Proverbs 22
1 Betere is a good name, than many richessis; for good grace is aboue siluer and gold.
Eit godt namn er meir verdt enn rikdom stor, og manntekkje betre enn sylv og gull.
2 A riche man and a pore man metten hem silf; the Lord is worchere of euer eithir.
Rik og fatig råkast, Herren hev skapt deim alle.
3 A felle man seeth yuel, and hidith him silf; and an innocent man passid, and he was turmentid bi harm.
Den kloke ser fåren og gøymer seg, men fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
4 The ende of temperaunce is the drede of the Lord; richessis, and glorye, and lijf.
Løn for spaklynde og otte for Herren er rikdom og æra og liv.
5 Armuris and swerdis ben in the weie of a weiward man; but the kepere of his soule goith awey fer fro tho.
Klunger og snaror er på den vegen den falske gjeng, den som agtar si sjæl, held seg burte frå deim.
6 It is a prouerbe, A yong wexynge man bisidis his weie, and whanne he hath wexe elde, he schal not go awei fro it.
Lær guten etter som guten er, so vik han ikkje ifrå det, um han vert gamall.
7 A riche man comaundith to pore men; and he that takith borewyng, is the seruaunt of the leenere.
Rikmann rå’r yver fatigfolk, og den som fær lån, vert træl for den som gjev.
8 He that sowith wickidnes, schal repe yuels; and the yerde of his yre schal be endid.
Den som sår urett, skal hausta vondt, og hans ovmods ris fær ein ende.
9 He that is redi to merci, schal be blessid; for of his looues he yaf to a pore man. He that yyueth yiftis, schal gete victorie and onour; forsothe he takith awei the soule of the takeris.
Den godhjarta vert velsigna, for han gjev sitt brød til armingen.
10 Caste thou out a scornere, and strijf schal go out with hym; and causis and dispisyngis schulen ceesse.
Jaga spottaren ut, so gjeng trætta med, og for skjemsla og kiv fær du fred.
11 He that loueth the clennesse of herte, schal haue the kyng a freend, for the grace of hise lippis.
Den som elskar hjartans reinleik, den som talar vænt, han hev kongen til ven.
12 The iyen of the Lord kepen kunnyng; and the wordis of a wickid man ben disseyued.
Herrens augo vaktar kunnskap, men ord frå den utrue støyter han um.
13 A slow man schal seie, A lioun is withoutforth; Y schal be slayn in the myddis of the stretis.
Letingen segjer: «Det er ei løva der ute, eg kunde verta drepen midt på gata.»
14 The mouth of an alien womman is a deep diche; he to whom the Lord is wrooth, schal falle in to it.
Ei djup grav er skjøkjemunn, den som Herren er harm på, skal falla nedi.
15 Foli is boundun togidere in the herte of a child; and a yerde of chastisyng schal dryue it awey.
Vitløysa heng fast ved hjarta hjå guten, men tukteriset driv henne burt frå han.
16 He that falsli chalengith a pore man, to encreesse hise owne richessis, schal yyue to a richere man, and schal be nedi.
Trykkjer du armingen, vert det honom til vinning, gjev du den rike, vert det berre til tap.
17 My sone, bowe doun thin eere, and here thou the wordis of wise men; but sette thou the herte to my techyng.
Lut øyra ned og høyr på ord av vismenn vend hjarta til min kunnskap!
18 That schal be fair to thee, whanne thou hast kept it in thin herte, and it schal flowe ayen in thi lippis.
For det er vænt at du deim varar i ditt hjarta; gjev dei må vera reiduge på dine lippor!
19 That thi trist be in the Lord; wherfor and Y haue schewid it to thee to dai.
Av di du skal lita på Herren, lærer eg deg i dag, just deg.
20 Lo! Y haue discryued it in thre maneres, in thouytis and kunnyng,
Hev eg’kje skrive fyndord til deg med råder og kunnskap
21 that Y schulde schewe to thee the sadnesse and spechis of trewthe; to answere of these thingis to hem, that senten thee.
til å kunngjera deg det som rett er, sannings ord, so du med sannings ord kann svara deim som sender deg?
22 Do thou not violence to a pore man, for he is pore; nethir defoule thou a nedi man in the yate.
Plundra ikkje ein fatigmann av di han er fatig, og tred ikkje armingen ned i porten!
23 For the Lord schal deme his cause, and he schal turmente hem, that turmentiden his soule.
For Herren skal føra saki deira og taka livet deira som tek ifrå deim.
24 Nyle thou be freend to a wrathful man, nether go thou with a wood man;
Gjev deg ikkje i lag med ein som snart vert vreid, og gakk ikkje med ein bråsinna mann,
25 lest perauenture thou lerne hise weies, and take sclaundir to thi soule.
at du ikkje skal venja deg til hans vegar og få sett ei snara for livet ditt!
26 Nyle thou be with hem that oblischen her hondis, and that proferen hem silf borewis for dettis; for if he hath not wherof he schal restore,
Ver ei millom deim som gjev handtak, millom deim som borgar for skuld!
27 what of cause is, that thou take awei hilyng fro thi bed?
Når du inkje hev å betala med, kvifor skal dei taka sengi di burt under deg?
28 Go thou not ouer the elde markis, whiche thi faders han set.
Flyt ikkje gamall merkestein som federne dine hev sett!
29 Thou hast seyn a man smert in his werk; he schal stonde bifore kyngis, and he schal not be bifor vnnoble men.
Ser du ein mann som er dugleg i arbeidet, han skal tena hjå kongar og ikkje hjå småfolk.
