Luke 10
1 Now after these things, the Lord also appointed seventy others, and sent them two by two ahead of him into every city and place where he was about to come.
Sidan tok Herren ut endå sytti læresveinar og sende deim fyre seg, tvo og tvo til kvar by og bygd som han sjølv skulde til.
2 Then he said to them, “The harvest is indeed plentiful, but the laborers are few. Pray therefore to the Lord of the harvest, that he may send out laborers into his harvest.
Og han sagde til deim: «Grøda er stor, men onnefolki er få. Bed då honom som eig grøda at han vil senda ut arbeidsfolk til å hausta inn grøda si!
3 Go your ways. Behold, I send you out as lambs among wolves.
Far no i veg! Eg sender dykk liksom lamb inn i ulveflokken!
4 Carry no purse, nor wallet, nor sandals. Greet no one on the way.
Ber ikkje med dykk pung eller skreppa eller skor, og gjev dykk ikkje i svall med nokon på vegen!
5 Into whatever house you enter, first say, ‘Peace be to this house.’
Kvar gong de kjem inn i eit hus, so seg fyrst: «Fred vere med dette huset!»
6 If a son of peace is there, your peace will rest on him; but if not, it will return to you.
Og dersom det er nokon der som er verd fred, so skal freden dykkar bia hjå honom: dersom ikkje, so skal han venda att til dykk sjølve.
7 Remain in that same house, eating and drinking the things they give, for the laborer is worthy of his wages. Don’t go from house to house.
Gjev dykk til der i huset, og et og drikk det dei byd dykk! For ein arbeidsmann er verd løni si. Flytt ikkje frå hus til hus!
8 Into whatever city you enter and they receive you, eat the things that are set before you.
Kvar gong de kjem til ein by, og dei tek imot dykk, so et det dei set fram!
9 Heal the sick who are there and tell them, ‘God’s Kingdom has come near to you.’
Læk dei sjuke der er, og seg til deim: «Guds rike er kome nær dykk!»
10 But into whatever city you enter and they don’t receive you, go out into its streets and say,
Men når de kjem til ein by der dei ikkje vil taka imot dykk, so gakk ut på gatorne og seg:
11 ‘Even the dust from your city that clings to us, we wipe off against you. Nevertheless know this, that God’s Kingdom has come near to you.’
«Jamvel dusti som vart hangande ved føterne våre i byen dykkar, stryk me av oss; her hev de henne att! Men det skal de vita, at Guds rike er kome nær!»
12 I tell you, it will be more tolerable in that day for Sodom than for that city.
Eg segjer dykk: På den siste dag skal det ganga Sodoma likare enn den byen.
13 “Woe to you, Chorazin! Woe to you, Bethsaida! For if the mighty works had been done in Tyre and Sidon which were done in you, they would have repented long ago, sitting in sackcloth and ashes.
Ve yver deg, Korasin! Ve yver deg, Betsaida! Hadde dei underi som er gjorde i dykk vore gjorde i Tyrus og Sidon, so hadde dei longe vendt um og sete i sekk og oska.
14 But it will be more tolerable for Tyre and Sidon in the judgment than for you.
Men det skal ganga Tyrus og Sidon likare i domen enn dykk.
Og du, Kapernaum - skal du kann henda lyftast upp til himmelen? nei, til helheimen skal du støytast ned. (Hadēs g86)
16 Whoever listens to you listens to me, and whoever rejects you rejects me. Whoever rejects me rejects him who sent me.”
Den som høyrer på dykk, høyrer på meg, og den som vandar dykk, vandar meg; men den som vandar meg, vandar den som sende meg.»
17 The seventy returned with joy, saying, “Lord, even the demons are subject to us in your name!”
Dei sytti kom glade attende og sagde: «Herre, jamvel dei vonde ånderne lyder oss når me nemner ditt namn.»
18 He said to them, “I saw Satan having fallen like lightning from heaven.
Då sagde han til deim: «Eg såg Satan falla ned frå himmelen som eit ljon.
19 Behold, I give you authority to tread on serpents and scorpions, and over all the power of the enemy. Nothing will in any way hurt you.
Kom i hug: Eg hev gjeve dykk magt til å trøda på ormar og skorpionar og yver alt fiendens velde; og ingen ting skal gjera dykk den minste skade.
20 Nevertheless, don’t rejoice in this, that the spirits are subject to you, but rejoice that your names are written in heaven.”
Men gled dykk ikkje yver det at ånderne lyder dykk, gled dykk heller for di namni dykkar er uppskrivne i himmelen!»
21 In that same hour, Jesus rejoiced in the Holy Spirit, and said, “I thank you, O Father, Lord of heaven and earth, that you have hidden these things from the wise and understanding, and revealed them to little children. Yes, Father, for so it was well-pleasing in your sight.”
I same stundi sagde han, sæl i den Heilage Ande: «Eg lovar deg, Fader, du som råder yver himmel og jord, for di du hev dult dette for dei lærde og kloke, og openberra det åt dei ulærde og barnslege! Ja, Fader; for soleis tykte du det best.
22 Turning to the disciples, he said, “All things have been delivered to me by my Father. No one knows who the Son is, except the Father, and who the Father is, except the Son, and he to whomever the Son desires to reveal him.”
Alt hev far min gjeve i mine hender; og ingen veit kven Sonen er, utan Faderen, og kven Faderen er, utan Sonen og dei som Sonen vil openberra det åt.»
23 Turning to the disciples, he said privately, “Blessed are the eyes which see the things that you see,
So vende han seg til læresveinarne sine i ser og sagde: «Sæle dei augo som ser det de ser!
24 for I tell you that many prophets and kings desired to see the things which you see, and didn’t see them, and to hear the things which you hear, and didn’t hear them.”
For eg segjer dykk at mange profetar og kongar var huga til å sjå det de ser, og fekk ikkje sjå det, og høyra det de høyrer, og fekk ikkje høyra det.»
25 Behold, a certain lawyer stood up and tested him, saying, “Teacher, what shall I do to inherit eternal life?” (aiōnios g166)
Då gjekk det fram ein som var kunnig i lovi; han vilde freista Jesus og sagde: «Meister, kva skal eg gjera for å vinna eit æveleg liv?» (aiōnios g166)
26 He said to him, “What is written in the law? How do you read it?”
«Kva stend det i lovi?» sagde Jesus; «korleis les du?»
27 He answered, “You shall love the Lord your God with all your heart, with all your soul, with all your strength, and with all your mind; and your neighbor as yourself.”
«Du skal elska Herren, din Gud, av alt ditt hjarta og med all din hug og med all di magt og med alt ditt vit, og elska grannen din som deg sjølv!» svara han.
28 He said to him, “You have answered correctly. Do this, and you will live.”
Då sagde Jesus til honom: «Du svara rett. Gjer det, so skal du liva!»
29 But he, desiring to justify himself, asked Jesus, “Who is my neighbor?”
Men han vilde orsaka seg og sagde til Jesus: «Kven er då grannen min?»
30 Jesus answered, “A certain man was going down from Jerusalem to Jericho, and he fell among robbers, who both stripped him and beat him, and departed, leaving him half dead.
Jesus tok upp spursmålet og sagde: «Det var ein mann som for frå Jerusalem ned til Jeriko, og fall i henderne på røvarar. Dei klædde honom naken og skamslo honom; so gjekk dei sin veg og let honom liggja der halvdaud.
31 By chance a certain priest was going down that way. When he saw him, he passed by on the other side.
Det høvde so til at ein prest for same vegen; han såg mannen, men for radt framum.
32 In the same way a Levite also, when he came to the place and saw him, passed by on the other side.
Like eins ein levit; han kom til same staden og såg honom, men for radt framum.
33 But a certain Samaritan, as he traveled, came where he was. When he saw him, he was moved with compassion,
Ein samaritan som var ute og ferdast, kom og dit han låg, og såg honom og tykte synd um honom.
34 came to him, and bound up his wounds, pouring on oil and wine. He set him on his own animal, brought him to an inn, and took care of him.
Han gjekk burt til honom og fetla såri hans, og helte olje og vin på, lyfte honom so upp på sitt eige asen og førde honom til eit herbyrge, og sytte vel for honom.
35 On the next day, when he departed, he took out two denarii, gave them to the host, and said to him, ‘Take care of him. Whatever you spend beyond that, I will repay you when I return.’
Andre morgonen tok han fram tvo mark og gav til gjestgjevaren og sagde: «Syt vel for honom, og det meir du legg ut, skal du få att av meg når eg kjem attende.»
36 Now which of these three do you think seemed to be a neighbor to him who fell among the robbers?”
Kven av desse tri tykkjer no du for åt som ein granne mot honom som fall i henderne på røvarane!»
37 He said, “He who showed mercy on him.” Then Jesus said to him, “Go and do likewise.”
«Den som gjorde sælebot på honom, » svara den lovkunnige. Då sagde Jesus til honom: «Gakk du av og gjer like eins!»
38 As they went on their way, he entered into a certain village, and a certain woman named Martha received him into her house.
Med dei var på ferdavegen, kom han til ein liten by; der var det ei kvinna som tok imot honom i huset sitt; namnet hennar var Marta.
39 She had a sister called Mary, who also sat at Jesus’ feet and heard his word.
Ho hadde ei syster som heitte Maria, og ho sette seg nedmed Herrens føter og lydde på ordi hans.
40 But Martha was distracted with much serving, and she came up to him, and said, “Lord, don’t you care that my sister left me to serve alone? Ask her therefore to help me.”
Marta hadde det so annsamt med å stella til mykje for honom, at ho ikkje hadde tankar for anna. Ho gjekk fram og sagde: «Herre, bryr du deg ikkje um at syster mi let meg vera åleine um å stella for deg? Seg då med henne at ho skal hjelpa meg!»
41 Jesus answered her, “Martha, Martha, you are anxious and troubled about many things,
Då svara Herren: «Marta, Marta, du gjer deg hugsott og uro med mange ting;
42 but one thing is needed. Mary has chosen the good part, which will not be taken away from her.”
men det er eitt som trengst! Maria hev valt seg den gode luten, og den skal ikkje takast ifrå henne.»
