Genesis 11
1 Forsothe the lond was of o langage, and of the same speche.
Og heile verdi hadde eitt tungemål og same ordi.
2 And whanne thei yeden forth fro the eest, thei fonden a feeld in the lond of Sennaar, and dwelliden ther ynne.
Og det bar so til, då dei for austigjenom, at dei fann ei slette i Sinearlandet, og der slo dei seg ned.
3 And oon seide to his neiybore, Come ye, and make we tiel stonys, and bake we tho with fier; and thei hadden tiel for stonus, and pitche for morter;
Og dei sagde seg imillom: «Kom, lat oss gjera tigl og brenna det vel!» Og so bruka dei tiglet til murstein, og i staden for kalk bruka dei jordbik.
4 and seiden, Come ye, and make we to vs a citee and tour, whos hiynesse stretche `til to heuene; and make we solempne oure name bifor that we be departid in to alle londis.
So sagde dei: «Kom, lat oss byggja oss ein by, med eit tårn som når upp i himmelen, og gjera oss namngjetne, so me ikkje vert spreidde utyver all jordi!»
5 Forsothe the Lord cam down to se the citee and tour, which the sones of Adam bildiden.
Då steig Herren ned og vilde sjå byen og tårnet som manneborni bygde.
6 And he seide, Lo! the puple is oon, and o langage is to alle, and thei han bigunne to make this, nethir thei schulen ceesse of her thouytis, til thei fillen tho in werk; therfor come ye, go we doun,
Og Herren sagde: «Sjå dei er eitt folk, og alle hev dei eit tungemål, og dette er det fyrste dei tek seg fyre! No vert ikkje noko umogelegt for deim, kva dei so finn på å gjera.
7 and scheende we there the tunge of hem, that ech man here not the voys of his neiybore.
Lat oss då stiga ned der og vildra målet deira, so den eine ikkje skynar kva den andre segjer.»
8 And so the Lord departide hem fro that place in to alle londis; and thei cessiden to bielde a cytee.
So spreidde Herren deim derifrå ut yver heile jordi, og dei heldt upp å byggja på byen.
9 And therfor the name therof was clepid Babel, for the langage of al erthe was confoundide there; and fro thennus the Lord scaterede hem on the face of alle cuntrees.
Difor kallar dei den byen Babel; for der vildra Herren målet for heile verdi, og derifrå spreidde Herren deim ut yver all jordi.
10 These ben the generaciouns of Sem. Sem was of an hundrid yeer whanne he gendride Arfaxath, twey yeer aftir the greet flood.
Dette er soga um Sems-ætti: Då Sem var hundrad år gamall, fekk han sonen Arpaksad, tvo år etter storflodi.
11 And Sem lyuede aftir that he gendride Arfaxath fyue hundrid yeer, and gendride sones and douytris.
Og etter han hadde fenge Arpaksad, livde han endå i fem hundrad år, og fekk søner og døtter.
12 Forsothe Arfaxath lyuede fyue and thretti yeer, and gendride Sale;
Då Arpaksad var fem og tretti år gamall, fekk han sonen Salah.
13 and Arfaxath lyuede aftir that he gendride Sale thre hundride and thre yeer, and gendride sones and douytris.
Og etter han hadde fenge Salah, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
14 Also Sale lyuede thretti yeer, and gendride Heber;
Då Salah var tretti år gamall, fekk han sonen Eber.
15 and Sale lyuede after that he gendride Heber foure hundrid and thre yeer, and gendride sones and douytris.
Og etter han hadde fenge Eber, livde han endå fire hundrad og tri år, og fekk søner og døtter.
16 Sotheli Heber lyuede foure and thretti yeer, and gendride Falech;
Då Eber var fire og tretti år gamall, fekk han sonen Peleg.
17 and Heber lyuede aftir that he gendride Falech foure hundrid and thretti yeer, and gendride sones and douytris.
Og etter han hadde fenge Peleg, livde han endå fire hundrad og tretti år, og fekk søner og døtter.
18 Also Falech lyuede thretti yeer, and gendride Reu;
Då Peleg var tretti år gamall, fekk han sonen Re’u.
19 and Falech lyuede aftir that he gendride Reu two hundrid and nyne yeer, and gendride sones and douytris.
Og etter han hadde fenge Re’u, livde han endå tvo hundrad og ni år, og fekk søner og døtter.
20 And Reu lyuede two and thretti yeer, and gendride Saruch;
Då Re’u var tvo og tretti år gamall, fekk han sonen Serug.
21 and Reu lyuede aftir that he gendride Saruch two hundrid and seuene yeer, and gendride sones and douytris.
Og etter han hadde fenge Serug, livde han endå tvo hundrad og sju år, og fekk søner og døtter.
22 Sotheli Saruch lyuede thretti yeer, and gendride Nachor;
Då Serug var tretti år gamall, fekk han sonen Nahor.
23 and Saruch lyuede aftir that he gendride Nacor two hundrid yeer, and gendride sones and douytris.
Og etter han hadde fenge Nahor, livde han endå tvo hundrad år, og fekk søner og døtter.
24 Forsothe Nachor lyuede nyne and twenti yeer, and gendride Thare;
Då Nahor var ni og tjuge år gamall, fekk han sonen Tarah.
25 and Nachor lyuede after that he gendride Thare an hundrid and nynetene yeer, and gendride sones and douytris.
Og etter han hadde fenge Tarah, livde han endå hundrad og nittan år, og fekk søner og døtter.
26 And Thare lyuede seuenti yeer, and gendride Abram, and Nachor, and Aran.
Då Tarah hadde fyllt sytti år, fekk han sønerne Abram og Nahor og Haran.
27 Sotheli these ben the generaciouns of Thare. Thare gendride Abram, Nachor, and Aran. Forsothe Aran gendride Loth;
Dette er soga um Tarah og ætti hans: Tarah fekk sønerne Abram og Nahor og Haran. Og Haran fekk sonen Lot.
28 and Aran diede bifore Thare, his fadir, in the lond of his natiuite, in Vr of Caldeis.
Og Haran døydde for augo åt Tarah, far sin, i fødesheimen sin, i Ur i Kaldæa.
29 Forsothe Abram and Nachor weddiden wyues; the name of the wijf of Abram was Saray, and the name of the wiif of Nachor was Melcha, the douyter of Aran, fadir of Melcha and fadir of Jescha.
Og Abram og Nahor tok seg konor. Kona hans Abram heitte Saraj, og kona hans Nahor heitte Milka, og var dotter åt Haran, far åt Milka og Jiska.
30 Sotheli Saray was bareyn, and hadde no children.
Men Saraj var barnlaus; ho hadde aldri ått barn.
31 And so Thare took Abram, his sone, and Loth, the sone of Aran his sone, and Saray, his douyter in lawe, the wijf of Abram, his sone, and ledde hem out of Vr of Caldeis, that thei schulen go in to the lond of Chanaan; and thei camen `til to Aran, and dwelliden there.
Og Tarah tok med seg Abram, son sin, og Lot Haransson, soneson sin, og Saraj, sonekona si, kona hans Abram, og dei tok ut saman frå Ur i Kaldæa, og vilde fara til Kana’ans-land. Og dei kom til Kharan, og vart buande der.
32 And the daies of Thare weren maad two hundrid yeer and fyue, and he was deed in Aran.
Og dagarne hans Tarah vart tvo hundrad og fem år. So døydde Tarah i Kharan.
