Mark 4
1 Again he began to teach by the seaside. A great multitude was gathered to him, so that he entered into a boat in the sea and sat down. All the multitude were on the land by the sea.
Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
2 He taught them many things in parables, and told them in his teaching,
Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
3 “Listen! Behold, the farmer went out to sow.
Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
4 As he sowed, some seed fell by the road, and the birds came and devoured it.
og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
5 Others fell on the rocky ground, where it had little soil, and immediately it sprang up, because it had no depth of soil.
Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
6 When the sun had risen, it was scorched; and because it had no root, it withered away.
og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
7 Others fell among the thorns, and the thorns grew up and choked it, and it yielded no fruit.
Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
8 Others fell into the good ground and yielded fruit, growing up and increasing. Some produced thirty times, some sixty times, and some one hundred times as much.”
Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
9 He said, “Whoever has ears to hear, let him hear.”
Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
10 When he was alone, those who were around him with the twelve asked him about the parables.
Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
11 He said to them, “To you is given the mystery of God’s Kingdom, but to those who are outside, all things are done in parables,
Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
12 that ‘seeing they may see and not perceive, and hearing they may hear and not understand, lest perhaps they should turn again, and their sins should be forgiven them.’”
forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
13 He said to them, “Don’t you understand this parable? How will you understand all of the parables?
Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
14 The farmer sows the word.
Såmannen sår ordet.
15 The ones by the road are the ones where the word is sown; and when they have heard, immediately Satan comes and takes away the word which has been sown in them.
Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
16 These in the same way are those who are sown on the rocky places, who, when they have heard the word, immediately receive it with joy.
Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
17 They have no root in themselves, but are short-lived. When oppression or persecution arises because of the word, immediately they stumble.
og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
18 Others are those who are sown among the thorns. These are those who have heard the word,
Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
19 and the cares of this age, and the deceitfulness of riches, and the lusts of other things entering in choke the word, and it becomes unfruitful. (aiōn g165)
og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
20 Those which were sown on the good ground are those who hear the word, accept it, and bear fruit, some thirty times, some sixty times, and some one hundred times.”
Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
21 He said to them, “Is a lamp brought to be put under a basket or under a bed? Isn’t it put on a stand?
Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
22 For there is nothing hidden except that it should be made known, neither was anything made secret but that it should come to light.
For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
23 If any man has ears to hear, let him hear.”
Om nogen har ører å høre med, han høre!
24 He said to them, “Take heed what you hear. With whatever measure you measure, it will be measured to you; and more will be given to you who hear.
Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
25 For whoever has, to him more will be given; and he who doesn’t have, even that which he has will be taken away from him.”
For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
26 He said, “God’s Kingdom is as if a man should cast seed on the earth,
Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
27 and should sleep and rise night and day, and the seed should spring up and grow, though he doesn’t know how.
og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
28 For the earth bears fruit by itself: first the blade, then the ear, then the full grain in the ear.
Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
29 But when the fruit is ripe, immediately he puts in the sickle, because the harvest has come.”
Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
30 He said, “How will we liken God’s Kingdom? Or with what parable will we illustrate it?
Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
31 It’s like a grain of mustard seed, which, when it is sown in the earth, though it is less than all the seeds that are on the earth,
Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
32 yet when it is sown, grows up and becomes greater than all the herbs, and puts out great branches, so that the birds of the sky can lodge under its shadow.”
og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
33 With many such parables he spoke the word to them, as they were able to hear it.
Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
34 Without a parable he didn’t speak to them; but privately to his own disciples he explained everything.
og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
35 On that day, when evening had come, he said to them, “Let’s go over to the other side.”
Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
36 Leaving the multitude, they took him with them, even as he was, in the boat. Other small boats were also with him.
Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
37 A big wind storm arose, and the waves beat into the boat, so much that the boat was already filled.
Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
38 He himself was in the stern, asleep on the cushion; and they woke him up and asked him, “Teacher, don’t you care that we are dying?”
Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
39 He awoke and rebuked the wind, and said to the sea, “Peace! Be still!” The wind ceased and there was a great calm.
Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
40 He said to them, “Why are you so afraid? How is it that you have no faith?”
Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
41 They were greatly afraid and said to one another, “Who then is this, that even the wind and the sea obey him?”
Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
