Matthew 22
1 Jesus answered and spoke to them again in parables, saying,
Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa:
2 “The Kingdom of Heaven is like a certain king, who made a wedding feast for his son,
”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen: En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin.
3 and sent out his servants to call those who were invited to the wedding feast, but they would not come.
Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei.
4 Again he sent out other servants, saying, ‘Tell those who are invited, “Behold, I have prepared my dinner. My cattle and my fatlings are killed, and all things are ready. Come to the wedding feast!”’
Da sendte han andre tjenere for å si til dem:’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’
5 But they made light of it, and went their ways, one to his own farm, another to his merchandise;
Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger.
6 and the rest grabbed his servants, treated them shamefully, and killed them.
Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem.
7 When the king heard that, he was angry, and sent his armies, destroyed those murderers, and burned their city.
Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres.
8 “Then he said to his servants, ‘The wedding is ready, but those who were invited weren’t worthy.
Så sa han til tjenerne sine:’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen.
9 Go therefore to the intersections of the highways, and as many as you may find, invite to the wedding feast.’
Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’
10 Those servants went out into the highways and gathered together as many as they found, both bad and good. The wedding was filled with guests.
Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester.
11 “But when the king came in to see the guests, he saw there a man who didn’t have on wedding clothing,
Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen.
12 and he said to him, ‘Friend, how did you come in here not wearing wedding clothing?’ He was speechless.
’Min venn’, spurte han,’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare.
13 Then the king said to the servants, ‘Bind him hand and foot, take him away, and throw him into the outer darkness. That is where the weeping and grinding of teeth will be.’
Da sa kongen til tjenerne sine:’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’”
14 For many are called, but few chosen.”
Jesus avsluttet med disse ordene:”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.”
15 Then the Pharisees went and took counsel how they might entrap him in his talk.
Fariseerne gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for.
16 They sent their disciples to him, along with the Herodians, saying, “Teacher, we know that you are honest, and teach the way of God in truth, no matter whom you teach; for you aren’t partial to anyone.
Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere, og lot dem si til Jesus:”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen.
17 Tell us therefore, what do you think? Is it lawful to pay taxes to Caesar, or not?”
Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?”
18 But Jesus perceived their wickedness, and said, “Why do you test me, you hypocrites?
Jesus visste hva de var ute etter.”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han.”Hvorfor forsøker dere å lure meg?
19 Show me the tax money.” They brought to him a denarius.
Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt,
20 He asked them, “Whose is this image and inscription?”
og han spurte dem:”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?”
21 They said to him, “Caesar’s.” Then he said to them, “Give therefore to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.”
”Keiserens”, svarte de.”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
22 When they heard it, they marveled, and left him and went away.
Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred.
23 On that day Sadducees (those who say that there is no resurrection) came to him. They asked him,
Samme dagen kom noen av saddukeerne til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham:
24 saying, “Teacher, Moses said, ‘If a man dies, having no children, his brother shall marry his wife and raise up offspring for his brother.’
”Mester, Moses har sagt:’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’
25 Now there were with us seven brothers. The first married and died, and having no offspring left his wife to his brother.
Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken.
26 In the same way, the second also, and the third, to the seventh.
Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju.
27 After them all, the woman died.
Så døde også kvinnen til slutt.
28 In the resurrection therefore, whose wife will she be of the seven? For they all had her.”
Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!”
29 But Jesus answered them, “You are mistaken, not knowing the Scriptures, nor the power of God.
Jesus svarte:”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften eller kjenner Guds kraft.
30 For in the resurrection they neither marry nor are given in marriage, but are like God’s angels in heaven.
Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen.
31 But concerning the resurrection of the dead, haven’t you read that which was spoken to you by God, saying,
Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften:
32 ‘I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob’? God is not the God of the dead, but of the living.”
’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’. Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.”
33 When the multitudes heard it, they were astonished at his teaching.
Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans.
34 But the Pharisees, when they heard that he had silenced the Sadducees, gathered themselves together.
Da fariseerne fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg.
35 One of them, a lawyer, asked him a question, testing him.
En av dem, en skriftlærd, forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål:
36 “Teacher, which is the greatest commandment in the law?”
”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven?”
37 Jesus said to him, “‘You shall love the Lord your God with all your heart, with all your soul, and with all your mind.’
Jesus svarte:”’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’
38 This is the first and great commandment.
Dette er det første budet og også det viktigste.
39 A second likewise is this, ‘You shall love your neighbor as yourself.’
Det nest viktigste ligner på det første:’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’
40 The whole law and the prophets depend on these two commandments.”
Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.”
41 Now while the Pharisees were gathered together, Jesus asked them a question,
Mens fariseerne var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål:
42 saying, “What do you think of the Christ? Whose son is he?” They said to him, “Of David.”
”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?” De svarte:”Han er etterkommer av kong David.”
43 He said to them, “How then does David in the Spirit call him Lord, saying,
”Hvorfor kaller da David ham’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus.”David sa jo:
44 ‘The Lord said to my Lord, sit on my right hand, until I make your enemies a footstool for your feet’?
’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere, til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’
45 “If then David calls him Lord, how is he his son?”
Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”
46 No one was able to answer him a word, neither did any man dare ask him any more questions from that day forward.
Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.
