Luke 18
1 And he seide to hem also a parable, that it bihoueth to preye euer more, and not faile;
Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
2 and seide, There was a iuge in a citee, that dredde not God, nether schamede of men.
Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
3 And a widowe was in that citee, and sche cam to hym, and seide, Venge me of myn aduersarie;
Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
4 and he wolde not longe tyme. But aftir these thingis he seide with ynne hym silf, Thouy Y drede not God, and schame not of man,
Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
5 netheles for this widewe is heuy to me, Y schal venge hir; lest at the laste sche comynge condempne me.
vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
6 And the Lord seide, Here ye, what the domesman of wickidnesse seith;
Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
7 and whether God schal not do veniaunce of hise chosun, criynge to hym dai and nyyt, and schal haue pacience in hem?
Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
8 Sotheli Y seie to you, for soone he schal do veniaunce of hem. Netheles gessist thou, that mannus sone comynge schal fynde feith in erthe?
Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
9 And he seide also to sum men, that tristiden in hem silf, as thei weren riytful, and dispiseden othere, this parable,
Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
10 seiynge, Twei men wenten vp in to the temple to preye; the toon a Farisee, and the tother a pupplican.
To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
11 And the Farisee stood, and preiede bi hym silf these thingis, and seide, God, Y do thankyngis to thee, for Y am not as other men, raueinouris, vniust, auoutreris, as also this pupplican;
Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
12 Y faste twies in the woke, Y yyue tithis of alle thingis that Y haue in possessioun.
Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
13 And the pupplican stood afer, and wolde nether reise hise iyen to heuene, but smoot his brest, and seide, God be merciful to me, synnere.
Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
14 Treuli Y seie to you, this yede doun in to his hous, and was iustified fro the other. For ech that enhaunsith hym, schal be maad low, and he that mekith hym, schal be enhaunsid.
Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
15 And thei brouyten to hym yonge children, that he schulde touche hem; and whanne the disciplis saien this thing, thei blameden hem.
De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
16 But Jhesus clepide togider hem, and seide, Suffre ye children to come to me, and nyle ye forbede hem, for of siche is the kyngdom of heuenes.
Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
17 Treuli Y seie to you, who euer schal not take the kyngdom of God as a child, he schal not entre in to it.
Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
18 And a prince axide hym, and seide, Goode maister, in what thing doynge schal Y weilde euerlastynge lijf? (aiōnios g166)
Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? (aiōnios g166)
19 And Jhesus seide to hym, What seist thou me good? No man is good, but God aloone.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
20 Thou knowist the comaundementis, Thou schalt not sle, Thou schalt not do letcherie, Thou schalt not do theft, Thou schalt not seie fals witnessyng, Worschipe thi fadir and thi modir.
Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
21 Which seide, Y haue kept alle these thingis fro my yongthe.
Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
22 And whanne this thing was herd, Jhesus seide to hym, Yit o thing failith `to thee; sille thou alle thingis that thou hast, and yyue to pore men, and thou schalt haue tresour in heuene; and come, and sue thou me.
Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
23 Whanne these thingis weren herd, he was soreful, for he was ful ryche.
Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
24 And Jhesus seynge hym maad sorie, seide, How hard thei that han money schulen entre in to the kyngdom of God;
Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
25 for it is liyter a camel to passe thorou a nedlis iye, than a riche man to entre in to the kyngdom of God.
For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
26 And thei that herden these thingis seiden, Who may be maad saaf?
Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
27 And he seide to hem, Tho thingis that ben impossible anentis men, ben possible anentis God.
Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
28 But Petir seide, Lo! we han left alle thingis, and han sued thee.
Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
29 And he seide to hym, Treuli Y seie to you, there is no man that schal forsake hous, or fadir, modir, or britheren, or wijf, or children, or feeldis, for the rewme of God,
Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
31 And Jhesus took hise twelue disciplis, and seide to hem, Lo! we gon vp to Jerusalem, and alle thingis schulen be endid, that ben writun bi the prophetis of mannus sone.
Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
32 For he schal be bitraied to hethen men, and he schal be scorned, and scourgid, and bispat;
For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
33 and aftir that thei han scourgid, thei schulen sle hym, and the thridde dai he schal rise ayen.
og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
34 And thei vndurstoden no thing of these; and this word was hid fro hem, and thei vndurstoden not tho thingis that weren seid.
Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
35 But it was don, whanne Jhesus cam nyy to Jerico, a blynde man sat bisidis the weie, and beggide.
Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
36 And whanne he herde the puple passynge, he axide, what this was.
Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
37 And thei seiden to hym, that Jhesus of Nazareth passide.
De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
38 And he criede, and seide, Jhesu, the sone of Dauyd, haue mercy on me.
Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
39 And thei that wenten bifor blamyden hym, that he schulde be stille; but he criede myche the more, Thou sone of Dauid, haue mercy on me.
Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
40 And Jhesus stood, and comaundide hym to be brouyt forth to hym. And whanne he cam nyy, he axide hym,
Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
41 and seide, What wolt thou that Y schal do to thee? And he seide, Lord, that Y se.
Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
42 And Jhesus seide to hym, Biholde; thi feith hath maad thee saaf.
Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
43 And anoon he say, and suede hym, and magnyfiede God. And al the puple, as it say, yaf heriyng to God.
Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
