1 Chronicles 16
1 Therfor thei brouyten the arke of God, and settiden it in the myddis of the tabernacle, that Dauid hadde araied therto; and thei offriden brent sacrifices and pesible sacrifices bifor the Lord.
Då dei hadde ført Guds kista inn, sette dei henne i tjeldet som David hadde sett upp åt henne; deretter bar dei fram brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
2 And whanne Dauid offrynge brent sacrifices and pesible sacrifices hadde fillid, he blesside the puple in the name of the Lord;
Og då David hadde ofra brennofferet og takkofferet, velsigna han folket i Herrens namn.
3 and departide to alle to ech bi hym silf fro a man til to a womman o cake of breed, and a part of rostid fleisch of a bugle, and flour fried in oile.
Og til kvar og ein av alle israelitarne, både kar og kvinna, skifte han ut ein brødleiv, eit stykke kjøt og ei rosinkaka.
4 And he ordeynede bifor the arke of the Lord, of the Leuytis, that schulden mynystre, and haue mynde of the werkis of the Lord, and glorifie and preyse the Lord God of Israel;
Og han sette sume levitar til å gjera tenesta framfor Herrens kista, at dei skulde prisa, takka og lova Herren, Israels Gud.
5 `he ordeynede Asaph the prince, and Zacharie his secounde; forsothe `he ordeynede Jahiel, and Semiramoth, and Jahel, and Mathathie, and Eliab, and Banaye, and Obededom, and Jehiel, on the orguns, on the sautrie, and on the harpis; but he ordeynede Asaph to sowne with cymbalis;
Asaf var den fremste, og Zakarja næst etter honom, og so Je’iel, Semiramot, Jehiel og Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je’iel med harpor og cithrar, og Asaf skulde slå på cymblar.
6 sotheli he ordeynede Banaye and Aziel, preestis, bifor the arke of the boond of pees of the Lord, for to trumpe contynueli.
Men prestarne Benaja og Jahaziel skulde standa stendigt med trompetarne sine framfor Guds sambandskista.
7 In that dai Dauid made Asaph prince, and hise britheren, for to knowleche `to the Lord.
Den dagen var det at David fyrst fastsette den skipnaden at dei ved Asaf og brørne hans skulde prisa Herren på denne visi:
8 Knowleche ye to the Lord, and inwardli clepe ye his name; make ye hise fyndyngis knowun among puplis.
«Prisa Herren, kalla på hans namn! Forkynn millom folkeslagi hans storverk!
9 Synge ye to hym, and seie ye salm to hym, and telle ye alle his merueylis.
Syng for honom, syng honom lov! Tala um alle hans under!
10 Preise ye his hooli name; the herte of men sekynge the Lord be glad.
Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
11 Seke ye the Lord and his vertu; seke ye euere his face.
Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
12 Haue ye mynde of hise merueilis whiche he dide; of hise signes, and of the domes of his mouth.
Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
13 The seed of Israel, his seruaunt, preise thou God; the sones of Jacob, his chosun, preise ye God.
de etterkomarar av Israel, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde.
14 He is `oure Lord God; hise domes ben in ech lond.
Han er Herren, vår Gud; yver all jordi gjeng hans domar.
15 Haue ye mynde with outen ende of his couenaunt; of the word whiche he couenauntide `in to a thousynde generaciouns.
Kom æveleg i hug hans pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
16 Which word he couenauntide with Abraham; and of his ooth to Ysaac.
den pakt han gjorde med Abraham, og hans eid til Isak!
17 And he ordeynede that to Jacob in to a comaundement; and to Israel in to euerlastynge couenaunt.
Han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel til ein æveleg pakt,
18 And seide, To thee Y schal yyue the lond of Canaan; the part of youre erytage.
med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut, »
19 Whanne thei weren fewe in noumbre; litle, and pilgrims therof.
då de var ein liten flokk, få og framande der.
20 And thei passiden fro folk in to the folk; and fro a rewme to another puple.
Og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk.
21 He suffride not ony man falseli chalenge hem; but he blamyde kyngis for hem.
Han let ikkje nokon få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
22 Nyle ye touche my cristis; and nyle ye do wickidli ayens my prophetis.
«Rør ikkje deim eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
23 Al erthe, singe ye to the Lord; telle ye fro dai into dai his helthe.
Syng for Herren, all jordi! Forkynn frå dag til dag hans frelsa!
24 Telle ye among hethen men his glorie; hise merueylis among alle puplis.
Fortel millom heidningar hans æra, millom alle folkeslag hans under!
25 For the Lord is greet, and worthi to be preisid ful myche; and he is orible, `ethir griseful, ouer alle goddis.
For Herren er stor og mykje lovsungen, og skræmeleg er han framfor alle gudar.
26 For alle the goddis of puplis ben idols; but the Lord made heuenes.
For alle gudar hjå folki er avgudar; men Herren hev gjort himmelen.
27 Knoulechyng and greet doyng ben bifor hym; strengthe and ioy ben in the place of hym.
Høgd og herlegdom er for hans åsyn, styrke og gleda er på hans stad.
28 Ye meynees of puplis, `bringe ye to the Lord; brynge ye to the Lord glorie and empire.
Gjev Herren, de folkeætter, gjev Herren æra og magt!
29 Yyue ye glorie to his name, reise ye sacrifice, and come ye in his siyt; and worschipe ye the Lord in hooli fairnesse.
Gjev Herren hans namns æra, tak gåvor med og kom for hans åsyn, tilbed Herren i heilagt skrud!
30 Al erthe be mouyd fro his face; for he foundide the world vnmouable.
Skjelv for hans åsyn, all jordi! Jordriket stend fast; det let seg ikkje rikka.
31 Heuenes be glad, and the erthe `ioy fulli; and seie thei among naciouns, The Lord schal regne.
Himmelen glede seg, og jordi fagne seg, og dei skal segja millom heidningarne: «Herren er konge.»
32 The see thundre, and his fulnesse; the feeldis fulli ioye, and alle thingis that ben in tho.
Havet dure og alt som i det er! Marki frygde seg og alt det som på marki er!
33 Thanne the trees of the forest schulen preyse bifor the Lord; for he cometh to deme the erthe.
Då fegnast trei i skogen for Herrens åsyn; for han kjem og skal døma jordi.
34 Knouleche ye to the Lord, for he is good; for his mersi is withouten ende.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
35 And seie ye, Thou God oure sauyour, saue vs, and gadere vs, and delyuere vs fro hethen men; that we knowleche to thin hooli name, and be fulli glade in thi songis.
Og seg: «Frels oss, du vår Frelse-Gud, og samla oss og fria oss ut frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!»
36 Blessid be the Lord God of Israel fro with oute bigynnyng and til `in to with outen ende; and al the puple seie, Amen, and seie heriyng to God.
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva!» Og alt folket sagde amen og lova Herren.
37 Therfor Dauid lefte there, bifor the arke of boond of pees of the Lord, Asaph and hise britheren, for to mynystre in the siyt of the arke contynueli bi alle daies and her whilis.
Og der, framfor Herrens sambandskista, gav han Asaf og brørne hans det yrket, at dei stendigt skulde gjera tenesta framfor kista, soleis som det var fastsett for kvar dag.
38 Forsothe he ordeynede porteris, Obededom and hise britheren, eiyte and sixti, and Obededom, the sone of Idithum, and Oza.
Men Obed-Edom og brørne deira var åtte og seksti i tal, og Obed-Edom Jeditunsson og Hosa sette han til dørvaktarar.
39 Sotheli `he ordeynede Sadoch preest, and hise britheren, preestis bifor the tabernacle of the Lord, in the hiy place that was in Gabaon,
Og pesten Sadok og brørne hans, prestarne, sette han framfor Herrens hus på offerhaugen i Gibeon,
40 for to offre brent sacrifices to the Lord on the auter of brent sacrifice contynueli, in the morwetid and euentid, bi alle thingis that ben writun in the lawe of the Lord, which he comaundide to Israel.
at dei stendigt skulde ofra åt Herren brennoffer på brennofferaltaret, morgon og kveld, og gjera alt det som var fyresagt i Herrens lov, som han hadde sett for Israel.
41 And aftir hym Dauyd ordeynede Eman, and Idithum, and other chosene, ech man bi his name, for to knowleche to the Lord; for his mercy is withouten ende.
Og i lag med deim var Heman og Jedutun og dei andre utvalde som var nemnde, at dei skulde lova Herren, av di hans miskunn varer æveleg.
42 Also he ordeynede Eman, and Idithum, trumpynge, and schakynge cymbalis, and alle orguns of musikis, for to synge to God; forsothe he made the sones of Idithum to be portours, `ether bereris.
Og trompetarne og cymblarne åt spelemennerne vart gøymde hjå Heman og Jedutun, og like eins andre spelgogner som høyrde gudstenesta til. Og Jedutuns-sønerne gjorde han til dørvaktarar.
43 And al the puple turnede ayen in to her hows, and Dauid turnede ayen, to blesse also his hows.
Deretter gjekk heile lyden heim, kvar til sitt; men David snudde heim att, vilde helsa på husfolket sitt.
