< Matthew 26 >

1 When Jesus had finished all these words, he said to his disciples,
Da Jesus hadde avsluttet denne talen, sa han til disiplene:
2 “You know that after two days the Passover is coming, and the Son of Man will be delivered up to be crucified.”
”Som dere vet, begynner påskehøytiden om to dager. Da skal jeg, Menneskesønnen, bli utlevert og spikret fast til et kors.”
3 Then the chief priests, the scribes, and the elders of the people were gathered together in the court of the high priest, who was called Caiaphas.
I mens samlet øversteprestene og folkets ledere seg i palasset til øverstepresten Kaifas
4 They took counsel together that they might take Jesus by deceit and kill him.
for å diskutere hvordan de i hemmelighet kunne arrestere Jesus og drepe han.
5 But they said, “Not during the feast, lest a riot occur among the people.”
”Men”, sa de til hverandre,”ikke under selve påskehøytiden, for da kan det lede til oppløp og demonstrasjoner.”
6 Now when Jesus was in Bethany, in the house of Simon the leper,
Jesus var en dag i Betania for å hilse på Simon, som før hadde vært spedalsk.
7 a woman came to him having an alabaster jar of very expensive ointment, and she poured it on his head as he sat at the table.
Mens de satt sammen og spiste, kom en kvinne bort til Jesus med en flaske kostbar olje, som hun helte over hodet hans.
8 But when his disciples saw this, they were indignant, saying, “Why this waste?
Disiplene ble opprørt og sa:”Hvilket sløseri med pengene! Oljen er jo verd en formue. Hun kunne heller ha solgt den og gitt pengene til de fattige!”
9 For this ointment might have been sold for much and given to the poor.”
10 However, knowing this, Jesus said to them, “Why do you trouble the woman? She has done a good work for me.
Jesus merket hva de snakket om og sa:”Hvorfor kritiserer dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11 For you always have the poor with you, but you don’t always have me.
De fattige kommer dere alltid til å ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha hos dere særlig lenge til.
12 For in pouring this ointment on my body, she did it to prepare me for burial.
Ved å helle denne oljen over meg har hun forberedt begravelsen min.
13 Most certainly I tell you, wherever this Good News is preached in the whole world, what this woman has done will also be spoken of as a memorial of her.”
Faktum er at over alt i verden der budskapet om meg blir gjort kjent, vil de også fortelle om dette som hun gjorde. På den måten vil alltid historien huske henne.”
14 Then one of the twelve, who was called Judas Iscariot, went to the chief priests
Etter denne hendelsen gikk Judas Iskariot, en av Jesus sine tolv disipler, til øversteprestene
15 and said, “What are you willing to give me if I deliver him to you?” So they weighed out for him thirty pieces of silver.
og spurte:”Hvor mye vil dere betale meg dersom jeg overgir Jesus til dere?” Øversteprestene ga ham da 30 sølvmynter.
16 From that time he sought opportunity to betray him.
Fra da av søkte Judas etter en passende anledning til å forråde Jesus.
17 Now on the first day of unleavened bread, the disciples came to Jesus, saying to him, “Where do you want us to prepare for you to eat the Passover?”
På den første dagen i påskehøytiden kom disiplene og spurte Jesus:”Hvor vil du at vi skal ordne med påskemåltidet?”
18 He said, “Go into the city to a certain person, and tell him, ‘The Teacher says, “My time is at hand. I will keep the Passover at your house with my disciples.”’”
Jesus svarte:”Gå inn i Jerusalem og let opp en spesiell mann og si til ham:’Vår Mester sier: Den tiden Gud har bestemt for meg, har nå kommet. Nå vil jeg spise påskemåltidet i ditt hus sammen med disiplene mine.’”
19 The disciples did as Jesus commanded them, and they prepared the Passover.
Disiplene hans gjorde da som han hadde sagt, og ordnet med påskemåltidet der.
20 Now when evening had come, he was reclining at the table with the twelve disciples.
Da kvelden kom, slo Jesus og disiplene hans seg ned ved bordet.
21 As they were eating, he said, “Most certainly I tell you that one of you will betray me.”
Mens de spiste, sa han:”Jeg skal si som sannheten er: En av dere kommer til å forråde meg.”
22 They were exceedingly sorrowful, and each began to ask him, “It isn’t me, is it, Lord?”
Da ble de svært bedrøvet, og en etter en spurte de:”Det er vel ikke jeg, Herre?”
23 He answered, “He who dipped his hand with me in the dish will betray me.
Han svarte:”Den som dypper sitt brød i fatet sammen med meg, han er det.
24 The Son of Man goes even as it is written of him, but woe to that man through whom the Son of Man is betrayed! It would be better for that man if he had not been born.”
For jeg, Menneskesønnen, må dø, akkurat som Gud har forutsagt i Skriften. Men ulykken skal ramme det menneske som forråder meg. Det hadde vært bedre for den personen om han aldri var blitt født.”
25 Judas, who betrayed him, answered, “It isn’t me, is it, Rabbi?” He said to him, “You said it.”
Da spurte Judas, han som skulle forråde ham:”Mester, det er vel ikke meg du mener?” Jesus svarte:”Du har selv sagt det.”
26 As they were eating, Jesus took bread, gave thanks for it, and broke it. He gave to the disciples and said, “Take, eat; this is my body.”
Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket Gud for det, brøt det i biter, ga det til disiplene og sa:”Ta dette og spis, for dette er kroppen min.”
27 He took the cup, gave thanks, and gave to them, saying, “All of you drink it,
Etterpå tok han et beger vin, takket Gud, ga begeret til dem og sa:”Drikk av dette alle sammen,
28 for this is my blood of the new covenant, which is poured out for many for the remission of sins.
for dette er blodet mitt, som bekrefter den nye pakten mellom Gud og mennesker. Mitt blod skal bli ofret slik at mange kan få tilgivelse for syndene sine.
29 But I tell you that I will not drink of this fruit of the vine from now on, until that day when I drink it anew with you in my Father’s Kingdom.”
Jeg forsikrer dere at fra og med nå av skal jeg ikke drikke vin igjen, før den dagen min Far i himmelen regjerer, og jeg drikker den nye vinen i hans kommende verden.”
30 When they had sung a hymn, they went out to the Mount of Olives.
Da de til slutt hadde sunget lovsangen sammen, gikk de ut til Oljeberget.
31 Then Jesus said to them, “All of you will be made to stumble because of me tonight, for it is written, ‘I will strike the shepherd, and the sheep of the flock will be scattered.’
Der sa Jesus til dem:”I natt kommer dere alle til å forlate meg, for Gud sier i Skriften:’Jeg skal drepe gjeteren, og sauene i flokken skal bli spredd.’
32 But after I am raised up, I will go before you into Galilee.”
Men når jeg har stått opp fra de døde, skal jeg gå foran dere til Galilea og treffe dere der.”
33 But Peter answered him, “Even if all will be made to stumble because of you, I will never be made to stumble.”
Peter innvendte og sa:”Selv om alle andre forlater deg, så skal aldri jeg gjøre det.”
34 Jesus said to him, “Most certainly I tell you that tonight, before the rooster crows, you will deny me three times.”
Men Jesus sa til ham:”Jeg forsikrer deg, allerede før hanen rekker å gale i morgen tidlig, skal du tre ganger ha fornektet at du kjenner meg.”
35 Peter said to him, “Even if I must die with you, I will not deny you.” All of the disciples also said likewise.
Da sa Peter:”Om jeg så må dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg!” Og alle de andre disiplene sa det samme.
36 Then Jesus came with them to a place called Gethsemane, and said to his disciples, “Sit here, while I go there and pray.”
Deretter gikk Jesus med disiplene til et sted som ble kalt Getsemane. Der sa han til dem:”Sett dere her mens jeg går et stykke bort og ber.”
37 He took with him Peter and the two sons of Zebedee, and began to be sorrowful and severely troubled.
Han tok bare med seg Peter og Sebedeus sine to sønner, som het Jakob og Johannes. Jesus ble nå grepet av fortvilelse og dødsangst.
38 Then Jesus said to them, “My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here and watch with me.”
Han sa til dem:”Jeg er nær ved å bryte sammen av fortvilelse. Bli her og våk sammen med meg.”
39 He went forward a little, fell on his face, and prayed, saying, “My Father, if it is possible, let this cup pass away from me; nevertheless, not what I desire, but what you desire.”
Så gikk han litt lengre bort, kastet seg ned på jorden og ba:”Far i himmelen, om det er mulig, så la meg slippe de lidelsene som venter. Men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.”
40 He came to the disciples and found them sleeping, and said to Peter, “What, couldn’t you watch with me for one hour?
Etter en tid gikk han tilbake til sine tre disipler og fant dem sovende. Da sa han til Peter:”Klarte dere ikke å holde dere våkne en eneste time for min skyld?
41 Watch and pray, that you don’t enter into temptation. The spirit indeed is willing, but the flesh is weak.”
Våk og be, så ikke fristelsene skal vinne seier over dere. Dere vil så gjerne, men menneskelig begrensning gjør det vanskelig for dere.”
42 Again, a second time he went away and prayed, saying, “My Father, if this cup can’t pass away from me unless I drink it, your desire be done.”
Så gikk han fra dem og ba samme bønnen for andre gangen:”Far i himmelen, dersom det er mulig, så la meg slippe lidelsene som venter, men la din vilje skje, ikke min.”
43 He came again and found them sleeping, for their eyes were heavy.
Da han kom tilbake til disiplene, så han at de igjen hadde sovnet. Det var umulig for dem å holde øynene åpne.
44 He left them again, went away, and prayed a third time, saying the same words.
Han lot de derfor være, gikk bort og ba for tredje gangen med de samme ordene.
45 Then he came to his disciples and said to them, “Are you still sleeping and resting? Behold, the hour is at hand, and the Son of Man is betrayed into the hands of sinners.
Så gikk han tilbake til disiplene og sa:”Ja, dere sover og hviler dere fortsatt. Men nå har tidspunktet kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen, skal bli utlevert til onde mennesker.
46 Arise, let’s be going. Behold, he who betrays me is at hand.”
Reis dere opp, nå går vi herfra! Her kommer han som skal forråde meg.”
47 While he was still speaking, behold, Judas, one of the twelve, came, and with him a great multitude with swords and clubs, from the chief priests and elders of the people.
Mens Jesus snakket, kom Judas, en av Jesu disipler, sammen med en stor flokk menn som var bevæpnet med sverd og køller. De var sendt ut av øversteprestene og folkets ledere.
48 Now he who betrayed him had given them a sign, saying, “Whoever I kiss, he is the one. Seize him.”
Forræderen hadde kommet overens med dem om et tegn og sagt:”Den mannen som jeg hilser med et kyss, han er det, han skal dere fange.”
49 Immediately he came to Jesus, and said, “Greetings, Rabbi!” and kissed him.
Judas gikk rett bort til Jesus og sa:”God kveld, Mester!” og ga ham et velkomstkyss.
50 Jesus said to him, “Friend, why are you here?” Then they came and laid hands on Jesus, and took him.
Jesus svarte:”Min venn, gjør det du har kommet for å gjøre.” Og straks stormet de andre fram og grep Jesus og holdt ham fast.
51 Behold, one of those who were with Jesus stretched out his hand and drew his sword, and struck the servant of the high priest, and cut off his ear.
En av de mennene som var med Jesus, trakk da sverdet sitt og hogg øret av tjeneren til øverstepresten.
52 Then Jesus said to him, “Put your sword back into its place, for all those who take the sword will die by the sword.
Men Jesus sa til ham:”Stikk sverdet tilbake i sliren. De som bruker vold, kommer selv til å falle som offer for vold.
53 Or do you think that I couldn’t ask my Father, and he would even now send me more than twelve legions of angels?
Innser du ikke at jeg kunne be min Far i himmelen om å sende mer enn tolv armeer med engler for å beskytte oss, og han ville straks gjøre det?
54 How then would the Scriptures be fulfilled that it must be so?”
Men hvordan skulle det som Gud har forutsagt i Skriften da kunne bli virkelighet? Han har jo sagt at alt dette må skje.”
55 In that hour Jesus said to the multitudes, “Have you come out as against a robber with swords and clubs to seize me? I sat daily in the temple teaching, and you didn’t arrest me.
Så vendte Jesus seg til flokken og sa:”Er jeg en så farlig forbryter at dere er tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg? Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Hver dag satt jeg der og underviste uten at dere grep meg.
56 But all this has happened that the Scriptures of the prophets might be fulfilled.” Then all the disciples left him and fled.
Men alt dette har skjedd for at det som Gud har forutsagt i skriftene til profetene, skal bli virkelighet.” I samme øyeblikket løp alle disiplene fra ham og flyktet.
57 Those who had taken Jesus led him away to Caiaphas the high priest, where the scribes and the elders were gathered together.
De som hadde arrestert Jesus, førte ham nå til øverstepresten Kaifas sitt palass. Der hadde de skriftlærde og folkets ledere samlet seg. Peter fulgte etter på avstand og klarte å ta seg helt inn på gårdsplassen. Han slo seg ned sammen med tjenerne for å se hva som skjedde med Jesus.
58 But Peter followed him from a distance to the court of the high priest, and entered in and sat with the officers, to see the end.
59 Now the chief priests, the elders, and the whole council sought false testimony against Jesus, that they might put him to death,
Inne i huset forsøkte øversteprestene og hele Det jødiske rådet å finne falske vitneforklaringer som kunne felle Jesus og holde som bevis for å få ham dømt til døden.
60 and they found none. Even though many false witnesses came forward, they found none. But at last two false witnesses came forward
Til tross for at det var det mange som var villige til å vitne falskt, kunne de ikke finne noe å anklage ham for. Til slutt presterte to menn å fortelle:”Vi har hørt denne mannen si:’Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.’”
61 and said, “This man said, ‘I am able to destroy the temple of God, and to build it in three days.’”
62 The high priest stood up and said to him, “Have you no answer? What is this that these testify against you?”
Da reiste øverstepresten seg og sa til Jesus:”Vil du ikke svare? Har du sagt dette eller ikke?”
63 But Jesus stayed silent. The high priest answered him, “I adjure you by the living God that you tell us whether you are the Christ, the Son of God.”
Men Jesus tidde. Da sa øverstepresten:”Innfor den levende Gud krever jeg at du snakker ut med oss om du er Messias, den lovede kongen, Guds sønn.”
64 Jesus said to him, “You have said so. Nevertheless, I tell you, after this you will see the Son of Man sitting at the right hand of Power, and coming on the clouds of the sky.”
Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg dette. Men jeg forsikrer dere at etter dette skal dere få se meg, Menneskesønnen, sitte på Guds høyre side og regjere, og dere skal få se meg komme på himmelens skyer.”
65 Then the high priest tore his clothing, saying, “He has spoken blasphemy! Why do we need any more witnesses? Behold, now you have heard his blasphemy.
Da slet øverstepresten i stykker klærne sine og ropte:”Han har spottet Gud! Vi trenger ingen flere vitner. Dere har selv hørt ham spotte.
66 What do you think?” They answered, “He is worthy of death!”
Hvilken dom skal han få?” De ropte tilbake:”Han må dø!”
67 Then they spat in his face and beat him with their fists, and some slapped him,
De begynte å spytte Jesus i ansiktet og slo ham med knyttede never. Noen ga ham også ørefiker og sa:
68 saying, “Prophesy to us, you Christ! Who hit you?”
”Du som er Messias, den lovede kongen, vis nå at du er en profet. Avslør med Guds hjelp hvem av oss som slo deg.”
69 Now Peter was sitting outside in the court, and a maid came to him, saying, “You were also with Jesus, the Galilean!”
Mens alt dette pågikk, satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom da bort til han og sa:”Du var vel også sammen med denne Jesus fra Galilea!”
70 But he denied it before them all, saying, “I don’t know what you are talking about.”
Peter protesterte for alle og sa:”Jeg vet ikke en gang hva du prater om.”
71 When he had gone out onto the porch, someone else saw him and said to those who were there, “This man also was with Jesus of Nazareth.”
Så gikk han ut i porten. Der fikk en annen tjenestejente øye på han.”Denne mannen var sammen med Jesus fra Nasaret”, sa hun til dem som sto rundt dem.
72 Again he denied it with an oath, “I don’t know the man.”
Peter nektet igjen, ja, han til og med bannet og sa:”Jeg kjenner ikke denne mannen.”
73 After a little while those who stood by came and said to Peter, “Surely you are also one of them, for your speech makes you known.”
Etter en stund kom noen bort til ham og sa:”Vi vet at du er en av disiplene. Det kan vi høre på dialekten din, du må jo komme fra Galilea.”
74 Then he began to curse and to swear, “I don’t know the man!” Immediately the rooster crowed.
Peter bannet igjen og forsikret dyrt og hellig:”Jeg kjenner ikke denne mannen.” I samme øyeblikk gol hanen.
75 Peter remembered the word which Jesus had said to him, “Before the rooster crows, you will deny me three times.” Then he went out and wept bitterly.
Plutselig kom Peter til å huske på det Jesus hadde sagt:”Før hanen galer har du fornektet meg tre ganger.” Og han gikk ut og gråt i bitter fortvilelse.

< Matthew 26 >