Romans 11
1 I ask then, did God reject his people? May it never be! For I also am an Israelite, a descendant of Abraham, of the tribe of Benjamin.
Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;
2 God didn’t reject his people, whom he foreknew. Or don’t you know what the Scripture says about Elijah? How he pleads with God against Israel:
Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:
3 “Lord, they have killed your prophets. They have broken down your altars. I am left alone, and they seek my life.”
Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.
4 But how does God answer him? “I have reserved for myself seven thousand men who have not bowed the knee to Baal.”
Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.
5 Even so too at this present time also there is a remnant according to the election of grace.
Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;
6 And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.
7 What then? That which Israel seeks for, that he didn’t obtain, but the chosen ones obtained it, and the rest were hardened.
Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,
8 According as it is written, “God gave them a spirit of stupor, eyes that they should not see, and ears that they should not hear, to this very day.”
som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.
9 David says, “Let their table be made a snare, a trap, a stumbling block, and a retribution to them.
Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!
10 Let their eyes be darkened, that they may not see. Always keep their backs bent.”
la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!
11 I ask then, did they stumble that they might fall? May it never be! But by their fall salvation has come to the Gentiles, to provoke them to jealousy.
Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;
12 Now if their fall is the riches of the world, and their loss the riches of the Gentiles, how much more their fullness!
men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!
13 For I speak to you who are Gentiles. Since then as I am an apostle to Gentiles, I glorify my ministry,
For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,
14 if by any means I may provoke to jealousy those who are my flesh, and may save some of them.
om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.
15 For if the rejection of them is the reconciling of the world, what would their acceptance be, but life from the dead?
For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?
16 If the first fruit is holy, so is the lump. If the root is holy, so are the branches.
Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.
17 But if some of the branches were broken off, and you, being a wild olive, were grafted in among them and became partaker with them of the root and of the richness of the olive tree,
Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,
18 don’t boast over the branches. But if you boast, remember that it is not you who support the root, but the root supports you.
da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.
19 You will say then, “Branches were broken off, that I might be grafted in.”
Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.
20 True; by their unbelief they were broken off, and you stand by your faith. Don’t be conceited, but fear;
Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!
21 for if God didn’t spare the natural branches, neither will he spare you.
for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.
22 See then the goodness and severity of God. Toward those who fell, severity; but toward you, goodness, if you continue in his goodness; otherwise you also will be cut off.
Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.
23 They also, if they don’t continue in their unbelief, will be grafted in, for God is able to graft them in again.
Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.
24 For if you were cut out of that which is by nature a wild olive tree, and were grafted contrary to nature into a good olive tree, how much more will these, which are the natural branches, be grafted into their own olive tree?
For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.
25 For I don’t desire you to be ignorant, brothers, of this mystery, so that you won’t be wise in your own conceits, that a partial hardening has happened to Israel, until the fullness of the Gentiles has come in,
For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,
26 and so all Israel will be saved. Even as it is written, “There will come out of Zion the Deliverer, and he will turn away ungodliness from Jacob.
og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,
27 This is my covenant with them, when I will take away their sins.”
og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.
28 Concerning the Good News, they are enemies for your sake. But concerning the election, they are beloved for the fathers’ sake.
Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;
29 For the gifts and the calling of God are irrevocable.
for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.
30 For as you in time past were disobedient to God, but now have obtained mercy by their disobedience,
For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,
31 even so these also have now been disobedient, that by the mercy shown to you they may also obtain mercy.
så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;
for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle. (eleēsē g1653)
33 Oh the depth of the riches both of the wisdom and the knowledge of God! How unsearchable are his judgments, and his ways past tracing out!
O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!
34 “For who has known the mind of the Lord? Or who has been his counselor?”
For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?
35 “Or who has first given to him, and it will be repaid to him again?”
Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?
