Proverbs 11
1 A gileful balaunce is abhominacioun anentis God; and an euene weiyte is his wille.
Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
2 Where pride is, there also dispising schal be; but where meeknesse is, there also is wisdom.
Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
3 The simplenesse of iust men schal dresse hem; and the disseyuyng of weiward men schal destrie hem.
Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
4 Richessis schulen not profite in the dai of veniaunce; but riytfulnesse schal delyuere fro deth.
Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
5 The riytfulnesse of a simple man schal dresse his weie; and a wickid man schal falle in his wickidnesse.
Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
6 The riytfulnesse of riytful men schal delyuere hem; and wickid men schulen be takun in her aspiyngis.
Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
7 Whanne a wickid man is deed, noon hope schal be ferther; and abidyng of bisy men schal perische.
Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
8 A iust man is delyuered from angwisch; and a wickid man schal be youun for hym.
Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
9 A feynere bi mouth disseyueth his freend; but iust men schulen be deliuered bi kunnyng.
Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
10 A citee schal be enhaunsid in the goodis of iust men; and preysyng schal be in the perdicioun of wickid men.
Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
11 A citee schal be enhaunsid bi blessing of iust men; and it schal be distried bi the mouth of wickid men.
Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
12 He that dispisith his freend, is nedi in herte; but a prudent man schal be stille.
Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
13 He that goith gilefuli, schewith priuetees; but he that is feithful, helith the priuetee of a freend.
Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
14 Where a gouernour is not, the puple schal falle; but helthe `of the puple is, where ben many counsels.
Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
15 He that makith feith for a straunger, schal be turmentid with yuel; but he that eschewith snaris, schal be sikur.
Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
16 A graciouse womman schal fynde glorie; and stronge men schulen haue richessis.
Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
17 A merciful man doith wel to his soule; but he that is cruel, castith awei, yhe, kynnesmen.
Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
18 A wickid man makith vnstable werk; but feithful mede is to hym, that sowith riytfulnesse.
Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
19 Merci schal make redi lijf; and the suyng of yuels `schal make redi deth.
Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
20 A schrewid herte is abhomynable to the Lord; and his wille is in hem, that goen symply.
Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
21 Thouy hond be in the hond, an yuel man schal not be innocent; but the seed of iust men schal be sauyd.
Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
22 A goldun `sercle, ether ryng, in the `nose thrillis of a sowe, a womman fair and fool.
Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
23 The desir of iust men is al good; abiding of wickid men is woodnesse.
Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
24 Sum men departen her owne thingis, and ben maad richere; other men rauyschen thingis, that ben not hern, and ben euere in nedynesse.
Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
25 A soule that blessith, schal be maad fat; and he that fillith, schal be fillid also.
Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
26 He that hidith wheete `in tyme, schal be cursid among the puplis; but blessyng schal come on the heed of silleris.
Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
27 Wel he risith eerli, that sekith good thingis; but he that is a serchere of yuels, schal be oppressid of tho.
Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
28 He that tristith in hise richessis, schal falle; but iust men schulen buriowne as a greene leef.
Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
29 He that disturblith his hows, schal haue wyndis in possessioun; and he that is a fool, schal serue a wijs man.
Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
30 The fruyt of a riytful man is the tre of lijf; and he that takith soulis, is a wijs man.
Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
31 If a iust man receyueth in erthe, how miche more an vnfeithful man, and synnere.
Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!
