John 12
1 Then, six days before the Passover, Jesus came to Bethany, where Lazarus was, who had been dead, whom he raised from the dead.
Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde.
2 So they made him a supper there. Martha served, but Lazarus was one of those who sat at the table with him.
Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.
3 Therefore Mary took a pound of ointment of pure nard, very precious, and anointed Jesus’ feet and wiped his feet with her hair. The house was filled with the fragrance of the ointment.
Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.
4 Then Judas Iscariot, Simon’s son, one of his disciples, who would betray him, said,
En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da:
5 “Why wasn’t this ointment sold for three hundred denarii and given to the poor?”
Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?
6 Now he said this, not because he cared for the poor, but because he was a thief, and having the money box, used to steal what was put into it.
Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den.
7 But Jesus said, “Leave her alone. She has kept this for the day of my burial.
Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag;
8 For you always have the poor with you, but you don’t always have me.”
for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
9 A large crowd therefore of the Jews learned that he was there; and they came, not for Jesus’ sake only, but that they might see Lazarus also, whom he had raised from the dead.
En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde.
10 But the chief priests conspired to put Lazarus to death also,
Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus,
11 because on account of him many of the Jews went away and believed in Jesus.
fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.
12 On the next day a great multitude had come to the feast. When they heard that Jesus was coming to Jerusalem,
Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem,
13 they took the branches of the palm trees and went out to meet him, and cried out, “Hosanna! Blessed is he who comes in the name of the Lord, the King of Israel!”
tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
14 Jesus, having found a young donkey, sat on it. As it is written,
Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er:
15 “Don’t be afraid, daughter of Zion. Behold, your King comes, sitting on a donkey’s colt.”
Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.
16 His disciples didn’t understand these things at first, but when Jesus was glorified, then they remembered that these things were written about him, and that they had done these things to him.
Dette skjønte ikke hans disipler i førstningen; men da Jesus var blitt herliggjort, da kom de i hu at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.
17 The multitude therefore that was with him when he called Lazarus out of the tomb and raised him from the dead was testifying about it.
Den hop som var i følge med ham, vidnet da at han hadde kalt Lasarus ut av graven og opvakt ham fra de døde;
18 For this cause also the multitude went and met him, because they heard that he had done this sign.
derfor var det også folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegn.
19 The Pharisees therefore said among themselves, “See how you accomplish nothing. Behold, the world has gone after him.”
Fariseerne sa da til hverandre: I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham!
20 Now there were certain Greeks among those who went up to worship at the feast.
Men der var nogen grekere blandt dem som pleide å dra op for å tilbede på høitiden;
21 Therefore, these came to Philip, who was from Bethsaida of Galilee, and asked him, saying, “Sir, we want to see Jesus.”
Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus.
22 Philip came and told Andrew, and in turn, Andrew came with Philip, and they told Jesus.
Filip kommer og sier det til Andreas; Andreas og Filip kommer og sier det til Jesus.
23 Jesus answered them, “The time has come for the Son of Man to be glorified.
Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres.
24 Most certainly I tell you, unless a grain of wheat falls into the earth and dies, it remains by itself alone. But if it dies, it bears much fruit.
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.
25 He who loves his life will lose it. He who hates his life in this world will keep it to eternal life. (aiōnios g166)
Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv. (aiōnios g166)
26 If anyone serves me, let him follow me. Where I am, there my servant will also be. If anyone serves me, the Father will honor him.
Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.
27 “Now my soul is troubled. What shall I say? ‘Father, save me from this time’? But I came to this time for this cause.
Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time.
28 Father, glorify your name!” Then a voice came out of the sky, saying, “I have both glorified it and will glorify it again.”
Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det.
29 Therefore the multitude who stood by and heard it said that it had thundered. Others said, “An angel has spoken to him.”
Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham.
30 Jesus answered, “This voice hasn’t come for my sake, but for your sakes.
Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld.
31 Now is the judgment of this world. Now the prince of this world will be cast out.
Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut,
32 And I, if I am lifted up from the earth, will draw all people to myself.”
og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig.
33 But he said this, signifying by what kind of death he should die.
Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø.
34 The multitude answered him, “We have heard out of the law that the Christ remains forever. How do you say, ‘The Son of Man must be lifted up’? Who is this Son of Man?” (aiōn g165)
Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn? (aiōn g165)
35 Jesus therefore said to them, “Yet a little while the light is with you. Walk while you have the light, that darkness doesn’t overtake you. He who walks in the darkness doesn’t know where he is going.
Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.
36 While you have the light, believe in the light, that you may become children of light.” Jesus said these things, and he departed and hid himself from them.
Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte sig for dem.
37 But though he had done so many signs before them, yet they didn’t believe in him,
Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øine, trodde de ikke på ham,
38 that the word of Isaiah the prophet might be fulfilled, which he spoke: “Lord, who has believed our report? To whom has the arm of the Lord been revealed?”
forat det ord av profeten Esaias skulde opfylles som han har sagt: Herre! hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?
39 For this cause they couldn’t believe, for Isaiah said again:
Og de kunde ikke tro, fordi Esaias atter har sagt:
40 “He has blinded their eyes and he hardened their heart, lest they should see with their eyes, and perceive with their heart, and would turn, and I would heal them.”
Han har blindet deres øine og forherdet deres hjerte, forat de ikke skal se med øinene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde læge dem.
41 Isaiah said these things when he saw his glory, and spoke of him.
Dette sa Esaias fordi han så hans herlighet og talte om ham.
42 Nevertheless, even many of the rulers believed in him, but because of the Pharisees they didn’t confess it, so that they wouldn’t be put out of the synagogue,
Allikevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene, men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, forat de ikke skulde bli utstøtt av synagogen;
43 for they loved men’s praise more than God’s praise.
for de vilde heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.
44 Jesus cried out and said, “Whoever believes in me, believes not in me, but in him who sent me.
Men Jesus ropte og sa: Den som tror på mig, tror ikke på mig, men på ham som har sendt mig,
45 He who sees me sees him who sent me.
og den som ser mig, ser ham som har sendt mig.
46 I have come as a light into the world, that whoever believes in me may not remain in the darkness.
Jeg er kommet som et lys til verden, forat hver den som tror på mig, ikke skal bli i mørket.
47 If anyone listens to my sayings and doesn’t believe, I don’t judge him. For I came not to judge the world, but to save the world.
Og dersom nogen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden;
48 He who rejects me, and doesn’t receive my sayings, has one who judges him. The word that I spoke will judge him in the last day.
den som forkaster mig og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag.
49 For I spoke not from myself, but the Father who sent me gave me a commandment, what I should say and what I should speak.
For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale,
