Job 35

1 Therfor Helyu spak eft these thingis, Whethir thi thouyt semeth euene,

Og Elihu tok atter til orde og sa:

2 `ether riytful, to thee, that thou schuldist seie, Y am riytfulere than God?

Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,

3 For thou seidist, That, that is good, plesith not thee; ethir what profitith it to thee, if Y do synne?

at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?

4 Therfor Y schal answere to thi wordis, and to thi frendis with thee.

Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.

5 Se thou, and biholde heuene, and biholde thou the eir, that God is hiyere than thou.

Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!

6 If thou synnest `ayens hym, what schalt thou anoye hym? and if thi wickidnessis ben multiplied, what schalt thou do ayens hym?

Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?

7 Certis if thou doist iustli, what schalt thou yyue to hym; ether what schal he take of thin hond?

Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?

8 Thi wickidnesse schal anoie a man, which is lijk thee; and thi riytfulnesse schal helpe the sone of a man.

Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.

9 Thei schulen cry for the multitude of fals chalengeris, and thei schulen weile for the violence of the arm of tirauntis.

Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.

10 And Joob seide not, Where is God, that made me, and that yaf songis in the nyyt?

Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten,

11 Which God techith vs aboue the beestis of erthe, and he schal teche vs aboue the briddis of heuene.

han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?

12 There thei schulen crye, and God schal not here, for the pride of yuele men.

Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.

13 For God schal not here with out cause, and Almyyti God schal biholde the causis of ech man.

Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.

14 Yhe, whanne thou seist, He biholdith not; be thou demed bifor hym, and abide thou hym.

Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.

15 For now he bryngith not in his strong veniaunce, nether vengith `greetli felonye.

Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.

16 Therfor Joob openith his mouth in veyn, and multiplieth wordis with out kunnyng.

Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.