Matthew 22
1 Jesus answered and spoke to them again in parables, saying,
So tok Jesus til ords att og sagde dei ei onnor likning:
2 “The Kingdom of Heaven is like a certain king, who made a wedding feast for his son,
«Himmelriket kann liknast med ein konge som gjorde bryllaup åt son sin.
3 and sent out his servants to call those who were invited to the wedding feast, but they would not come.
Han sende ut sveinarne sine, og kalla deim som var bedne til bryllaups; men dei vilde ikkje koma.
4 Again he sent out other servants, saying, ‘Tell those who are invited, “Behold, I have prepared my dinner. My cattle and my fatlings are killed, and all things are ready. Come to the wedding feast!”’
So sende han andre sveinar og sagde: «Seg til deim som er bedne: «No hev eg stelt til bryllaupsmaten; uksane mine og gjødfeet er slagta, og alt er ferdigt. Kom no til bryllaups!»»
5 But they made light of it, and went their ways, one to his own farm, another to his merchandise;
Men dei brydde seg ikkje um det; ein gjekk ut på åkeren sin og ein annan til krambudi si;
6 and the rest grabbed his servants, treated them shamefully, and killed them.
og dei hine greip sveinarne hans, og skamførde deim og drap deim.
7 When the king heard that, he was angry, and sent his armies, destroyed those murderers, and burned their city.
Då vart kongen harm. Han sende ut herarne sine og gjorde ende på dråpsmennerne og brende upp byen deira.
8 “Then he said to his servants, ‘The wedding is ready, but those who were invited weren’t worthy.
So sagde han til sveinarne sine: «Alt er ferdigt til bryllaupet, men dei bedne var ikkje verde det.
9 Go therefore to the intersections of the highways, and as many as you may find, invite to the wedding feast.’
Gakk no ut på vegar og vegskil og bed til bryllaups alle deim de finn!»
10 Those servants went out into the highways and gathered together as many as they found, both bad and good. The wedding was filled with guests.
So gjekk sveinarne ut på vegarne og bad i hop alle dei fann, både vonde og gode, og bryllaups-stova vart full av gjester.
11 “But when the king came in to see the guests, he saw there a man who didn’t have on wedding clothing,
Då so kongen kom inn og vilde sjå gjesterne, vart han var ein som ikkje var bryllaupsklædd.
12 and he said to him, ‘Friend, how did you come in here not wearing wedding clothing?’ He was speechless.
Han segjer til honom: «Kjære, korleis hev du kome inn her og er ikkje bryllaupsklædd?» Men han kunde ingen ting svara.
13 Then the king said to the servants, ‘Bind him hand and foot, take him away, and throw him into the outer darkness. That is where the weeping and grinding of teeth will be.’
Då sagde kongen til bordsveinarne: «Bitt hender og føter på honom, og kasta honom ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner!»
14 For many are called, but few chosen.”
For mange er kalla, men få er utvalde.»
15 Then the Pharisees went and took counsel how they might entrap him in his talk.
Då gjekk farisæarane burt og lagde råd um korleis dei skulde få fanga honom i ord.
16 They sent their disciples to him, along with the Herodians, saying, “Teacher, we know that you are honest, and teach the way of God in truth, no matter whom you teach; for you aren’t partial to anyone.
Dei sende læresveinarne sine til honom i lag med Herodes-mennerne og let deim segja: «Meister, me veit du er ærleg, og det er sanning det du lærer oss um Guds veg, og du bryr deg ikkje um nokon; for du gjer ikkje skil på folk.
17 Tell us therefore, what do you think? Is it lawful to pay taxes to Caesar, or not?”
Seg oss no: Kva meiner du? Er det rett å svara skatt til keisaren, eller er det ikkje?»
18 But Jesus perceived their wickedness, and said, “Why do you test me, you hypocrites?
Men Jesus skyna den vonde meiningi deira og sagde: «Kvi freistar de meg, hyklarar?
19 Show me the tax money.” They brought to him a denarius.
Lat meg sjå skattemynti!» So flidde dei honom ein sylvpening.
20 He asked them, “Whose is this image and inscription?”
«Kva er dette for eit bilæte og namn?» spurde han.
21 They said to him, “Caesar’s.” Then he said to them, “Give therefore to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.”
«Det er keisarens, » svara dei. Då sagde han til deim: «So gjev keisaren det som keisarens er, og Gud det som Guds er!»
22 When they heard it, they marveled, and left him and went away.
Då dei høyrde det, undra dei seg og gjekk burt ifrå honom.
23 On that day Sadducees (those who say that there is no resurrection) came to him. They asked him,
Same dagen kom det nokre sadducæarar til honom - det er dei som segjer at det ikkje er nokor uppstoda - dei sette fram eit spursmål for honom og sagde:
24 saying, “Teacher, Moses said, ‘If a man dies, having no children, his brother shall marry his wife and raise up offspring for his brother.’
«Meister, Moses hev sagt: «Når ein mann døyr barnlaus, so skal bror hans gifta seg med enkja og halda uppe ætti åt bror sin.»
25 Now there were with us seven brothers. The first married and died, and having no offspring left his wife to his brother.
No var det sju brør hjå oss. Den eine gifte seg, og døydde; han hadde ikkje born, og let etter seg kona si til broren.
26 In the same way, the second also, and the third, to the seventh.
Like eins den andre og den tridje, radt til den sjuande.
27 After them all, the woman died.
Etter deim alle døydde kona.
28 In the resurrection therefore, whose wife will she be of the seven? For they all had her.”
Kven av dei sju skal no ho høyra til i eit anna liv? For dei hev havt henne alle.»
29 But Jesus answered them, “You are mistaken, not knowing the Scriptures, nor the power of God.
Jesus svara: «De fer vilt, av di de ikkje kjenner skrifterne og ikkje Guds magt.
30 For in the resurrection they neither marry nor are given in marriage, but are like God’s angels in heaven.
For i eit anna liv er det ingen som gifter seg eller vert burtgift; dei er som Guds englar i himmelen.
31 But concerning the resurrection of the dead, haven’t you read that which was spoken to you by God, saying,
Men at dei avlidne skal standa upp att, hev de’kje lese kva Gud hev tala til dykk um det, når han segjer:
32 ‘I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob’? God is not the God of the dead, but of the living.”
«Eg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?» Og han er ikkje Gud for dei daude, men for dei livande.»
33 When the multitudes heard it, they were astonished at his teaching.
Då folket høyrde det, vart dei reint upp i under yver læra hans.
34 But the Pharisees, when they heard that he had silenced the Sadducees, gathered themselves together.
So snøgt som farisæarane fekk høyra at han hadde målbunde sadducæarane, samla dei seg kringum honom,
35 One of them, a lawyer, asked him a question, testing him.
og ein av deim, som var kunnig i lovi, vilde freista honom og spurde:
36 “Teacher, which is the greatest commandment in the law?”
«Meister, kva bod er det største i lovi?»
37 Jesus said to him, “‘You shall love the Lord your God with all your heart, with all your soul, and with all your mind.’
Han svara: «»Du skal elska Herren, din Gud, av alt ditt hjarta og av all din hug og av alt ditt vit!»
38 This is the first and great commandment.
Det er det største og fyrste bodet.
39 A second likewise is this, ‘You shall love your neighbor as yourself.’
Men det er eit anna som likjest det, og det er: «Du skal elska næsten din som deg sjølv!»
40 The whole law and the prophets depend on these two commandments.”
På desse tvo bodi kviler heile lovi og profetarne.»
41 Now while the Pharisees were gathered together, Jesus asked them a question,
Med farisæarane var samla, spurde Jesus deim åt:
42 saying, “What do you think of the Christ? Whose son is he?” They said to him, “Of David.”
«Kva trur de um Messias? Kven er han son åt?» «Åt David, » svara dei.
43 He said to them, “How then does David in the Spirit call him Lord, saying,
Då sagde han: «Korleis kann då David i Anden kalla honom herre, når han segjer:
44 ‘The Lord said to my Lord, sit on my right hand, until I make your enemies a footstool for your feet’?
«Herren sagde til herren min: «Sit ved høgre handi mi, til eg dine fiendar fær for dine føter lagt!»»
45 “If then David calls him Lord, how is he his son?”
Kallar no David honom herre, korleis kann han då vera son hans?»
46 No one was able to answer him a word, neither did any man dare ask him any more questions from that day forward.
Men ingen kunde svara honom eit ord. Og ingen torde etter den dag koma med fleire spursmål til honom.
