Job 9
1 Joob answeride, and seide, Verili Y woot, that it is so,
Da tok Job til orde og sa:
2 and that a man comparisound to God schal not be maad iust.
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
3 If he wole stryue with God, he may not answere to God oon for a thousynde.
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
4 He is wiys in herte, and strong in myyt; who ayenstood hym, and hadde pees?
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
5 Which bar hillis fro o place to anothir, and thei wisten not; whiche he distriede in his strong veniaunce.
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
6 Which stirith the erthe fro his place, and the pilers therof schulen `be schakun togidere.
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
7 Which comaundith to the sunne, and it risith not; and he closith the sterris, as vndur a signet.
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
8 Which aloone stretchith forth heuenes, and goith on the wawis of the see.
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
9 Which makith Ariture, and Orionas, and Hiadas, `that is, seuene sterris, and the innere thingis of the south.
som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
10 Which makith grete thingis, and that moun not be souyt out, and wondurful thingis, of whiche is noon noumbre.
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
11 If he cometh to me, `that is, bi his grace, Y schal not se hym; if he goith awey, `that is, in withdrawynge his grace, Y schal not vndurstonde.
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
12 If he axith sodeynli, who schal answere to hym? ethir who may seie to hym, Whi doist thou so?
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
13 `God is he, whos wraththe no man may withstonde; and vndur whom thei ben bowid, that beren the world.
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
14 Hou greet am Y, that Y answere to hym, and speke bi my wordis with hym?
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
15 Which also schal not answere, thouy Y haue ony thing iust; but Y schal biseche my iuge.
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
16 And whanne he hath herd me inwardli clepynge, Y bileue not, that he hath herd my vois.
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
17 For in a whirlewynd he schal al to-breke me, and he schal multiplie my woundis, yhe, without cause.
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
18 He grauntith not, that my spirit haue reste, and he fillith me with bittirnesses.
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
19 If strengthe is souyt, `he is moost strong; if equyte of doom is souyt, no man dar yelde witnessynge for me.
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
20 If Y wole make me iust, my mouth schal dampne me; if Y schal schewe me innocent, he schal preue me a schrewe.
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
21 Yhe, thouy Y am symple, my soule schal not knowe this same thing; and it schal anoye me of my lijf.
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
22 O thing is, which Y spak, he schal waste `bi deth also the innocent and wickid man.
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
23 If he betith, sle he onys, and leiye he not of the peynes of innocent men.
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
24 The erthe is youun in to the hondis of the wickid; he hilith the face of iugis; that if he is not, who therfor is?
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
25 Mi daies weren swiftere than a corour; thei fledden, and sien not good.
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
26 Thei passiden as schippis berynge applis, as an egle fleynge to mete.
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
27 Whanne Y seie, Y schal not speke so; Y chaunge my face, and Y am turmentid with sorewe.
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
28 Y drede alle my werkis, witynge that thou `woldist not spare the trespassour.
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
29 Sotheli if Y am also thus wickid, whi haue Y trauelid in veyn?
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
30 Thouy Y am waischun as with watris of snow, and thouy myn hondis schynen as moost cleene,
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
31 netheles thou schalt dippe me in filthis, and my clothis, `that is, werkis, schulen holde me abhomynable.
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
32 Trewli Y schal not answere a man, which is lijk me; nether that may be herd euenli with me in doom.
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
33 `Noon is, that may repreue euer eithir, and sette his hond in bothe.
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
34 Do he awei his yerde fro me, and his drede make not me aferd.
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
35 Y schal speke, and Y schal not drede hym; for Y may not answere dredynge.
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
