Matthew 21
1 When they came near to Jerusalem and came to Bethsphage, to the Mount of Olives, then Jesus sent two disciples,
Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem:
2 saying to them, “Go into the village that is opposite you, and immediately you will find a donkey tied, and a colt with her. Untie them and bring them to me.
Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig!
3 If anyone says anything to you, you shall say, ‘The Lord needs them,’ and immediately he will send them.”
Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem.
4 All this was done that it might be fulfilled which was spoken through the prophet, saying,
Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier:
5 “Tell the daughter of Zion, behold, your King comes to you, humble, and riding on a donkey, on a colt, the foal of a donkey.”
Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole.
6 The disciples went and did just as Jesus commanded them,
Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem;
7 and brought the donkey and the colt and laid their clothes on them; and he sat on them.
de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå.
8 A very great multitude spread their clothes on the road. Others cut branches from the trees and spread them on the road.
Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien,
9 The multitudes who went in front of him, and those who followed, kept shouting, “Hosanna to the son of David! Blessed is he who comes in the name of the Lord! Hosanna in the highest!”
og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste!
10 When he had come into Jerusalem, all the city was stirred up, saying, “Who is this?”
Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?
11 The multitudes said, “This is the prophet, Jesus, from Nazareth of Galilee.”
Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.
12 Jesus entered into the temple of God and drove out all of those who sold and bought in the temple, and overthrew the money changers’ tables and the seats of those who sold the doves.
Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
13 He said to them, “It is written, ‘My house shall be called a house of prayer,’ but you have made it a den of robbers!”
og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule.
14 The lame and the blind came to him in the temple, and he healed them.
Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem.
15 But when the chief priests and the scribes saw the wonderful things that he did, and the children who were crying in the temple and saying, “Hosanna to the son of David!” they were indignant,
Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham:
16 and said to him, “Do you hear what these are saying?” Jesus said to them, “Yes. Did you never read, ‘Out of the mouth of children and nursing babies, you have perfected praise’?”
Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning?
17 He left them and went out of the city to Bethany, and camped there.
Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over.
18 Now in the morning, as he returned to the city, he was hungry.
Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig,
19 Seeing a fig tree by the road, he came to it and found nothing on it but leaves. He said to it, “Let there be no fruit from you forever!” Immediately the fig tree withered away. (aiōn g165)
og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet. (aiōn g165)
20 When the disciples saw it, they marveled, saying, “How did the fig tree immediately wither away?”
Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet?
21 Jesus answered them, “Most certainly I tell you, if you have faith and don’t doubt, you will not only do what was done to the fig tree, but even if you told this mountain, ‘Be taken up and cast into the sea,’ it would be done.
Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje;
22 All things, whatever you ask in prayer, believing, you will receive.”
og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.
23 When he had come into the temple, the chief priests and the elders of the people came to him as he was teaching, and said, “By what authority do you do these things? Who gave you this authority?”
Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet?
24 Jesus answered them, “I also will ask you one question, which if you tell me, I likewise will tell you by what authority I do these things.
Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
25 The baptism of John, where was it from? From heaven or from men?” They reasoned with themselves, saying, “If we say, ‘From heaven,’ he will ask us, ‘Why then did you not believe him?’
Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke?
26 But if we say, ‘From men,’ we fear the multitude, for all hold John as a prophet.”
Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet.
27 They answered Jesus, and said, “We don’t know.” He also said to them, “Neither will I tell you by what authority I do these things.
De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
28 But what do you think? A man had two sons, and he came to the first, and said, ‘Son, go work today in my vineyard.’
Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård!
29 He answered, ‘I will not,’ but afterward he changed his mind, and went.
Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk.
30 He came to the second, and said the same thing. He answered, ‘I’m going, sir,’ but he didn’t go.
Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke.
31 Which of the two did the will of his father?” They said to him, “The first.” Jesus said to them, “Most certainly I tell you that the tax collectors and the prostitutes are entering into God’s Kingdom before you.
Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.
32 For John came to you in the way of righteousness, and you didn’t believe him; but the tax collectors and the prostitutes believed him. When you saw it, you didn’t even repent afterward, that you might believe him.
For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.
33 “Hear another parable. There was a man who was a master of a household who planted a vineyard, set a hedge about it, dug a wine press in it, built a tower, leased it out to farmers, and went into another country.
Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
34 When the season for the fruit came near, he sent his servants to the farmers to receive his fruit.
Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha;
35 The farmers took his servants, beat one, killed another, and stoned another.
og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de.
36 Again, he sent other servants more than the first; and they treated them the same way.
Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem.
37 But afterward he sent to them his son, saying, ‘They will respect my son.’
Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn.
38 But the farmers, when they saw the son, said among themselves, ‘This is the heir. Come, let’s kill him and seize his inheritance.’
Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv!
39 So they took him and threw him out of the vineyard, then killed him.
Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel.
40 When therefore the lord of the vineyard comes, what will he do to those farmers?”
Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn?
41 They told him, “He will miserably destroy those miserable men, and will lease out the vineyard to other farmers who will give him the fruit in its season.”
De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid.
42 Jesus said to them, “Did you never read in the Scriptures, ‘The stone which the builders rejected was made the head of the corner. This was from the Lord. It is marvelous in our eyes’?
Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
43 “Therefore I tell you, God’s Kingdom will be taken away from you and will be given to a nation producing its fruit.
Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.
44 He who falls on this stone will be broken to pieces, but on whomever it will fall, it will scatter him as dust.”
Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
45 When the chief priests and the Pharisees heard his parables, they perceived that he spoke about them.
Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem.
46 When they sought to seize him, they feared the multitudes, because they considered him to be a prophet.
Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.
