1 Chronicles 13
1 Forsothe Dauid took counsel with tribunes, and centuriouns, and alle princes;
Og David samrådde seg med dei øvste herførarane og underførarane, med alle hovdingarne.
2 and seide to alle the cumpeny of the sones of Israel, If it plesith you, and if the word which Y speke goith out fro oure Lord God, sende we to `oure residue britheren to alle the cuntrees of Israel, and to preestis and dekenes that dwellen in the subarbis of citees, that thei be gaderid to vs,
Og David sagde til heile Israels-lyden: «I fall de so finn fyre, og um dette er ifrå Herren, vår Gud, so lat oss senda bod til alle kantar åt dei andre brørne våre i alle Israels bygder, og dessutan åt prestarne og levitarne i dei byarne som dei hev bumark ikring, at dei skal koma saman hjå oss.
3 and that we brynge ayen to vs the arke of oure God; for we souyten not it in the daies of Saul.
Og lat oss flytja kista åt vår Gud hit til oss! For i Sauls dagar spurde me ikkje etter henne.»
4 And al the multitude answeride, that it schulde be don so; for the word pleside al the puple.
Og heile lyden svara at dei skulde gjera det; for alt folket lika denne rådi.
5 Therfor Dauid gaderide togidere al Israel, fro Sior of Egipt til thou entre in to Emath, that he schulde brynge the arke of God fro Cariathiarim.
So samla då David heile Israel ifrå kvisli frammed Egyptarlandet og alt dit der vegen gjeng til Hamat, at dei skulde føra Guds kista frå Kirjat-Jearim.
6 And Dauid stiede, and alle the men of Israel, to the hil of Cariathiarym, which is in Juda, that he schulde brynge fro thennus the arke of the Lord God sittynge on cherubyn, where his name was clepid.
Og David for med heile Israel upp til Ba’ala, til Kirjat-Jearim, som høyrer til Juda, med den etlingi å føra upp kista åt Gud Herren, han som tronar yver kerubarne, og som ho hev fenge namnet sitt etter.
7 And thei puttiden the arke of the Lord God on a newe wayn fro the hous of Amynadab; forsothe Oza and hise britheren driueden the wayn.
Og dei sette Guds kista på ei ny vogn og førde henne burt frå huset hans Abinadab, og Uzza og Ahjo køyrde vogni.
8 Forsothe Dauid and al Israel pleieden bifor the Lord, with al miyt, in songis, and in harpis, and sautries, and tympans, and cymbalis, and trumpis.
Og David og heile Israel leika for Gud av all si magt med song og med cithrar, harpor, trummor, cymblar og trompetar.
9 Forsothe whanne thei hadden come to the cornfloor of Chidon, Oza strechide forth his hond to susteyne the arke; for the oxe wexynge wielde hadde bowid it a litil.
Men då dei kom til treskjestaden hans Kidon, rette Uzza ut handi og vilde fata i kista; for uksarne snåva.
10 Therfor the Lord was wrooth ayens Oza, and smoot hym, for he hadde touchide the ark; and he was deed there bifor the Lord.
Då vart Herren brennande harm på Uzza, og han slo honom for di han hadde rett ut handi si åt kista, so han døydde der for Guds åsyn.
11 And Dauid was sori, for the Lord hadde departid Oza; and he clepide that place The Departyng of Oza `til in to present dai.
Men David vart ille ved, av di Herren soleis hadde slege ned Uzza, og han kalla den staden Peres-Uzza, som det heiter den dag i dag.
12 And Dauid dredde the Lord in that tyme, and seide, How may Y brynge in to me the arke of the Lord?
Og David fekk ei slik rædsla for Gud den dagen, at han sagde: «Kor kann eg våga føra Guds kista til meg?»
13 And for this cause he brouyte not it to hym, that is, in to the citee of Dauid, but he turnede it in to the hows of Obededom of Geth.
Difor flutte ikkje David kista til seg i Davidsbyen, men sette henne inn i huset åt gatiten Obed-Edom.
14 Therfor the arke of God dwellide in the hous of Obededom of Geth thre monethis; and the Lord blessid his hows, and `alle thingis that he hadde.
Guds kista vart då verande ved huset hans Obed-Edom, der ho stod i sitt eige hus i tri månader; men Herren velsigna Obed-Edoms hus og alt det som høyrde honom til.
