Luke 15
1 Now all the tax collectors and sinners were coming close to him to hear him.
Og alle toldere og syndere holdt sig nær til ham for å høre ham.
2 The Pharisees and the scribes murmured, saying, “This man welcomes sinners, and eats with them.”
Og både fariseerne og de skriftlærde knurret sig imellem og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!
3 He told them this parable:
Da talte han denne lignelse til dem:
4 “Which of you men, if you had one hundred sheep and lost one of them, wouldn’t leave the ninety-nine in the wilderness and go after the one that was lost, until he found it?
Hvilket menneske iblandt eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det?
5 When he has found it, he carries it on his shoulders, rejoicing.
Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede,
6 When he comes home, he calls together his friends and his neighbors, saying to them, ‘Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost!’
og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med mig, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet!
7 I tell you that even so there will be more joy in heaven over one sinner who repents, than over ninety-nine righteous people who need no repentance.
Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse.
8 “Or what woman, if she had ten drachma coins, if she lost one drachma coin, wouldn’t light a lamp, sweep the house, and seek diligently until she found it?
Eller hvilken kvinne som har ti sølvpenninger og mister én av dem, tender ikke lys og feier sitt hus og leter med flid til hun finner den?
9 When she has found it, she calls together her friends and neighbors, saying, ‘Rejoice with me, for I have found the drachma which I had lost!’
Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og grannekvinner sammen og sier: Gled eder med mig, for jeg har funnet sølvpenningen som jeg hadde mistet!
10 Even so, I tell you, there is joy in the presence of the angels of God over one sinner repenting.”
Således, sier jeg eder, blir det glede for Guds engler over én synder som omvender sig.
11 He said, “A certain man had two sons.
Og han sa: En mann hadde to sønner,
12 The younger of them said to his father, ‘Father, give me my share of your property.’ So he divided his livelihood between them.
og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem.
13 Not many days after, the younger son gathered all of this together and traveled into a far country. There he wasted his property with riotous living.
Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet.
14 When he had spent all of it, there arose a severe famine in that country, and he began to be in need.
Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød.
15 He went and joined himself to one of the citizens of that country, and he sent him into his fields to feed pigs.
Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin;
16 He wanted to fill his belly with the pods that the pigs ate, but no one gave him any.
og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget.
17 But when he came to himself, he said, ‘How many hired servants of my father’s have bread enough to spare, and I’m dying with hunger!
Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!
18 I will get up and go to my father, and will tell him, “Father, I have sinned against heaven and in your sight.
Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;
19 I am no more worthy to be called your son. Make me as one of your hired servants.”’
jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!
20 “He arose and came to his father. But while he was still far off, his father saw him and was moved with compassion, and ran, fell on his neck, and kissed him.
Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.
21 The son said to him, ‘Father, I have sinned against heaven and in your sight. I am no longer worthy to be called your son.’
Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.
22 “But the father said to his servants, ‘Bring out the best robe and put it on him. Put a ring on his hand and sandals on his feet.
Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
23 Bring the fattened calf, kill it, and let’s eat and celebrate;
og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!
24 for this, my son, was dead and is alive again. He was lost and is found.’ Then they began to celebrate.
For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
25 “Now his elder son was in the field. As he came near to the house, he heard music and dancing.
Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans;
26 He called one of the servants to him and asked what was going on.
og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var.
27 He said to him, ‘Your brother has come, and your father has killed the fattened calf, because he has received him back safe and healthy.’
Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake.
28 But he was angry and would not go in. Therefore his father came out and begged him.
Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham;
29 But he answered his father, ‘Behold, these many years I have served you, and I never disobeyed a commandment of yours, but you never gave me a goat, that I might celebrate with my friends.
men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner;
30 But when this your son came, who has devoured your living with prostitutes, you killed the fattened calf for him.’
men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!
31 “He said to him, ‘Son, you are always with me, and all that is mine is yours.
Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt;
32 But it was appropriate to celebrate and be glad, for this, your brother, was dead, and is alive again. He was lost, and is found.’”
men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.
