Matthew 15
1 Then Pharisees and scribes came to Jesus from Jerusalem, saying,
Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.
2 “Why do your disciples disobey the tradition of the elders? For they don’t wash their hands when they eat bread.”
Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.
3 He answered them, “Why do you also disobey the commandment of God because of your tradition?
Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?
4 For God commanded, ‘Honor your father and your mother,’ and, ‘He who speaks evil of father or mother, let him be put to death.’
For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
5 But you say, ‘Whoever may tell his father or his mother, “Whatever help you might otherwise have gotten from me is a gift devoted to God,”
men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.
6 he shall not honor his father or mother.’ You have made the commandment of God void because of your tradition.
Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.
7 You hypocrites! Well did Isaiah prophesy of you, saying,
I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:
8 ‘These people draw near to me with their mouth, and honor me with their lips; but their heart is far from me.
Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;
9 And they worship me in vain, teaching as doctrine rules made by men.’”
men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
10 He summoned the multitude, and said to them, “Hear, and understand.
Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:
11 That which enters into the mouth doesn’t defile the man; but that which proceeds out of the mouth, this defiles the man.”
Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
12 Then the disciples came and said to him, “Do you know that the Pharisees were offended when they heard this saying?”
Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?
13 But he answered, “Every plant which my heavenly Father didn’t plant will be uprooted.
Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.
14 Leave them alone. They are blind guides of the blind. If the blind guide the blind, both will fall into a pit.”
La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.
15 Peter answered him, “Explain the parable to us.”
Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!
16 So Jesus said, “Do you also still not understand?
Men han sa: Er også I ennu uforstandige?
17 Don’t you understand that whatever goes into the mouth passes into the belly and then out of the body?
Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?
18 But the things which proceed out of the mouth come out of the heart, and they defile the man.
Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.
19 For out of the heart come evil thoughts, murders, adulteries, sexual sins, thefts, false testimony, and blasphemies.
For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.
20 These are the things which defile the man; but to eat with unwashed hands doesn’t defile the man.”
Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
21 Jesus went out from there and withdrew into the region of Tyre and Sidon.
Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.
22 Behold, a Canaanite woman came out from those borders and cried, saying, “Have mercy on me, Lord, you son of David! My daughter is severely possessed by a demon!”
Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.
23 But he answered her not a word. His disciples came and begged him, saying, “Send her away; for she cries after us.”
Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.
24 But he answered, “I wasn’t sent to anyone but the lost sheep of the house of Israel.”
Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.
25 But she came and worshiped him, saying, “Lord, help me.”
Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!
26 But he answered, “It is not appropriate to take the children’s bread and throw it to the dogs.”
Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
27 But she said, “Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs which fall from their masters’ table.”
Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.
28 Then Jesus answered her, “Woman, great is your faith! Be it done to you even as you desire.” And her daughter was healed from that hour.
Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.
29 Jesus departed from there and came near to the sea of Galilee; and he went up on the mountain and sat there.
Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.
30 Great multitudes came to him, having with them the lame, blind, mute, maimed, and many others, and they put them down at his feet. He healed them,
Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,
31 so that the multitude wondered when they saw the mute speaking, the injured healed, the lame walking, and the blind seeing—and they glorified the God of Israel.
så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.
32 Jesus summoned his disciples and said, “I have compassion on the multitude, because they have continued with me now three days and have nothing to eat. I don’t want to send them away fasting, or they might faint on the way.”
Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.
33 The disciples said to him, “Where could we get so many loaves in a deserted place as to satisfy so great a multitude?”
Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?
34 Jesus said to them, “How many loaves do you have?” They said, “Seven, and a few small fish.”
Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.
35 He commanded the multitude to sit down on the ground;
Da bød han folket sette sig ned på jorden,
36 and he took the seven loaves and the fish. He gave thanks and broke them, and gave to the disciples, and the disciples to the multitudes.
og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.
37 They all ate and were filled. They took up seven baskets full of the broken pieces that were left over.
Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.
38 Those who ate were four thousand men, in addition to women and children.
Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.
39 Then he sent away the multitudes, got into the boat, and came into the borders of Magdala.
Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.
