Mark 14
1 It was now two days before the Passover and the Feast of Unleavened Bread, and the chief priests and the scribes sought how they might seize him by deception and kill him.
Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;
2 For they said, “Not during the feast, because there might be a riot among the people.”
for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
3 While he was at Bethany, in the house of Simon the leper, as he sat at the table, a woman came having an alabaster jar of ointment of pure nard—very costly. She broke the jar and poured it over his head.
Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.
4 But there were some who were indignant among themselves, saying, “Why has this ointment been wasted?
Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?
5 For this might have been sold for more than three hundred denarii and given to the poor.” So they grumbled against her.
Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.
6 But Jesus said, “Leave her alone. Why do you trouble her? She has done a good work for me.
Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.
7 For you always have the poor with you, and whenever you want to, you can do them good; but you will not always have me.
For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.
8 She has done what she could. She has anointed my body beforehand for the burying.
Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.
9 Most certainly I tell you, wherever this Good News may be preached throughout the whole world, that which this woman has done will also be spoken of for a memorial of her.”
Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.
10 Judas Iscariot, who was one of the twelve, went away to the chief priests, that he might deliver him to them.
Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.
11 They, when they heard it, were glad, and promised to give him money. He sought how he might conveniently deliver him.
Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.
12 On the first day of unleavened bread, when they sacrificed the Passover, his disciples asked him, “Where do you want us to go and prepare that you may eat the Passover?”
Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?
13 He sent two of his disciples and said to them, “Go into the city, and there a man carrying a pitcher of water will meet you. Follow him,
Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,
14 and wherever he enters in, tell the master of the house, ‘The Teacher says, “Where is the guest room, where I may eat the Passover with my disciples?”’
og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
15 He will himself show you a large upper room furnished and ready. Get ready for us there.”
Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.
16 His disciples went out, and came into the city, and found things as he had said to them, and they prepared the Passover.
Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
17 When it was evening he came with the twelve.
Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.
18 As they sat and were eating, Jesus said, “Most certainly I tell you, one of you will betray me—he who eats with me.”
Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.
19 They began to be sorrowful, and to ask him one by one, “Surely not I?” And another said, “Surely not I?”
Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?
20 He answered them, “It is one of the twelve, he who dips with me in the dish.
Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.
21 For the Son of Man goes as it is written about him, but woe to that man by whom the Son of Man is betrayed! It would be better for that man if he had not been born.”
Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
22 As they were eating, Jesus took bread, and when he had blessed it, he broke it and gave to them, and said, “Take, eat. This is my body.”
Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.
23 He took the cup, and when he had given thanks, he gave to them. They all drank of it.
Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.
24 He said to them, “This is my blood of the new covenant, which is poured out for many.
Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.
25 Most certainly I tell you, I will no more drink of the fruit of the vine until that day when I drink it anew in God’s Kingdom.”
Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.
26 When they had sung a hymn, they went out to the Mount of Olives.
Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
27 Jesus said to them, “All of you will be made to stumble because of me tonight, for it is written, ‘I will strike the shepherd, and the sheep will be scattered.’
Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.
28 However, after I am raised up, I will go before you into Galilee.”
Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
29 But Peter said to him, “Although all will be offended, yet I will not.”
Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.
30 Jesus said to him, “Most certainly I tell you that you today, even this night, before the rooster crows twice, you will deny me three times.”
Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.
31 But he spoke all the more, “If I must die with you, I will not deny you.” They all said the same thing.
Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.
32 They came to a place which was named Gethsemane. He said to his disciples, “Sit here while I pray.”
Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!
33 He took with him Peter, James, and John, and began to be greatly troubled and distressed.
Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,
34 He said to them, “My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here and watch.”
og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!
35 He went forward a little, and fell on the ground, and prayed that if it were possible, the hour might pass away from him.
Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,
36 He said, “Abba, Father, all things are possible to you. Please remove this cup from me. However, not what I desire, but what you desire.”
og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!
37 He came and found them sleeping, and said to Peter, “Simon, are you sleeping? Couldn’t you watch one hour?
Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?
38 Watch and pray, that you may not enter into temptation. The spirit indeed is willing, but the flesh is weak.”
Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
39 Again he went away and prayed, saying the same words.
Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.
40 Again he returned and found them sleeping, for their eyes were very heavy; and they didn’t know what to answer him.
Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.
41 He came the third time and said to them, “Sleep on now, and take your rest. It is enough. The hour has come. Behold, the Son of Man is betrayed into the hands of sinners.
Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;
42 Arise! Let’s get going. Behold, he who betrays me is at hand.”
stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
43 Immediately, while he was still speaking, Judas, one of the twelve, came—and with him a multitude with swords and clubs, from the chief priests, the scribes, and the elders.
Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.
44 Now he who betrayed him had given them a sign, saying, “Whomever I will kiss, that is he. Seize him, and lead him away safely.”
Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!
45 When he had come, immediately he came to him and said, “Rabbi! Rabbi!” and kissed him.
Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.
46 They laid their hands on him and seized him.
Men de la hånd på ham og grep ham.
47 But a certain one of those who stood by drew his sword and struck the servant of the high priest, and cut off his ear.
Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
48 Jesus answered them, “Have you come out, as against a robber, with swords and clubs to seize me?
Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;
49 I was daily with you in the temple teaching, and you didn’t arrest me. But this is so that the Scriptures might be fulfilled.”
daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.
50 They all left him, and fled.
Da forlot de ham alle sammen og flydde.
51 A certain young man followed him, having a linen cloth thrown around himself over his naked body. The young men grabbed him,
Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;
52 but he left the linen cloth and fled from them naked.
men han slapp linklædet og flydde naken bort.
53 They led Jesus away to the high priest. All the chief priests, the elders, and the scribes came together with him.
Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.
54 Peter had followed him from a distance, until he came into the court of the high priest. He was sitting with the officers, and warming himself in the light of the fire.
Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.
55 Now the chief priests and the whole council sought witnesses against Jesus to put him to death, and found none.
Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.
56 For many gave false testimony against him, and their testimony didn’t agree with each other.
For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.
57 Some stood up and gave false testimony against him, saying,
Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:
58 “We heard him say, ‘I will destroy this temple that is made with hands, and in three days I will build another made without hands.’”
Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.
59 Even so, their testimony didn’t agree.
Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.
60 The high priest stood up in the middle, and asked Jesus, “Have you no answer? What is it which these testify against you?”
Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?
61 But he stayed quiet, and answered nothing. Again the high priest asked him, “Are you the Christ, the Son of the Blessed?”
Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?
62 Jesus said, “I am. You will see the Son of Man sitting at the right hand of Power, and coming with the clouds of the sky.”
Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.
63 The high priest tore his clothes and said, “What further need have we of witnesses?
Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?
64 You have heard the blasphemy! What do you think?” They all condemned him to be worthy of death.
I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.
65 Some began to spit on him, and to cover his face, and to beat him with fists, and to tell him, “Prophesy!” The officers struck him with the palms of their hands.
Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.
66 As Peter was in the courtyard below, one of the maids of the high priest came,
Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,
67 and seeing Peter warming himself, she looked at him and said, “You were also with the Nazarene, Jesus!”
og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.
68 But he denied it, saying, “I neither know nor understand what you are saying.” He went out on the porch, and the rooster crowed.
Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.
69 The maid saw him and began again to tell those who stood by, “This is one of them.”
Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.
70 But he again denied it. After a little while again those who stood by said to Peter, “You truly are one of them, for you are a Galilean, and your speech shows it.”
Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.
71 But he began to curse and to swear, “I don’t know this man of whom you speak!”
Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.
72 The rooster crowed the second time. Peter remembered the words that Jesus said to him, “Before the rooster crows twice, you will deny me three times.” When he thought about that, he wept.
Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.
