Ezekiel 29

1 In the tenthe yeer, in the tweluethe monethe, in the firste dai of the monethe, the word of the Lord was maad to me, and he seide,

I det tiande året, den tolvte dagen i tiande månaden, kom Herrens ord til meg; han sagde:

2 Thou, sone of man, sette thi face ayens Farao, king of Egipt; and thou schalt profesie of hym, and of al Egipt.

Menneskjeson! Vend di åsyn mot Farao, kongen i Egyptarland, og spå mot honom og imot alt Egyptarland!

3 Speke thou, and thou schalt seie, The Lord God seith these thingis, Lo! Y to thee, thou Farao, kyng of Egipt, thou grete dragoun, that liggist in the myddis of thi floodis, and seist, The flood is myn, and Y made mysilf.

Tala og seg: So segjer Herren, Herren: Sjå, eg skal finna deg, Farao, egyptarkonge, du, den store draken som ligg midt uti elvarne sine, og som segjer: «Eg eig mi elv, og sjølv hev eg gjort henne.»

4 And Y schal sette a bridil in thi chekis, and Y schal glue the fischis of thi floodis to thi scalis; and Y schal drawe thee out of the myddis of thi floodis, and alle thi fischis schulen cleue to thi scalis.

Og eg vil setja krokar i kjakarne dine, og fiskarne i elvarne dine vil eg festa i reisti dine, so dreg eg deg upp utor elvarne dine med alle fiskarne i elvarne dine, dei som er feste i reisti dine.

5 And Y schal caste thee forth in to desert, and alle the fischis of thi flood; on the face of erthe thou schalt falle doun, thou schalt not be gaderid, nethir schalt be gaderid togidere; to the beestis of erthe, and to the volatilis of the eir Y yaf thee to be deuourid.

Og eg skal kasta deg ut i øydemarki, deg og kvar ein fisk i elvarne dine. På berre marki skal du falla; du skal ikkje verta uppteken, ikkje uppsamla, dyri på jordi og fuglarne under himmelen skal få deg til mat.

6 And alle the dwelleris of Egipt schulen knowe, that Y am the Lord. For that that thou were a staf of rehed to the hous of Israel, whanne thei token thee with hond,

Og alle som bur i Egyptarland, skal sanna at eg er Herren, for di at dei vart ein røyrstav åt Israels-lyden;

7 and thou were brokun, and to-rentist ech schuldre of hem, and whanne thei restiden on thee, thou were maad lesse, and thou hast discoumfortid alle the reynes of hem;

når dei grip um deg med handi, brotnar du og flengjer deim alle i herdi, og når dei styd seg på deg, ryk du i sund og fær deim alle til å sviga i lenderne.

8 therfor the Lord God seith these thingis, Lo! Y schal bringe a swerd on thee, and Y schal sle of thee man and beeste;

Difor, so segjer Herren, Herren: Sjå, eg let sverd koma yver deg, og eg vil rydja ut or deg folk og fe.

9 and the lond of Egipt schal be in to desert, and in to wildirnesse, and thei schulen wite, that Y am the Lord. For that that thou seidist, The flood is myn, and Y made it, therfor lo!

Og Egyptarlandet skal verta til audn og øyda - og dei skal sanna at eg er Herren - for di han sagde: «Elvi er mi, og eg sjølv hev gjort henne.»

10 Y to thee, and to thi floodis. And Y schal yyue `in to wildirnesses the lond of Egipt distried bi swerd, fro the tour of Sienes til to the termes of Ethiopie.

Difor, sjå, eg vil finna deg og elvarne dine, og eg vil gjera Egyptarlandet til øydemarker, ei audn lagd i øyde, frå Midgol til Syene og alt til landskilet mot Ætiopia.

11 The foot of man schal not passe bi it, nether the foot of beeste schal go in it, and it schal not be enhabitid in fourti yeer.

Igjenom det skal ikkje mannefot ganga, og fefot skal ikkje ganga gjenom det, og det skal vera ubygt i fyrti år.

12 And Y schal yyue the lond of Egipt forsakun, in the myddis of londis forsakun, and the citees therof in the myddis of a citee distried, and tho schulen be desolat bi fourti yeer. And Y schal scatere Egipcians in to naciouns, and Y schal wyndewe hem in to londis.

Og eg vil leggja Egyptarlandet i øyde midt ibland øydeland, og i byarne - midt ibland øydestader - skal det vera audt i fyrti år. Og eg vil spreida egyptarane millom folki og strå deim kringum i landi.

13 For the Lord God seith these thingis, After the ende of fourti yeer Y schal gadere togidere Egipt fro puplis, among whiche thei weren scaterid;

For so segjer Herren, Herren: Når fyrti år er lidne, vil eg samla egyptarane frå dei folkeslag som dei var spreidde.

14 and Y schal bringe ayen the caitifte of Egipte. And Y schal sette hem in the lond of Phatures, in the lond of her birthe; and thei schulen be there in to a meke rewme,

Og eg vil venda Egyptarlands lagnad og føra deim attende til Patroslandet, til det landet som dei er ætta ifrå, og der skal dei vera eit vesalt kongerike.

15 and among othere rewmes it schal be most low, and it schal no more be reisid ouer naciouns. And Y schal make hem lesse, that thei regne not on hethene men;

Det skal vera lægre enn andre kongerike og aldri meir hevja seg yver folki, og eg vil lata deim smogna i hop, so dei ikkje skal rikja yver folki.

16 and thei schulen no more be to the hous of Israel in trist, techinge wickidnesse, that thei fle, and sue hem; and thei schulen knowe, that Y am the Lord God.

Og aldri meir skal Israels-lyden der søkja seg livd og soleis minna meg um deira misgjerning, med di dei snur seg etter deim. Og dei skal sanna at eg er Herren, Herren.

17 And it was don in the seuene and twentithe yeer, in the firste monethe, in the firste dai of the monethe, the word of the Lord was maad to me,

So hende det i det sju og tjugande året, den fyrste dagen i fyrste månaden, at Herrens ord kom til meg; han sagde:

18 and he seide, Thou, sone of man, Nabugodonosor, kyng of Babiloyne, made his oost to serue bi greet seruyce ayens Tire; ech heed was maad ballid, and ech schuldir was maad bare of heer, and meede was not yoldun of Tire to hym, nether to his oost, for the seruyce bi which he seruede to me ayens it.

Menneskjeson! Nebukadressar, Babel-kongen, hev late heren sin stræva hardt mot Tyrus; kvart eit hovud er fleinskalla, og kvar ei herd avgnura. Men løn hev han og heren hans ikkje fenge av Tyrus for alt sitt stræv imot det.

19 Therfor the Lord God seith these thingis, Lo! Y schal yyue Nabugodonosor, kyng of Babiloyne, in the lond of Egipt, and he schal take the multitude therof; and he schal take in preye the clothis therof, and he schal rauysche the spuylis therof, and meede schal be to his oost,

Difor, so segjer Herren, Herren: Sjå, eg gjev Nebukadressar, Babel-kongen, Egyptarland, og han skal taka rikdomen der og rana ranet og hertaka herfanget, og det skal vera løn åt heren hans.

20 and to the werk for which he seruyde to me ayens it; and Y yaf the lond of Egipt to hym, for that that he trauelide to me, seith the Lord God.

Til løn åt honom for strævet gjev eg honom Egyptarland; for dei hev arbeidt for meg, segjer Herren, Herren.

21 In that dai an horn of the hous of Israel schal come forth, and Y schal yyue to thee an open mouth in the myddis of hem; and thei schulen wite, that Y am the Lord.

Den same dagen vil eg lata eit horn veksa upp åt Israels-lyden; og du skal få lata upp din munn midt ibland deim, og dei skal sanna at eg er Herren.