Isaiah 12

1 And thou schalt seie in that dai, Lord, Y schal knouleche to thee, for thou were wrooth to me; thi strong venieaunce is turned, and thou hast coumfortid me.

På den dagen skal du segja: «Eg takkar deg, Herre, for du var vreid på meg, men vreiden din kvarv, og du trøysta meg!

2 Lo! God is my sauyour, Y schal do feithfuli, and Y schal not drede. For whi the Lord is my strengthe and my preysyng, and he is maad to me in to helthe.

Sjå, Gud er mi frelsa, eg er trygg og ottast ikkje; for Herren, Herren er min styrke og min lovsong, og han vart meg til frelsa.»

3 Ye schulen drawe watris with ioie of the wellis of the sauyour.

Og med fagnad skal de ausa vatn or frelse-kjeldorne!

4 And ye schulen seie in that dai, Knouleche ye to the Lord, and clepe ye his name in to help; make ye knowun hise fyndyngis among puplis; haue ye mynde, that his name is hiy.

Og de skal segja på den dagen: «Takka Herren, kalla på hans namn, kunngjer bland folki hans verk, fortel at hans namn er høgt!

5 Synge ye to the Lord, for he hath do worschipfuli; telle ye this in al erthe.

Syng lov for Herren, for storverk hev han gjort! Lat heile verdi få vita det!

6 Thou dwellyng of Syon, make ful out ioie, and preise; for whi the hooli of Israel is greet in the myddis of thee.

Ropa av frygd og fagnad, de som bur på Sion! For stor er Israels Heilage hjå dykk!»