Luke 22
1 Now the feast of unleavened bread, which is called the Passover, was approaching.
No leid det nær innåt søtebrødhelgi, som dei kallar påske.
2 The chief priests and the scribes sought how they might put him to death, for they feared the people.
Og øvsteprestarne og dei skriftlærde grunda på korleis dei skulde bera seg åt for å få rudt honom or vegen; for dei var rædde folket.
3 Satan entered into Judas, who was also called Iscariot, who was counted with the twelve.
Då for Satan i Judas, han som dei kalla Iskariot, og som var ein av dei tolv;
4 He went away and talked with the chief priests and captains about how he might deliver him to them.
han gjekk av stad og tala med øvsteprestarne og hovdingarne for tempelvakti um korleis han skulde få gjeve Jesus yver til deim.
5 They were glad, and agreed to give him money.
Dei vart glade og lova honom pengar.
6 He consented and sought an opportunity to deliver him to them in the absence of the multitude.
Han slo til, og sidan leita han etter eit laglegt høve til å gjeva han yver til deim utan uppstyr.
7 The day of unleavened bread came, on which the Passover must be sacrificed.
So kom søtebrødsdagen, den dagen då påskelambet skulde slagtast.
8 Jesus sent Peter and John, saying, “Go and prepare the Passover for us, that we may eat.”
Då sende han Peter og Johannes i veg og sagde: «Gakk av stad og stell til påskemålet åt oss, so me kann halda måltid!»
9 They said to him, “Where do you want us to prepare?”
«Kvar vil du me skal stella det til?» spurde dei.
10 He said to them, “Behold, when you have entered into the city, a man carrying a pitcher of water will meet you. Follow him into the house which he enters.
«Høyr her!» svara han; «når de kjem inn i byen, møter de ein mann som ber ei krukka med vatn. Honom skal de fylgja til han gjeng inn i eit hus,
11 Tell the master of the house, ‘The Teacher says to you, “Where is the guest room, where I may eat the Passover with my disciples?”’
og so skal de segja til huseigaren: «Meisteren helsar: Kvar er romet der eg kann halda påskemåltid med læresveinarne mine?»
12 He will show you a large, furnished upper room. Make preparations there.”
Då syner han dykk ein stor sal med duka bord. Der skal de stella til.
13 They went, found things as Jesus had told them, and they prepared the Passover.
So gjekk dei, og fann det so som han hadde sagt, og dei stelte til påskemålet.
14 When the hour had come, he sat down with the twelve apostles.
Då tidi kom, sette han seg til bords, og apostlarne med honom.
15 He said to them, “I have earnestly desired to eat this Passover with you before I suffer,
Og han sagde til deim: Eg hev lengta so etter å eta dette påskemålet i lag med dykk, fyrr eg skal lida;
16 for I tell you, I will no longer by any means eat of it until it is fulfilled in God’s Kingdom.”
for eg segjer dykk: Eg kjem aldri til å eta det meir, fyrr det hev fenge fullnaden sin i Guds rike.»
17 He received a cup, and when he had given thanks, he said, “Take this and share it among yourselves,
So tok han ein kalk i handi, og takka og sagde: «Tak dette og skift det imillom dykk!
18 for I tell you, I will not drink at all again from the fruit of the vine, until God’s Kingdom comes.”
For eg segjer dykk: Heretter skal eg aldri drikka av druvesafti fyrr Guds rike er kome.»
19 He took bread, and when he had given thanks, he broke and gave it to them, saying, “This is my body which is given for you. Do this in memory of me.”
Og han tok brødet, takka, og braut det, og gav deim og sagde: «Dette er likamen min, som vert gjeven for dykk! Gjer dette til minne um meg!»
20 Likewise, he took the cup after supper, saying, “This cup is the new covenant in my blood, which is poured out for you.
Like eins kalken etter dei hadde ete kveldverden, og sagde: «Denne kalken er den nye pakt i blodet mitt, det som renn for dykk.
21 But behold, the hand of him who betrays me is with me on the table.
Men sjå: svikaren held handi si framyver bordet med meg!
22 The Son of Man indeed goes as it has been determined, but woe to that man through whom he is betrayed!”
Menneskjesonen gjeng fulla burt; for so er det laga. Men ve yver den mannen som veld at han vert gjeven i fiendehand!»
23 They began to question among themselves which of them it was who would do this thing.
Då tok dei til å dryfta seg imillom kven av deim det kunde vera som skulde koma til å gjera dette.
24 A dispute also arose among them, which of them was considered to be greatest.
Det vart og ein ordstrid millom deim um kven av deim som skulde gjelda for den største.
25 He said to them, “The kings of the nations lord it over them, and those who have authority over them are called ‘benefactors.’
Då sagde han til deim: «Kongarne råder yver folki sine, og dei som held deim i age, vert kalla velgjerdsmenner.
26 But not so with you. Rather, the one who is greater among you, let him become as the younger, and one who is governing, as one who serves.
So må det ikkje vera med dykk; men den som er største ibland dykk, skal vera som han var yngst, og styraren som han var tenar.
27 For who is greater, one who sits at the table, or one who serves? Isn’t it he who sits at the table? But I am among you as one who serves.
For kven er størst, den som sit til bords, eller den som ber på bordet? Er det’kje den som sit til bords? Men eg er berre som ein bordsvein ibland dykk.
28 “But you are those who have continued with me in my trials.
De er dei som heldt ut hjå meg i røyningarne mine,
29 I confer on you a kingdom, even as my Father conferred on me,
og eg eignar dykk kongedøme, liksom far min eigna meg det;
30 that you may eat and drink at my table in my Kingdom. You will sit on thrones, judging the twelve tribes of Israel.”
de skal eta og drikka ved bordet mitt i mitt rike, og sitja i kvar sitt høgsæte og styra dei tolv Israels-ætterne.
31 The Lord said, “Simon, Simon, behold, Satan asked to have all of you, that he might sift you as wheat,
Simon, Simon, høyr kva eg segjer: Satan kravde å få sælda dykk liksom korn.
32 but I prayed for you, that your faith wouldn’t fail. You, when once you have turned again, establish your brothers.”
Men eg hev bede for deg at trui di ikkje må trjota, og når du ein gong vender um, so styrk brørne dine!»
33 He said to him, “Lord, I am ready to go with you both to prison and to death!”
«Herre, » sagde Peter, «med deg gjeng eg gjerne både i fangehus og i dauden.»
34 He said, “I tell you, Peter, the rooster will by no means crow today until you deny that you know me three times.”
«Eg segjer deg, Peter, » svara Herren: «Hanen gjel ikkje i natt, fyrr du tri gonger hev neitta at du kjenner meg.»
35 He said to them, “When I sent you out without purse, bag, and sandals, did you lack anything?” They said, “Nothing.”
So sagde han til deim: «Då eg sende dykk i veg forutan pung og skreppa og skor, vanta de då nokon ting?» «Ingen ting, » svara dei.
36 Then he said to them, “But now, whoever has a purse, let him take it, and likewise a bag. Whoever has none, let him sell his cloak, and buy a sword.
«Men no lyt den som hev pung taka honom med, » sagde han, «og like eins den som hev skreppa, og den som ikkje hev noko sverd, lyt selja kjolen sin og kjøpa seg eit.
37 For I tell you that this which is written must still be fulfilled in me: ‘He was counted with transgressors.’ For that which concerns me is being fulfilled.”
For eg segjer dykk at på meg lyt det sannast det ordet som stend skrive: «Og han vart rekna millom brotsmenner.» For med meg lid det mot enden.»
38 They said, “Lord, behold, here are two swords.” He said to them, “That is enough.”
«Herre, » sagde dei, «sjå her er tvo sverd.» «Det er nok, » svara han.
39 He came out and went, as his custom was, to the Mount of Olives. His disciples also followed him.
So gjekk han ut og tok vegen til Oljeberget, som han var van ved; og læresveinarne fylgde og med.
40 When he was at the place, he said to them, “Pray that you don’t enter into temptation.”
Då han var komen dit, sagde han til deim: «Bed at de ikkje må koma i freisting!»
41 He was withdrawn from them about a stone’s throw, and he knelt down and prayed,
Han drog seg ifrå deim so langt som eit steinkast og lagde seg på kne og bad:
42 saying, “Father, if you are willing, remove this cup from me. Nevertheless, not my will, but yours, be done.”
«Fader, um du vilde taka denne skåli ifrå meg! Men lat det ikkje vera som eg vil, berre som du vil!»
43 An angel from heaven appeared to him, strengthening him.
Ein engel frå himmelen synte seg for honom og styrkte honom.
44 Being in agony, he prayed more earnestly. His sweat became like great drops of blood falling down on the ground.
Og i si såre hjartekvida bad han endå heitare, og sveiten hans vart som blodsdråpar, som fall ned på jordi.
45 When he rose up from his prayer, he came to the disciples and found them sleeping because of grief,
So reiste han seg frå bøni. Då han kom til læresveinarne, såg han at dei hadde sovna av sorg.
46 and said to them, “Why do you sleep? Rise and pray that you may not enter into temptation.”
Då sagde han til deim: «Kvi søv de? Statt upp, og bed at de ikkje må koma i freisting!»
47 While he was still speaking, a crowd appeared. He who was called Judas, one of the twelve, was leading them. He came near to Jesus to kiss him.
Fyrr han hadde tala ut, fekk han sjå ein flokk som kom; han som heitte Judas - ein av dei tolv - gjekk fyre deim og kom burtåt Jesus, vilde kyssa honom.
48 But Jesus said to him, “Judas, do you betray the Son of Man with a kiss?”
Då sagde Jesus til honom: «Judas, svik du Menneskjesonen med ein kyss?»
49 When those who were around him saw what was about to happen, they said to him, “Lord, shall we strike with the sword?”
Då dei som var ikring honom såg korleis det bar i veg, sagde dei: «Herre, skal me slå til med sverdet?»
50 A certain one of them struck the servant of the high priest, and cut off his right ear.
Og ein av deim hogg til tenaren åt øvstepresten, og sneidde av honom det høgre øyra.
51 But Jesus answered, “Let me at least do this”—and he touched his ear and healed him.
Då tok Jesus til ords og sagde: «Lat det vera nok med det!» Og han tok burtpå øyra hans og lækte honom.
52 Jesus said to the chief priests, captains of the temple, and elders, who had come against him, “Have you come out as against a robber, with swords and clubs?
So sagde han til deim som var komne og skulde taka honom, øvsteprestarne og tempelhovdingarne og styresmennerne: «De kjem med sverd og stavar som eg skulde vera ein røvar!
53 When I was with you in the temple daily, you didn’t stretch out your hands against me. But this is your hour, and the power of darkness.”
Den tid eg var saman med dykk i templet dag etter dag, då baud de’kje til å gripa meg. Men no er det dykkar time, no er det myrkret som råder.»
54 They seized him and led him away, and brought him into the high priest’s house. But Peter followed from a distance.
So tok dei honom og førde honom burt og inn i garden åt øvstepresten; og Peter fylgde eit langt stykke etter.
55 When they had kindled a fire in the middle of the courtyard and had sat down together, Peter sat among them.
Dei hadde gjort upp ein eld midt i gardsromet og sett seg ikring, og Peter sette seg midt ibland deim.
56 A certain servant girl saw him as he sat in the light, and looking intently at him, said, “This man also was with him.”
Med han sat der i ljoset, vart ei tenestgjenta var honom; ho stirde på honom og sagde: «Denne var og med honom!»
57 He denied Jesus, saying, “Woman, I don’t know him.”
Men han neitta og sagde: «Eg kjenner honom ikkje, kvinna!»
58 After a little while someone else saw him and said, “You also are one of them!” But Peter answered, “Man, I am not!”
Eit lite bil etter vart ein annan var honom og sagde: «Du er og ein av deim!» «Nei, mann, det er eg ikkje!» svara Peter.
59 After about one hour passed, another confidently affirmed, saying, “Truly this man also was with him, for he is a Galilean!”
Då um lag ein time var liden, var det ein til som sanna det og sagde: «Jau visst var denne og med honom; han er då ein galilæar.»
60 But Peter said, “Man, I don’t know what you are talking about!” Immediately, while he was still speaking, a rooster crowed.
«Eg veit’kje kva du talar um, mann!» sagde Peter. Og straks, fyrr han hadde tala ut, gol hanen.
61 The Lord turned and looked at Peter. Then Peter remembered the Lord’s word, how he said to him, “Before the rooster crows you will deny me three times.”
Då vende Herren seg og såg på Peter; og Peter kom i hug det ordet Herren hadde sagt til honom: «Fyrr hanen gjel i natt, hev du avneitta meg tri gonger.»
62 He went out, and wept bitterly.
Og han gjekk ut og gret sårt.
63 The men who held Jesus mocked him and beat him.
Dei mennerne som heldt Jesus, spotta honom og slo honom.
64 Having blindfolded him, they struck him on the face and asked him, “Prophesy! Who is the one who struck you?”
Dei kasta eit klæde yver honom og spurde: «Kven var det som slo deg? Seg oss det, du som er ein profet!»
65 They spoke many other things against him, insulting him.
Og mange andre hædingsord tala dei til honom.
66 As soon as it was day, the assembly of the elders of the people were gathered together, both chief priests and scribes, and they led him away into their council, saying,
Då det vart dag, kom styresmennerne åt folket i hop, og øvsteprestarne og dei skriftlærde; dei førde honom fram i rådsmøtet sitt
67 “If you are the Christ, tell us.” But he said to them, “If I tell you, you won’t believe,
og sagde: «Er du Messias, so seg oss det!» «Um eg segjer det åt dykk, trur de det ikkje, » svara han,
68 and if I ask, you will in no way answer me or let me go.
«og um eg spør, svarar de ikkje.
69 From now on, the Son of Man will be seated at the right hand of the power of God.”
Men heretter skal Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Guds allmagt.»
70 They all said, “Are you then the Son of God?” He said to them, “You say it, because I am.”
Då spurde dei alle: «Er du då Guds Son?» Han svara: «De segjer det, og eg er det.»
71 They said, “Why do we need any more witness? For we ourselves have heard from his own mouth!”
«Kva skal me med fleire vitnemål?» sagde dei då; «no høyrde me det av hans eigen munn!»
