haue glorie; enhaunsing of foolis is schenschipe.
Vismenner erver æra, men dårer ber med seg skam til løn.
