Job 24
1 Tymes ben not hid fro Almyyti God; sotheli thei that knowen hym, knowen not hise daies.
Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
2 Othere men turneden ouer the termes of neiyboris eritage, thei token awei flockis, and fedden tho.
Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
3 Thei driueden awei the asse of fadirlesse children, and token awei the cow of a widewe for a wed.
Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
4 Thei distrieden the weie of pore men, and thei oppressiden togidere the mylde men of erthe.
Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
5 Othere men as wielde assis in deseert goon out to her werk; and thei waken to prey, and bifor maken redy breed to her children.
Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
6 Thei kitten doun a feeld not hern, and thei gaderen grapis of his vyner, whom thei han oppressid bi violence.
På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
7 Thei leeuen men nakid, and taken awei the clothis, to whiche men is noon hiling in coold;
Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
8 whiche men the reynes of munteyns weeten, and thei han noon hilyng, and biclippen stoonys.
Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
9 Thei diden violence, and robbiden fadirles and modirles children; and thei spuyliden, `ether robbiden, the comynte of pore men.
Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
10 Thei token awey eeris of corn fro nakid men, and goynge with out cloth, and fro hungry men.
Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
11 Thei weren hid in myddai among the heepis of tho men, that thirsten, whanne the presses ben trodun.
Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
12 Thei maden men of citees to weile, and the soulis of woundid men schulen crye; and God suffrith it not to go awei vnpunyschid.
Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
13 Thei weren rebel to liyt; thei knewen not the weyes therof, nether thei turneden ayen bi the pathis therof.
Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
14 A mansleere risith ful eerli, and sleeth a nedi man, and a pore man; sotheli bi nyyt he schal be as a nyyt theef.
Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
15 The iye of avouter kepith derknesse, and seith, An yye schal not se me; and he schal hile his face.
Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
16 Thei mynen housis in derknessis, as thei seiden togidere to hem silf in the dai; and thei knewen not liyt.
I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
17 If the morewtid apperith sudeynli, thei demen the schadewe of deth; and so thei goon in derknessis as in liyt.
For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
18 He is vnstablere than the face of the water; his part in erthe be cursid, and go he not bi the weie of vyneris.
Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
19 Passe he to ful greet heete fro the watris of snowis, and the synne of hym `til to hellis. (Sheol h7585)
Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder. (Sheol h7585)
20 Merci foryete hym; his swetnesse be a worm; be he not in mynde, but be he al to-brokun as `a tre vnfruytful.
Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
21 For he fedde the bareyn, and hir that childith not, and he dide not wel to the widewe.
Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
22 He drow doun stronge men in his strengthe; and whanne he stondith in `greet state, he schal not bileue to his lijf.
Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
23 God yaf to hym place of penaunce, and he mysusith that in to pride; for the iyen of God ben in the weies of that man.
Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
24 Thei ben reisid at a litil, and thei schulen not stonde; and thei schulen be maad low as alle thingis, and thei schulen be takun awei; and as the hyynessis of eeris of corn thei schulen be al to-brokun.
De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
25 That if it is not so, who may repreue me, that Y liede, and putte my wordis bifor God?
Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
