Proverbs 15
1 A soft answere brekith ire; an hard word reisith woodnesse.
Mildt svar døyver harm, men eit kvast ord vekkjer vreide.
2 The tunge of wise men ourneth kunnyng; the mouth of foolis buylith out foli.
Tunga åt vismenner gjev god kunnskap, men narreskap gøyser or munnen på dårar.
3 In ech place the iyen of the Lord biholden good men, and yuel men.
Allstad hev Herren augo sine, dei ser etter vonde og gode.
4 A plesaunt tunge is the tre of lijf; but the tunge which is vnmesurable, schal defoule the spirit.
Linnmælt tunga er livsens tre, men range tunga gjev hjartesår.
5 A fool scorneth the techyng of his fadir; but he that kepith blamyngis, schal be maad wisere. Moost vertu schal be in plenteuouse riytfulnesse; but the thouytis of wickid men schulen be drawun vp bi the roote.
Ein uviting vanvyrder far sin’s age, men den som agtar på refsing, vert klok.
6 The hous of a iust man is moost strengthe; and disturbling is in the fruitis of a wickid man.
Rettferdig manns hus eig stor rikdom, men d’er ugreida med ugudleg manns inntekt.
7 The lippis of wise men schulen sowe abrood kunnyng; the herte of foolis schal be vnlijc.
Vismanns-lippor strår ut kunnskap, men so er ei med dårehjarta.
8 The sacrifices of wickyd men ben abhomynable to the Lord; avowis of iust men ben plesaunt.
Gudløysings offer er ei gruv for Herren, men bøn frå ærlege han likar godt.
9 The lijf of the vnpitouse man is abhomynacioun to the Lord; he that sueth riytfulnesse, schal be loued of the Lord.
Gudløysings veg er ei gruv for Herren, men han elskar den som renner etter rettferd.
10 Yuel teching is of men forsakinge the weie of lijf; he that hatith blamyngis, schal die.
Hard refsing fær den som gjeng ut av vegen, den som hatar age, skal døy.
11 Helle and perdicioun ben open bifor the Lord; hou myche more the hertis of sones of men. (Sheol h7585)
Helheim og avgrunn ligg i dagen for Herren, kor mykje meir då menneskje-hjarto. (Sheol h7585)
12 A man ful of pestilence loueth not hym that repreueth him; and he goith not to wyse men.
Spottaren likar ikkje at ein lastar honom, til vismenner gjeng han ikkje.
13 A ioiful herte makith glad the face; the spirit is cast doun in the morenyng of soule.
Gladværugt hjarta gjer andlitet ljost, men modet vert brote i hjartesorg.
14 The herte of a wijs man sekith techyng; and the mouth of foolis is fed with vnkunnyng.
Vitug manns hjarta søkjer kunnskap, men dåremunn fer berre med narreskap.
15 Alle the daies of a pore man ben yuele; a sikir soule is a contynuel feeste.
Alle ein armings dagar er vonde, men den glade i hjarta hev gjestebod alltid.
16 Betere is a litil with the drede of the Lord, than many tresouris and vnfillable.
Betre er lite med otte for Herren enn eigedom stor med uro attåt.
17 It is betere to be clepid to wortis with charite, than with hatrede to a calf maad fat.
Betre ei nista av kål med kjærleik til enn gjødde uksen med hat attåt.
18 A wrathful man reisith chidyngis; he that is pacient, swagith chidyngis reisid.
Brålyndt mann valdar trætta, men den toluge stiller kiv.
19 The weie of slow men is an hegge of thornes; the weie of iust men is with out hirtyng.
Vegen for letingen er som eit klungergjerde, men stigen er brøytt for dei ærlege.
20 A wise sone makith glad the fadir; and a fonned man dispisith his modir.
Ein vis son gjer far sin gleda, men eit dårlegt menneskje vanvyrder mor si.
21 Foli is ioye to a fool; and a prudent man schal dresse hise steppis.
Dårskap er gleda for vitlaus mann, men ein vitug mann gjeng beint fram.
22 Thouytis ben distried, where no counsel is; but where many counseleris ben, tho ben confermyd.
Råder vert til inkjes utan rådleggjing, men med mange rådgjevarar kjem dei i stand.
23 A man is glad in the sentence of his mouth; and a couenable word is best.
Mannen gled seg når munnen kann svara, og eit ord i rette tid, kor godt det er!
Den vituge gjeng livsens veg uppetter, for han vil sleppa burt frå helheimen der nede. (Sheol h7585)
25 The Lord schal distrie the hows of proude men; and he schal make stidefast the coostis of a widewe.
Herren riv huset ned for dei ovmodige, men for enkja let han merkesteinen standa.
26 Iuele thouytis is abhomynacioun of the Lord; and a cleene word moost fair schal be maad stidfast of hym.
Vonde tankar er ei gruv for Herren, men milde ord er reine.
27 He that sueth aueryce, disturblith his hous; but he that hatith yiftis schal lyue. Synnes ben purgid bi merci and feith; ech man bowith awei fro yuel bi the drede of the Lord.
Den vinnekjære fær sitt hus i ulag, men den som hatar mutor, han skal liva.
28 The soule of a iust man bithenkith obedience; the mouth of wickid men is ful of yuelis.
Rettferdig tenkjer i sitt hjarta korleis han skal svara, men gudlause let vondskap gøysa ut or munnen.
29 The Lord is fer fro wickid men; and he schal here the preyers of iust men.
Langt er Herren burte frå dei gudlause, men bøni frå rettferdige han høyrer.
30 The liyt of iyen makith glad the soule; good fame makith fat the boonys.
Ljos i augo hjarta gled, tidend god gjev merg i beini.
31 The eere that herith the blamyngis of lijf, schal dwelle in the myddis of wise men.
Det øyra som høyrer på rettleiding til livet, held seg gjerne med vismenn i lag.
32 He that castith awei chastisyng, dispisith his soule; but he that assentith to blamyngis, is pesible holdere of the herte.
Den som vandar age, vanvyrder si sjæl, den som høyrer på rettleiding, vinn seg vit.
33 The drede of the Lord is teching of wisdom; and mekenesse goith bifore glorie.
Otte for Herren er age til visdom, og fyre æra gjeng andmykt.
