Proverbs 22
1 A good name is more desirable than great riches, and loving favor is better than silver and gold.
Eit godt namn er meir verdt enn rikdom stor, og manntekkje betre enn sylv og gull.
2 The rich and the poor have this in common: Yahweh is the maker of them all.
Rik og fatig råkast, Herren hev skapt deim alle.
3 A prudent man sees danger and hides himself; but the simple pass on, and suffer for it.
Den kloke ser fåren og gøymer seg, men fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
4 The result of humility and the fear of Yahweh is wealth, honor, and life.
Løn for spaklynde og otte for Herren er rikdom og æra og liv.
5 Thorns and snares are in the path of the wicked; whoever guards his soul stays far from them.
Klunger og snaror er på den vegen den falske gjeng, den som agtar si sjæl, held seg burte frå deim.
6 Train up a child in the way he should go, and when he is old he will not depart from it.
Lær guten etter som guten er, so vik han ikkje ifrå det, um han vert gamall.
7 The rich rule over the poor. The borrower is servant to the lender.
Rikmann rå’r yver fatigfolk, og den som fær lån, vert træl for den som gjev.
8 He who sows wickedness reaps trouble, and the rod of his fury will be destroyed.
Den som sår urett, skal hausta vondt, og hans ovmods ris fær ein ende.
9 He who has a generous eye will be blessed, for he shares his food with the poor.
Den godhjarta vert velsigna, for han gjev sitt brød til armingen.
10 Drive out the mocker, and strife will go out; yes, quarrels and insults will stop.
Jaga spottaren ut, so gjeng trætta med, og for skjemsla og kiv fær du fred.
11 He who loves purity of heart and speaks gracefully is the king’s friend.
Den som elskar hjartans reinleik, den som talar vænt, han hev kongen til ven.
12 Yahweh’s eyes watch over knowledge, but he frustrates the words of the unfaithful.
Herrens augo vaktar kunnskap, men ord frå den utrue støyter han um.
13 The sluggard says, “There is a lion outside! I will be killed in the streets!”
Letingen segjer: «Det er ei løva der ute, eg kunde verta drepen midt på gata.»
14 The mouth of an adulteress is a deep pit. He who is under Yahweh’s wrath will fall into it.
Ei djup grav er skjøkjemunn, den som Herren er harm på, skal falla nedi.
15 Folly is bound up in the heart of a child; the rod of discipline drives it far from him.
Vitløysa heng fast ved hjarta hjå guten, men tukteriset driv henne burt frå han.
16 Whoever oppresses the poor for his own increase and whoever gives to the rich, both come to poverty.
Trykkjer du armingen, vert det honom til vinning, gjev du den rike, vert det berre til tap.
17 Turn your ear, and listen to the words of the wise. Apply your heart to my teaching.
Lut øyra ned og høyr på ord av vismenn vend hjarta til min kunnskap!
18 For it is a pleasant thing if you keep them within you, if all of them are ready on your lips.
For det er vænt at du deim varar i ditt hjarta; gjev dei må vera reiduge på dine lippor!
19 I teach you today, even you, so that your trust may be in Yahweh.
Av di du skal lita på Herren, lærer eg deg i dag, just deg.
20 Haven’t I written to you thirty excellent things of counsel and knowledge,
Hev eg’kje skrive fyndord til deg med råder og kunnskap
21 To teach you truth, reliable words, to give sound answers to the ones who sent you?
til å kunngjera deg det som rett er, sannings ord, so du med sannings ord kann svara deim som sender deg?
22 Don’t exploit the poor because he is poor; and don’t crush the needy in court;
Plundra ikkje ein fatigmann av di han er fatig, og tred ikkje armingen ned i porten!
23 for Yahweh will plead their case, and plunder the life of those who plunder them.
For Herren skal føra saki deira og taka livet deira som tek ifrå deim.
24 Don’t befriend a hot-tempered man. Don’t associate with one who harbors anger,
Gjev deg ikkje i lag med ein som snart vert vreid, og gakk ikkje med ein bråsinna mann,
25 lest you learn his ways and ensnare your soul.
at du ikkje skal venja deg til hans vegar og få sett ei snara for livet ditt!
26 Don’t you be one of those who strike hands, of those who are collateral for debts.
Ver ei millom deim som gjev handtak, millom deim som borgar for skuld!
27 If you don’t have means to pay, why should he take away your bed from under you?
Når du inkje hev å betala med, kvifor skal dei taka sengi di burt under deg?
28 Don’t move the ancient boundary stone which your fathers have set up.
Flyt ikkje gamall merkestein som federne dine hev sett!
29 Do you see a man skilled in his work? He will serve kings. He won’t serve obscure men.
Ser du ein mann som er dugleg i arbeidet, han skal tena hjå kongar og ikkje hjå småfolk.
