Romans 4
1 What then will we say that Abraham, our forefather, has found according to the flesh?
Hvilken erfaring hadde Abraham, som var stamfar for Israels folk, av å bli frelst gjennom tro?
2 For if Abraham was justified by works, he has something to boast about, but not toward God.
Var det på grunn av gode gjerninger Gud aksepterte han? Ja, i så tilfelle kunne han virkelig vært stolt over seg selv. Men det var ikke derfor han ble regnet skyldfri innfor Gud.
3 For what does the Scripture say? “Abraham believed God, and it was accounted to him for righteousness.”
Hva står det i Skriften? Jo, at”Abraham trodde på Gud, og derfor ble regnet som skyldfri innfor Gud”.
4 Now to him who works, the reward is not counted as grace, but as something owed.
Den som arbeider, får ikke sin lønn som en gave, men som betaling for det han har utrettet.
5 But to him who doesn’t work, but believes in him who justifies the ungodly, his faith is accounted for righteousness.
Den som blir erklært skyldfri innfor Gud på grunn av troen, får det ikke som betaling for noe han har utrettet.
6 Even as David also pronounces blessing on the man to whom God counts righteousness apart from works:
Derfor beskriver også kong David hvor lykkelig det mennesket er som uten å fortjene det blir regnet som skyldfri innfor Gud. Han skriver:
7 “Blessed are they whose iniquities are forgiven, whose sins are covered.
”Lykkelig er den som har fått tilgivelse for sin ulydighet og fått synden sin strøket bort!
8 Blessed is the man whom the Lord will by no means charge with sin.”
Ja, lykkelig er den som Herren ikke lenger anklager for synd.”
9 Is this blessing then pronounced only on the circumcised, or on the uncircumcised also? For we say that faith was accounted to Abraham for righteousness.
Men nå er spørsmålet: Gjelder denne lykken bare for jødene, de som holder Guds pakt ved å omskjære sine sønner. Gjelder den også andre folk? La oss vende tilbake til Abraham. Jeg sa før at det var på grunn av troen at Abraham ble regnet som skyldfri innfor Gud.
10 How then was it counted? When he was in circumcision, or in uncircumcision? Not in circumcision, but in uncircumcision.
Når ble han da skyldfri? Var det etter at han hadde blitt omskåret, eller var det før? Svaret er at Gud aksepterte ham før han ble omskåret.
11 He received the sign of circumcision, a seal of the righteousness of the faith which he had while he was in uncircumcision, that he might be the father of all those who believe, though they might be in uncircumcision, that righteousness might also be accounted to them.
Seremonien med å omskjære alle menn var et tegn på at Abraham ved troen hadde blitt skyldfri innfor Gud allerede før han ble omskåret. Gjennom dette ble han en åndelig far for alle som tror, også om de ikke omskjærer sine sønner.
12 He is the father of circumcision to those who not only are of the circumcision, but who also walk in the steps of that faith of our father Abraham, which he had in uncircumcision.
Abraham ble også en åndelig far for sitt eget folk som omskjærer sønnene, men han er bare deres åndelige far dersom de har samme slags tro som han hadde før han ble omskåret.
13 For the promise to Abraham and to his offspring that he would be heir of the world wasn’t through the law, but through the righteousness of faith.
Det var altså ikke fordi Abraham var lydig mot loven at han fikk løftet om at etterkommerne hans skulle arve hele jorden. Nei, han fikk løftet fordi troen hadde gjort ham skyldfri innfor Gud. Hans etterkommere skulle få løftet oppfylt gjennom å tro på Gud, akkurat som Abraham.
14 For if those who are of the law are heirs, faith is made void, and the promise is made of no effect.
De som forsøker bli skyldfrie ved å være lydig mot Moseloven, kan ikke være Abrahams etterkommere. Da ville troen være uten mening, og løftet ville ikke gjelde.
15 For the law produces wrath; for where there is no law, neither is there disobedience.
Husk på at lovens krav er så høye at alle blir dømt av den. Å ha en lov betyr også at vi kan overtre den.
16 For this cause it is of faith, that it may be according to grace, to the end that the promise may be sure to all the offspring, not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all.
Derfor er troen det viktigste! Guds løfte var en fri gave til alle Abrahams etterkommere, både til dem som har fått Moseloven og til dem som bare har samme slags tro som Abraham. Han er en åndelig far for alle som tror.
17 As it is written, “I have made you a father of many nations.” This is in the presence of him whom he believed: God, who gives life to the dead, and calls the things that are not, as though they were.
Gud sier i Skriften:”Jeg har gjort deg til far for mange folk.” I Guds øyne er han vår far, for han trodde på den Gud som gjør de døde levende og får ting til å skje som ikke før var mulig.
18 Against hope, Abraham in hope believed, to the end that he might become a father of many nations, according to that which had been spoken, “So will your offspring be.”
Når Gud lovet Abraham at han skulle bli far til mange folk, da trodde Abraham på Gud. Dette til tross for at det menneskelig sett ikke var noe håp om at han kunne bli far. Men Gud hadde sagt:”Dine etterkommere skal bli så mange at det ikke er mulige å telle dem.”
19 Without being weakened in faith, he didn’t consider his own body, already having been worn out, (he being about a hundred years old), and the deadness of Sarah’s womb.
Derfor fortsatte Abraham å tro til tross for at han var omkring 100 år gammel og uten kraft i kroppen, og til tross for at kona Sara ikke kunne få barn og i tillegg var rent for gammel.
20 Yet, looking to the promise of God, he didn’t waver through unbelief, but grew strong through faith, giving glory to God,
Nei, Abraham tvilte aldri på Guds løfte, for troen ga ham styrke, og han æret Gud.
21 and being fully assured that what he had promised, he was also able to perform.
Han var helt overbevist om at Gud kan gjøre hva som helst når han har lovet det.
22 Therefore it also was “credited to him for righteousness.”
Derfor ble han regnet som skyldfri innfor Gud.
23 Now it was not written that it was accounted to him for his sake alone,
Sannheten om at han”ble regnet som skyldfri innfor Gud”, ble ikke skrevet bare med tanke på Abraham.
24 but for our sake also, to whom it will be accounted, who believe in him who raised Jesus our Lord from the dead,
Den gjelder også for oss. Vi skal også bli regnet som skyldfrie etter som vi tror på Gud, han som vakte opp vår Herre Jesus fra de døde.
25 who was delivered up for our trespasses, and was raised for our justification.
Herren Jesus ble utlevert for å dø for syndene våre, og ble vakt opp igjen for at vi skulle bli skyldfrie innfor Gud.
