Proverbs 28

1 A wickid man fleeth, whanne no man pursueth; but a iust man as a lioun tristynge schal be with out ferdfulnesse.

Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.

2 For the synnes of the lond ben many princis therof; and for the wisdom of a man, and for the kunnyng of these thingis that ben seid, the lijf of the duyk schal be lengere.

Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.

3 A pore man falsli calengynge pore men, is lijk a grete reyn, wherynne hungur is maad redi.

Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.

4 Thei that forsaken the lawe, preisen a wickid man; thei that kepen `the lawe, ben kyndlid ayens hym.

Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.

5 Wickid men thenken not doom; but thei that seken the Lord, perseyuen alle thingis.

Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.

6 Betere is a pore man goynge in his sympilnesse, than a riche man in schrewid weies.

Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.

7 He that kepith the lawe, is a wijs sone; but he that fedith glotouns, schendith his fadir.

Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.

8 He that gaderith togidere richessis bi vsuris, and fre encrees, gaderith tho togidere ayens pore men.

Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.

9 His preyer schal be maad cursid, that bowith awei his eere; that he here not the lawe.

Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.

10 He that disseyueth iust men in an yuel weye, schal falle in his perisching; and iuste men schulen welde hise goodis.

Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.

11 A ryche man semeth wijs to him silf; but a pore man prudent schal serche him.

Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.

12 In enhaunsing of iust men is miche glorie; whanne wickid men regnen, fallyngis of men ben.

Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.

13 He that hidith hise grete trespassis, schal not be maad riytful; but he that knoulechith and forsakith tho, schal gete merci.

Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.

14 Blessid is the man, which is euere dredeful; but he that is `harde of soule, schal falle in to yuel.

Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.

15 A rorynge lioun, and an hungry bere, is a wickid prince on a pore puple.

Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.

16 A duyk nedi of prudence schal oppresse many men bi fals chalenge; but the daies of hym that hatith aueryce, schulen be maad longe.

Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.

17 No man susteyneth a man that falsly chalengith the blood of a man, if he fleeth `til to the lake.

Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.

18 He that goith simpli, schal be saaf; he that goith bi weiward weies, schal falle doun onys.

Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.

19 He that worchith his lond, schal be fillid with looues; he that sueth ydelnesse, schal be fillid with nedynesse.

Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.

20 A feithful man schal be preisid myche; but he that hastith to be maad riche, schal not be innocent.

Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.

21 He that knowith a face in doom, doith not wel; this man forsakith treuthe, yhe, for a mussel of breed.

Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.

22 A man that hastith to be maad riche, and hath enuye to othere men; woot not that nedinesse schal come on hym.

I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.

23 He that repreueth a man, schal fynde grace aftirward at hym; more than he that disseyueth bi flateryngis of tunge.

Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.

24 He that withdrawith ony thing fro his fadir and fro his modir, and seith that this is no synne, is parcener of a manquellere.

Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.

25 He that auauntith hym silf, and alargith, reisith stryues; but he that hopith in the Lord, schal be sauyd.

Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.

26 He that tristith in his herte, is a fool; but he that goith wiseli,

Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.

27 schal be preysid. He that yyueth to a pore man, schal not be nedi; he that dispisith `a pore man bisechynge, schal suffre nedynesse.

Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.

28 Whanne vnpitouse men risen, men schulen be hid; whanne tho `vnpitouse men han perischid, iust men schulen be multiplied.

Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.