Proverbs 24
1 Sue thou not yuele men, desire thou not to be with hem.
Misunn ikkje vonde menneskje, og hav ikkje hug til å vera med deim.
2 For the soule of hem bithenkith raueyns, and her lippis speken fraudis.
For hjarta deira tenkjer på vald, og um ulukka talar lipporne deira.
3 An hous schal be bildid bi wisdom, and schal be maad strong bi prudence.
Med visdom byggjer ein hus, og med vit grunngfester ein det,
4 Celeris schulen be fillid in teching, al riches preciouse and ful fair.
og med kunnskap fær ein romi fulle av alle slag dyre og gilde ting.
5 A wijs man is strong, and a lerned man is stalworth and miyti.
Ein vis mann er sterk, og ein kunnig er veldug i kraft.
6 For whi batel is bigunnun with ordenaunce, and helthe schal be, where many counsels ben.
Klok styring skal du bruka når du fører krig, hev du mange rådvise menn gjeng det godt.
7 Wisdom is hiy to a fool; in the yate he schal not opene his mouth.
Visdom heng for høgt for fåmingen, i porten let han ikkje upp sin munn.
8 He that thenkith to do yuels, schal be clepid a fool.
Den som tenkjer på å gjere vondt, honom kallar me ein fuling.
9 The thouyte of a fool is synne; and a bacbitere is abhomynacioun of men.
Synd er dårskaps råd, og spottaren er ei gruv for folk.
10 If thou that hast slide, dispeirist in the dai of angwisch, thi strengthe schal be maad lesse.
Misser du modet når trengsla kjem, då er di kraft for trong.
11 Delyuere thou hem, that ben led to deth; and ceesse thou not to delyuere hem, that ben drawun to deth.
Berga deim som dei fører til dauden, og dei som vinglar til rettarstaden, haldt deim att!
12 If thou seist, Strengthis suffisen not; he that is biholdere of the herte, vndirstondith, and no thing disseyueth the kepere of thi soule, and he schal yelde to a man bi hise werkis.
Um du segjer: «Me visste det ikkje, ser du, » tru ikkje han som veg hjarto, skynar det, og han som agtar på sjæli di, veit det, og han løner mannen etter hans gjerning?
13 Mi sone, ete thou hony, for it is good; and an honycomb ful swete to thi throte.
Et honning, son min, for den er god, og sjølvrunnen honning er søt for din gom.
14 `So and the techyng of wisdom is good to thi soule; and whanne thou hast founde it, thou schalt haue hope in the laste thingis, and thin hope schal not perische.
Lær sameleis visdom for sjæli di! Finn du honom, so hev du ei framtid, og di von skal ikkje verta til inkjes.
15 Aspie thou not, and seke not wickidnesse in the hous of a iust man, nether waste thou his reste.
Lur ikkje, du gudlause, på rettferdig manns bustad, legg ikkje heimen hans i øyde!
16 For a iust man schal falle seuene sithis in the dai, and schal rise ayen; but wickid men schulen falle in to yuele.
For sju gonger dett den rettferdige og stend upp att, men dei gudlause stuper når ulukka kjem.
17 Whanne thin enemye fallith, haue thou not ioye; and thin herte haue not ful out ioiyng in his fal;
Når din fiend’ fell, so gled deg ikkje, og når han stupar, fegnast ei ditt hjarta!
18 lest perauenture the Lord se, and it displese hym, and he take awei his ire fro hym.
Elles vil Herren sjå det og mislika det og venda frå honom vreiden sin.
19 Stryue thou not with `the worste men, nether sue thou wickid men.
Harmast ei yver illgjerdsmenner, misunn ikkje dei gudlause!
20 For whi yuele men han not hope of thingis to comynge, and the lanterne of wickid men schal be quenchid.
For den vonde hev ingi framtid; lampa åt gudlause sloknar.
21 My sone, drede thou God, and the kyng; and be thou not medlid with bacbiteris.
Ottast Herren, son min, og kongen! Gakk ikkje i lag med upprørsmenner!
22 For her perdicioun schal rise togidere sudenli, and who knowith the fal of euer either?
For brått kjem ulukka yver deim, og kven veit når åri deira fær ein usæl ende?
23 Also these thingis that suen ben to wise men. It is not good to knowe a persoone in doom.
Desse ordi er og av vismenner. Det er ikkje godt når ein gjer mannemun i domen.
24 Puplis schulen curse hem, that seien to a wickid man, Thou art iust; and lynagis schulen holde hem abhomynable.
Den som segjer til den skuldige: «Du er uskuldig.» Honom vil folkeslag banna og folk forbanna;
25 Thei that repreuen iustli synners, schulen be preisid; and blessing schal come on hem.
men deim som refsar han, gjeng det vel, og velsigning av godt kjem yver deim.
26 He that answerith riytful wordis, schal kisse lippis.
Ein kyss på lipporne er det når einkvan gjev det rette svaret.
27 Make redi thi werk with outforth, and worche thi feelde dilygentli, that thou bilde thin hous aftirward.
Fullfør yrket ditt ute, og gjer det ferdigt for deg på marki! Sidan kann du byggja deg hus
28 Be thou not a witnesse with out resonable cause ayens thi neiybore; nether flatere thou ony man with thi lippis.
ver ikkje vitne mot næsten din utan grunn, for du vil vel’kje svika med lipporne dine?
29 Seie thou not, As he dide to me, so Y schal do to him, and Y schal yelde to ech man aftir his werk.
Seg ikkje: «Som han hev gjort med meg, so vil eg gjera med han. Eg vil løna mannen etter hans gjerning.»
30 I passide bi the feeld of a slow man, and bi the vyner of a fonned man; and, lo!
Eg gjekk framum ein lat manns mark, og vinhagen til eit vitlaust menneskje,
31 nettlis hadden fillid al, thornes hadden hilid the hiyere part therof, and the wal of stoonys with out morter was distried.
og sjå, han var vaksen full av tistlar, grunnen var yvergrodd med netlor, og steingarden kringom var riven ned.
32 And whanne Y hadde seyn this thing, Y settide in myn herte, and bi ensaumple Y lernyde techyng.
Og eg skygnde på det og agta på det, eg såg det, og denne lærdomen tok eg:
33 Hou longe slepist thou, slow man? whanne schalt thou ryse fro sleep? Sotheli thou schalt slepe a litil, thou schalt nappe a litil, thou schalt ioyne togidere the hondis a litil, to take reste;
«Endå litt soving, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross!
34 and thi nedynesse as a currour schal come to thee, and thi beggerie as an armed man.
So kjem armodi di som ein farande fant, og naudi som skjoldvæpna mann.»
