Isaiah 15
1 The birthun of Moab. For Ar was destried in niyt, Moab was stille; for the wal was distried in the niyt, Moab was stille.
Framsegn um Moab. Ja, på ei natt vert Ar-Moab øydelagt og gjort ende på! ja, på ei natt vert Kir-Moab øydelagt og gjort ende på.
2 The kingis hous, and Dybon stieden to hiy places, in to weilyng; on Nabo, and on Medaba Moab schal yelle. In alle hedis therof schal be ballidnesse, and ech beerd schal be schauun.
Dei stig upp til huset og til Dibon på haugarne og vil gråta; Moab jamrar seg på Nebo og Medeba. Kvart hovud er snaudt, kvart skjegg avraka.
3 In the meetyng of thre weies therof thei ben gird in a sak, alle yellyng on the housis therof and in the stretis therof; it schal go doun in to wepyng.
På gatorne sveiper dei sekk um seg, på tak og på torg jamrar deim alle, tårorne fløymer.
4 Esebon schal crie, and Eleale, the vois of hem is herd `til to Jasa; on this thing the redi men of Moab schulen yelle, the soule therof schal yelle to it silf.
Hesbon og El’ale klagar høgmælt, so det høyrest radt til Jahas. Difor jamrar og hermennerne åt Moab seg! hans sjæl skjelv i honom.
5 Myn herte schal crie to Moab, the barris therof `til to Segor, a cow calf of thre yeer. For whi a wepere schal stie bi the stiyng of Luith, and in the weie of Oronaym thei schulen reise cry of sorewe.
Hjarta mitt klagar yver Moab, for rømingarne hans flyr radt til Soar, til Triårs-kviga; gråtande gjeng dei upp stigen til Luhit, og på vegen til Horonajim jamrar dei høgt yver øydeleggjingi.
6 For whi the watris of Nemrym schulen be forsakun; for the eerbe dried up, buriownyng failide, al grenenesse perischide.
Ja, Nimrimsvatni vert øydemarker, graset turkast upp, brodden visnar, eit grønt strå er ikkje meir å sjå.
7 Bi the greetnesse of werk, and the visityng of hem, to the stronde of salewis thei schulen lede hem.
Difor ber dei det som dei hev drege saman, sitt uppsparde gods, yver Vierbekken.
8 For whi cry cumpasside the ende of Moab; `til to Galym the yellyng therof, and the cry therof `til to the pit of Helym.
Ja, klageropi gjeng yver alt Moabs land; til Eglajim når deira våling, og til Be’er-Elim når deira våling.
9 For the watris of Dibon ben fillid with blood; for Y schal sette encreessyngis on Dibon, to tho men of Moab that fledden fro the lioun, and to the relifs of the lond.
For Dimonsvatnet er fullt av blod. Og endå meir let eg koma yver Dimon: ei løva yver deim som er berga av Moab, yver leivningen i landet.
