Isaiah 62
1 For Sion Y schal not be stille, and for Jerusalem Y schal not reste, til the iust man therof go out as schynyng, and the sauyour therof be teendid as a laumpe.
For Sions skuld vil eg ikkje tegja; for Jerusalems skuld vil eg ei vera still, fyrr hennar rettferd kjem fram som solskin og hennar frelsa som brennande kyndel.
2 And hethene men schulen se thi iust man, and alle kyngis schulen se thi noble man; and a newe name, which the mouth of the Lord nemyde, schal be clepid to thee.
Og folki skal sjå di rettferd og alle kongar din herlegdom, dei skal kalla deg med eit nytt namn, som Herrens munn skal nemna.
3 And thou schalt be a coroun of glorie in the hond of the Lord, and a diademe of the rewme in the hond of thi God.
Du skal vera ei herleg krans i handi åt Herren, ei kongekruna i handi åt din Gud.
4 Thou schalt no more be clepid forsakun, and thi lond schal no more be clepid desolat; but thou schalt be clepid My wille in that, and thi lond schal be enhabitid; for it plesid the Lord in thee, and thi lond schal be enhabited.
Du skal ikkje heita «den forlatne» lenger, og ditt land ikkje heita «øydeland», men du skal heita «ho eg hev huglagt», og landet ditt «egtevivet»; for Herren hev hugnad i deg, og landet ditt skal verta egtevigt.
5 For a yong man schal dwelle with a virgyn, and thi sones schulen dwelle in thee; and the spouse schal haue ioie on the spousesse, and thi God schal haue ioie on thee.
Som ein ungdom giftar ei gjenta, so skal dine søner deg gifta, og som brudgomen gled seg i bruri, skal din Gud gleda seg i deg.
6 Jerusalem, Y haue ordeyned keperis on thi wallis, al dai and al niyt with outen ende thei schulen not be stille. Ye that thenken on the Lord, be not stille,
På murarne dine, Jerusalem, hev eg vaktmenner sett; heile dagen og heile natti skal dei aldri tegja. De som maner på Herren, unn dykk ingi ro!
7 and yyue ye not silence to him, til he stablische, and til he sette Jerusalem `preisyng in erthe.
Og gjev ikkje honom ro fyrr han grunnar Jerusalem og let det verta til emne for lovsong på jordi!
8 The Lord swoor in his riyt hond and in the arm of his strengthe, Y schal no more yyue thi wheete mete to thin enemyes, and alien sones schulen not drynke thi wyn, in which thou hast trauelid.
Herren hev svore ved si høgre hand og ved sin velduge arm: Eg skal ikkje lenger gjeva ditt korn til føda for fiendarn’ dine, og ei skal utlendingar drikka di saft, som du hev havt møda med;
9 For thei that schulen gadere it togidere, schulen ete it, and schulen herie the Lord; and thei that beren it togidere, schulen drynke in myn hooli hallis.
nei, dei som hausta, skal eta og prisa Herren, og dei som sankar druvorne, skal drikka i mine heilage tun.
10 Passe ye, passe ye bi the yatis; make ye redi weie to the puple, make ye a playn path; and chese ye stoonys, and reise ye a signe to puplis.
Drag ut, drag ut gjenom portarne, ryd vegen for folket, brøyt, brøyt brauti, reinsa burt steinen, lyft eit merke upp yver folki!
11 Lo! the Lord made herd in the laste partis of the erthe. Seie ye to the douytir of Sion, Lo! thi sauyour cometh; lo! his meede is with hym, and his werk is bifore hym.
Høyr, Herren let det ljoma til heimsens ende: Seg til Sions dotter: Sjå, di frelsa kjem! Sjå, si løn hev han med seg, og hans vederlag gjeng fyre honom.
12 And thei schulen clepe hem the hooli puple, ayenbouyt of the Lord. Forsothe thou schalt be clepid a citee souyt, and not forsakun.
Og dei skal kallast «det heilage folket», «Herrens løyste»; og du sjølv skal heita «den søkte», «byen som ikkje er aud».
