Mark 9
1 He said to them, “Most certainly I tell you, there are some standing here who will in no way taste death until they see God’s Kingdom come with power.”
Det segjer eg dykk for sant, » sagde han: «Sume av deim som her stend, skal ikkje smaka dauden fyrr dei ser at Guds rike hev kome med velde.»
2 After six days Jesus took with him Peter, James, and John, and brought them up onto a high mountain privately by themselves, and he was changed into another form in front of them.
Seks dagar etter tok Jesus Peter og Jakob og Johannes med seg upp på eit høgt fjell; der var dei åleine for seg sjølve. Då vart han forklåra for augo deira,
3 His clothing became glistening, exceedingly white, like snow, such as no launderer on earth can whiten them.
og klædi hans vart skinande kvite, so ingen bleikjar i verdi kunde ha gjort deim so kvite.
4 Elijah and Moses appeared to them, and they were talking with Jesus.
Og Elia synte seg for deim saman med Moses; dei stod og tala med Jesus.
5 Peter answered Jesus, “Rabbi, it is good for us to be here. Let’s make three tents: one for you, one for Moses, and one for Elijah.”
Då tok Peter til ords og sagde til Jesus: «Meister, det er godt me er her! Lat oss gjera tri hytter, ei åt deg, og ei åt Moses, og ei åt Elia!»
6 For he didn’t know what to say, for they were very afraid.
Han visste ikkje kva han skulde segja; for dei var fulle av otte.
7 A cloud came, overshadowing them, and a voice came out of the cloud, “This is my beloved Son. Listen to him.”
So kom det ei sky og skygde yver deim, og or skyi kom det ei røyst: «Dette er Son min, han som eg elskar. Høyr på honom!»
8 Suddenly looking around, they saw no one with them any more, except Jesus only.
Men best dei skoda ikring seg, såg dei ingen meir utan Jesus - han var åleine hjå deim.
9 As they were coming down from the mountain, he commanded them that they should tell no one what things they had seen, until after the Son of Man had risen from the dead.
Då dei gjekk ned av fjellet, sagde han med deim at dei ikkje måtte tala til nokon um det dei hadde set, fyrr Menneskjesonen var staden upp frå dei daude.
10 They kept this saying to themselves, questioning what the “rising from the dead” meant.
Det ordet merka dei seg, men undrast seg imillom kva det skulde tyda: «standa upp frå dei daude».
11 They asked him, saying, “Why do the scribes say that Elijah must come first?”
So spurde dei honom: «Segjer ikkje dei skriftlærde at fyrst lyt Elia koma?»
12 He said to them, “Elijah indeed comes first, and restores all things. How is it written about the Son of Man, that he should suffer many things and be despised?
Ja, fyrst kjem Elia og set alt i rett lag att, svara han; «og kva er det som stend skrive um Menneskjesonen? At han skal lida mykje og agtast for inkje!
13 But I tell you that Elijah has come, and they have also done to him whatever they wanted to, even as it is written about him.”
Men eg segjer dykk at Elia og er komen, og dei gjorde med honom slikt dei vilde, som skrive er um honom.»
14 Coming to the disciples, he saw a great multitude around them, and scribes questioning them.
Då dei kom til læresveinarne, såg dei ein stor folkehop kringum deim, og nokre skriftlærde som var i ordkast med deim.
15 Immediately all the multitude, when they saw him, were greatly amazed, and running to him, greeted him.
Og med same folkemengdi fekk sjå honom, vart dei reint forstøkte, og sprang imot honom og helsa.
16 He asked the scribes, “What are you asking them?”
«Kva er det de dregst med deim um?» spurde han.
17 One of the multitude answered, “Teacher, I brought to you my son, who has a mute spirit;
Då svara ein av folket: «Meister, eg er komen til deg med son min. Han hev ei mållaus ånd i seg;
18 and wherever it seizes him, it throws him down; and he foams at the mouth, grinds his teeth, and becomes rigid. I asked your disciples to cast it out, and they weren’t able.”
når ho tek honom, riv ho og slit i honom, so fraudi stend utor munnen, og han skjer tenner og visnar burt. Eg bad læresveinarne dine at dei vilde driva henne ut, men dei var’kje god til.»
19 He answered him, “Unbelieving generation, how long shall I be with you? How long shall I bear with you? Bring him to me.”
Då tok Jesus til ords og sagde: «Å, du vantrune ætt! Kor lenge skal eg vera hjå dykk? Kor lenge skal eg tola dykk? Kom hit til meg med honom!»
20 They brought him to him, and when he saw him, immediately the spirit convulsed him and he fell on the ground, wallowing and foaming at the mouth.
So leidde dei guten burt til honom, og med same han såg Jesus, reiv åndi i honom, so han stupte i marki og velte seg og togg fraud.
21 He asked his father, “How long has it been since this has been happening to him?” He said, “From childhood.
«Kor lenge hev han havt det so?» spurde Jesus. «Frå han var eit lite barn, » svara faren;
22 Often it has cast him both into the fire and into the water to destroy him. But if you can do anything, have compassion on us and help us.”
«og ofte hev åndi kasta honom både i elden og i vatnet, og vilja gjort ende på honom. Men er det mogelegt for deg, so gjer sælebot på oss og hjelp oss!»
23 Jesus said to him, “If you can believe, all things are possible to him who believes.”
«Um det er mogelegt for meg -?» svara Jesus. «Alt er mogelegt for den som trur!»
24 Immediately the father of the child cried out with tears, “I believe. Help my unbelief!”
Og straks ropa far åt barnet: «Eg trur! Hjelp mi vantru!»
25 When Jesus saw that a multitude came running together, he rebuked the unclean spirit, saying to him, “You mute and deaf spirit, I command you, come out of him, and never enter him again!”
Då Jesus såg at folket strøymde til, truga han den ureine åndi og sagde: «Du mållause og dauve ånd, far utor honom, segjer eg, og far aldri i honom meir!»
26 After crying out and convulsing him greatly, it came out of him. The boy became like one dead, so much that most of them said, “He is dead.”
Då hua ho og reiv hardt i guten og for ut. Og han vart som eit lik, so dei fleste sagde: «Han hev slokna!»
27 But Jesus took him by the hand and raised him up; and he arose.
Men Jesus tok honom i handi og vekte honom; då reiste han seg upp.
28 When he had come into the house, his disciples asked him privately, “Why couldn’t we cast it out?”
Då Jesus var komen i hus, og læresveinarne var åleine med honom, spurde dei: «Kvi kunde ikkje me driva ut åndi?»
29 He said to them, “This kind can come out by nothing but by prayer and fasting.”
Han svara: «Dette slaget kann ikkje drivast ut på anna vis enn med bøn og fasta.»
30 They went out from there and passed through Galilee. He didn’t want anyone to know it,
So tok dei ut derifrå og for gjenom Galilæa. Men han vilde ikkje nokon skulde vita det;
31 for he was teaching his disciples, and said to them, “The Son of Man is being handed over to the hands of men, and they will kill him; and when he is killed, on the third day he will rise again.”
for han lærde sveinarne sine og sagde: Menneskjesonen skal gjevast yver i menneskjehender, og dei skal drepa honom; og tri dagar etter han er drepen, skal han standa upp att.
32 But they didn’t understand the saying, and were afraid to ask him.
Men dei skyna’kje det ordet, og torde ikkje spyrja honom.
33 He came to Capernaum, and when he was in the house he asked them, “What were you arguing among yourselves on the way?”
So kom dei til Kapernaum, og då han var heime att, spurde han deim: «Kva var det de tala um på vegen?»
34 But they were silent, for they had disputed with one another on the way about who was the greatest.
Dei tagde; for på vegen hadde dei tala med einannan um kven som var størst.
35 He sat down and called the twelve; and he said to them, “If any man wants to be first, he shall be last of all, and servant of all.”
Då sette han seg og kalla til seg dei tolv, og sagde med deim: «Vil nokon vera den fyrste, so skal han vera den siste av alle og tenar for alle!»
36 He took a little child and set him in the middle of them. Taking him in his arms, he said to them,
So tok han eit lite barn og sette midt imillom deim og tok det i fang og sagde til deim:
37 “Whoever receives one such little child in my name receives me; and whoever receives me, doesn’t receive me, but him who sent me.”
«Den som tek imot eit sovore barn for mitt namn skuld, han tek imot meg; og den som tek imot meg, tek ikkje imot meg, men den som sende meg.»
38 John said to him, “Teacher, we saw someone who doesn’t follow us casting out demons in your name; and we forbade him, because he doesn’t follow us.”
Johannes sagde til honom: «Meister, me såg at ein som ikkje er i fylgje med oss, dreiv ut vonde ånder i ditt namn, og me forbaud honom det, for di han ikkje var i fylgje med oss.»
39 But Jesus said, “Don’t forbid him, for there is no one who will do a mighty work in my name and be able quickly to speak evil of me.
«De skal ikkje forbjoda honom det, » sagde Jesus, «for den som gjer eit under i mitt namn, kann ikkje so snart tala vondt um meg;
40 For whoever is not against us is on our side.
den som ikkje er imot oss, held med oss.
41 For whoever will give you a cup of water to drink in my name because you are Christ’s, most certainly I tell you, he will in no way lose his reward.
For den som gjev dykk ei skål med vatn for di de høyrer Kristus til, han skal ikkje missa si løn, det segjer eg dykk for visst.
42 “Whoever will cause one of these little ones who believe in me to stumble, it would be better for him if he were thrown into the sea with a millstone hung around his neck.
Men den som legg ei snara for ein av desse små som trur, for honom var det mykje betre um det var lagt ein kvernstein um halsen hans, og han var kasta i havet.
43 If your hand causes you to stumble, cut it off. It is better for you to enter into life maimed, rather than having your two hands to go into Gehenna, into the unquenchable fire, (Geenna g1067)
Dersom handi di freistar deg, so hogg henne av! Det er betre du gjeng vanfør inn til livet, enn at du hev båe henderne dine og kjem i helvite, i den usløkkjande elden, (Geenna g1067)
44 ‘where their worm doesn’t die, and the fire is not quenched.’
der ormen deira ikkje døyr, og elden ikkje sloknar.
45 If your foot causes you to stumble, cut it off. It is better for you to enter into life lame, rather than having your two feet to be cast into Gehenna, into the fire that will never be quenched— (Geenna g1067)
Og dersom foten din freistar deg, so hogg honom av! Det er betre du gjeng einføtt inn til livet, enn at du hev båe føterne dine og vert kasta i helvite, (Geenna g1067)
46 ‘where their worm doesn’t die, and the fire is not quenched.’
der ormen deira ikkje døyr, og elden ikkje sloknar.
47 If your eye causes you to stumble, throw it out. It is better for you to enter into God’s Kingdom with one eye, rather than having two eyes to be cast into the Gehenna of fire, (Geenna g1067)
Og dersom auga ditt freistar deg, so riv det ut! Det er betre du gjeng einøygd inn i Guds rike, enn at du hev tvo augo og vert kasta i helvite, (Geenna g1067)
48 ‘where their worm doesn’t die, and the fire is not quenched.’
der ormen deira ikkje døyr og elden ikkje sloknar.
49 For everyone will be salted with fire, and every sacrifice will be seasoned with salt.
For kvart menneskje skal saltast med eld, liksom kvart offer vert salta med salt.
50 Salt is good, but if the salt has lost its saltiness, with what will you season it? Have salt in yourselves, and be at peace with one another.”
Salt er ein godt; men vert saltet saltlaust, kva vil de då salta det med? Hav salt i dykk sjølve, og haldt fred med kvarandre!»
