Job 33
1 Therfor, Joob, here thou my spechis, and herkene alle my wordis.
Men høyr no, Job, på talen min, lyd vel på alle mine ord!
2 Lo! Y haue openyd my mouth, my tunge schal speke in my chekis.
Sjå eg hev opna mine lippor, og tunga talar i min munn.
3 Of symple herte ben my wordis, and my lippis schulen speke clene sentence.
Frå ærlegt hjarta kjem min tale, rein kunnskap lipporne ber fram.
4 The spirit of God made me, and the brething of Almyyti God quykenyde me.
Guds ånd er det som meg hev skapt, og Allvalds ande gjev meg liv.
5 If thou maist, answere thou to me, and stoonde thou ayens my face.
Um du det kann, so gjev meg svar! Væpna deg mot meg, og stig fram!
6 Lo! God made me as and thee; and also Y am formyd of the same cley.
Eg er din likemann for Gud, eg og av leiret forma er.
7 Netheles my myracle make thee not afeerd, and myn eloquence be not greuouse to thee.
Du tarv’kje vera rædd for meg, min trykk skal ikkje tyngja deg.
8 Therfor thou seidist in myn eeris, and Y herde the vois of thi wordis;
Men du hev sagt for øyro mine - eg høyrde ljoden av ditt ord -:
9 Y am cleene, and with out gilt, and vnwemmed, and wickidnesse is not in me.
«Eg skuldfri er og utan synd, eg flekkfri er og utan skuld;
10 `For God foond querels in me, therfor he demyde me enemy to hym silf.
men han fører uvensgrunnar mot meg og held meg for sin fiendsmann;
11 He hath set my feet in a stok; he kepte alle my pathis.
han legg i stokken mine føter og vaktar alle mine vegar.»
12 Therfor this thing it is, in which thou art not maad iust; Y schal answere to thee, that God is more than man.
Men du hev urett, svarar eg; Gud større er enn menneskja.
13 Thou stryuest ayenus God, that not at alle wordis he answeride to thee.
Men kvifor vil du klaga på han: Han aldri svarar i sin sak?
14 God spekith onys, and the secounde tyme he rehersith not the same thing.
På eit vis talar Gud, ja tvo, um enn dei ikkje agtar på det.
15 God spekith bi a dreem in the visioun of nyyt, whanne sleep fallith on men, and thei slepen in the bed.
I draumar og i syn ved natt, når tunge svevnen fell på folk, når dei på lægjet ligg og blundar,
16 Thanne he openith the eeris of men, and he techith hem, `and techith prudence;
då let han øyro upp på folk, og innsiglar åtvaring til deim,
17 that he turne awei a man fro these thingis whiche he made, and delyuere hym fro pride; delyuerynge his soule fro corrupcioun,
for burt frå synd å driva mannen, og rydja ovmod ut or honom
18 and his lijf, that it go not in to swerd.
og berga sjæli hans frå gravi og livet hans frå spjotodd-daude.
19 Also God blameth a synnere bi sorewe in the bed, and makith alle the boonys of hym `to fade.
Han tuktast og med sjukelægje, med stendig uro inn til beini,
20 Breed is maad abhomynable to hym in his lijf, and mete desirable `bifor to his soule.
hans liv fær mothug imot brød, og sjæli hans mot lostemat.
21 His fleisch schal faile for rot, and hise boonys, that weren hilid, schulen be maad nakid.
Hans misser holdet, vert usjåleg, og beini morknar, syner ikkje,
22 His soule schal neiye to corrupcioun, and his lijf to thingis `bryngynge deeth.
og sjæli ned mot gravi lutar, hans liv mot daude-englarne.
23 If an aungel, oon of a thousynde, is spekynge for hym, that he telle the equyte of man, God schal haue mercy on hym,
Er det då yver han ein engel, ein millommann, ein utav tusund, som lærer mannen um hans plikt,
24 and schal seie, Delyuere thou hym, that he go not doun in to corrupcioun; Y haue founde in what thing Y schal do merci to hym.
Han ynkast yver han og segjer: «Frels honom frå i grav å ganga! Eg hev ei løysepening funne.»
25 His fleisch is wastid of turmentis; turne he ayen to the daies of his yonge wexynge age.
Hans likam skal av helsa bløma, sin ungdom skal han atter få.
26 He schal biseche God, and he schal be quemeful to hym; and he schal se his face in hertly ioye, and he schal yelde to man his riytfulnesse.
Han bed til Gud og nåde fær, so han hans åsyn ser med jubel. Og so fær mannen att si rettferd.
27 He schal biholde men, and he schal seie, Y haue synned, and verili Y haue trespassid; and Y haue not resseyued, as Y was worthi.
Han syng for folk og segjer so: «Eg synda hev og krenkt det rette, men hev’kje fenge lika for det;
28 For he delyueride his soule, that it schulde not go in to perischyng, but that he lyuynge schulde se liyt.
mi sjæl frå gravi berga han, med gleda fær eg ljoset sjå.»
29 Lo! God worchith alle these thingis in thre tymes bi alle men;
Og sjå: alt dette gjerer Gud tvo gonger, ja tri gong’ mot mannen,
30 that he ayen clepe her soulis fro corrupcioun, and liytne in the liyt of lyuynge men.
og ber hans sjæl frå gravi burt, so livsens ljos kann lysa for han.
31 Thou, Joob, perseyue, and here me, and be thou stille, the while Y speke.
So gjev no gaum og høyr meg, Job, ver tagall du, so eg kann tala!
32 Sotheli if thou hast what thou schalt speke, answere thou to me, speke thou; for Y wole, that thou appere iust.
Um du hev ord, so gjev meg svar! Tala, eg gjev deg gjerne rett.
33 That if thou hast not, here thou me; be thou stille, and Y schal teche thee wisdom.
I anna fall so høyr på meg, teg medan eg deg visdom lærer!»
