Proverbs 26
1 As snow in somer, and reyn in heruest; so glorie is vnsemeli to a fool.
Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.
2 For whi as a brid fliynge ouer to hiy thingis, and a sparowe goynge in to vncerteyn; so cursing brouyt forth with out resonable cause schal come aboue in to sum man.
Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.
3 Beting to an hors, and a bernacle to an asse; and a yerde in the bak of vnprudent men.
Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.
4 Answere thou not to a fool bi his foli, lest thou be maad lijk hym.
Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!
5 Answere thou a fool bi his fooli, lest he seme to him silf to be wijs.
Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!
6 An haltinge man in feet, and drinkinge wickidnesse, he that sendith wordis by a fonned messanger.
Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.
7 As an haltinge man hath faire leggis in veyn; so a parable is vnsemeli in the mouth of foolis.
Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar
8 As he that casteth a stoon in to an heep of mercurie; so he that yyueth onour to an vnwijs man.
som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.
9 As if a thorn growith in the hond of a drunkun man; so a parable in the mouth of foolis.
Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.
10 Doom determyneth causis; and he that settith silence to a fool, swagith iris.
Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.
11 As a dogge that turneth ayen to his spuyng; so is an vnprudent man, that rehersith his fooli.
Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.
12 Thou hast seyn a man seme wijs to hym silf; an vnkunnyng man schal haue hope more than he.
Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.
13 A slow man seith, A lioun is in the weie, a liounnesse is in the foot pathis.
Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»
14 As a dore is turned in his hengis; so a slow man in his bed.
Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.
15 A slow man hidith hise hondis vndur his armpit; and he trauelith, if he turneth tho to his mouth.
Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.
16 A slow man semeth wysere to hym silf, than seuene men spekynge sentensis.
Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.
17 As he that takith a dogge bi the eeris; so he that passith, and is vnpacient, and is meddlid with the chiding of anothir man.
Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.
18 As he is gilti, that sendith speris and arowis in to deth;
Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -
19 so a man that anoieth gilefuli his frend, and whanne he is takun, he schal seie, Y dide pleiynge.
so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»
20 Whanne trees failen, the fier schal be quenchid; and whanne a priuy bacbitere is withdrawun, stryues resten.
Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.
21 As deed coolis at quic coolis, and trees at the fier; so a wrathful man reisith chidyngis.
Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.
22 The wordis of a pryuei bacbitere ben as symple; and tho comen til to the ynneste thingis of the herte.
Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
23 As if thou wolt ourne a vessel of erthe with foul siluer; so ben bolnynge lippis felouschipid with `the werste herte.
Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.
24 An enemy is vndirstondun bi hise lippis, whanne he tretith giles in the herte.
Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.
25 Whanne he `makith low his vois, bileue thou not to hym; for seuene wickidnessis ben in his herte.
Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.
26 The malice of hym that hilith hatrede gilefuli, schal be schewid in a counsel.
Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.
27 He that delueth a diche, schal falle in to it; and if a man walewith a stoon, it schal turne ayen to hym.
Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.
28 A fals tunge loueth not treuth; and a slidir mouth worchith fallyngis.
Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.
