John 12
1 Then, six days before the Passover, Jesus came to Bethany, where Lazarus was, who had been dead, whom he raised from the dead.
Seks dager før påskefeiringen begynte, kom Jesus tilbake til Betania der Lasarus bodde. Lasarus var mannen som Jesus hadde vekket opp fra de døde.
2 So they made him a supper there. Martha served, but Lazarus was one of those who sat at the table with him.
Det ble ordnet med et festmåltid til ære for Jesus. Marta serverte, og Lasarus var en av dem som spiste sammen med Jesus ved bordet.
3 Therefore Mary took a pound of ointment of pure nard, very precious, and anointed Jesus’ feet and wiped his feet with her hair. The house was filled with the fragrance of the ointment.
Da tok Maria en flaske aromatisk, kostbar nardusolje og salvet føttene til Jesus og tørket med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften fra oljen.
4 Then Judas Iscariot, Simon’s son, one of his disciples, who would betray him, said,
Judas Iskariot, den av disiplene som seinere skulle forråde Jesus, sa da:
5 “Why wasn’t this ointment sold for three hundred denarii and given to the poor?”
”Denne oljen var jo nesten verd like mye som lønnen for et helt år. Hvorfor solgte hun den heller ikke i stedet og ga pengene til de fattige?”
6 Now he said this, not because he cared for the poor, but because he was a thief, and having the money box, used to steal what was put into it.
Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han var kasserer for den felles pengebeholdningen Jesus og disiplene hadde, og han brukte å underslå penger fra den.
7 But Jesus said, “Leave her alone. She has kept this for the day of my burial.
Jesus svarte:”La henne være i fred! Hun sparte denne oljen slik at den kunne bli brukt som forberedelse for begravelsen min.
8 For you always have the poor with you, but you don’t always have me.”
De fattige vil dere alltid ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha iblant dere særlig lenge til.”
9 A large crowd therefore of the Jews learned that he was there; and they came, not for Jesus’ sake only, but that they might see Lazarus also, whom he had raised from the dead.
Da folket fikk høre at Jesus var der, kom de for å treffe ham. Noen kom også for å se Lasarus, mannen som han hadde vekt opp fra de døde.
10 But the chief priests conspired to put Lazarus to death also,
Øversteprestene bestemte seg da for å drepe Lasarus også,
11 because on account of him many of the Jews went away and believed in Jesus.
etter som flere og flere jøder tok avstand fra lederne og i stedet begynte å tro på Jesus.
12 On the next day a great multitude had come to the feast. When they heard that Jesus was coming to Jerusalem,
Neste dag spredde nyheten seg over hele Jerusalem om at Jesus var på vei inn i byen. En stor folkemasse som var kommet for å feire påske,
13 they took the branches of the palm trees and went out to meet him, and cried out, “Hosanna! Blessed is he who comes in the name of the Lord, the King of Israel!”
tok palmegrener og gikk ut på veien for å møte ham. De ropte: outing,”Vi hyller deg! Vi ærer deg som er sendt av Herren, du som er Israels konge!”
14 Jesus, having found a young donkey, sat on it. As it is written,
Jesus fant et ungt esel og satte seg på det og red av sted mot byen, akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften:
15 “Don’t be afraid, daughter of Zion. Behold, your King comes, sitting on a donkey’s colt.”
”Vær ikke redde, dere Jerusalems innbyggere. Se, deres konge kommer til dere, ridende på en eselfole.”
16 His disciples didn’t understand these things at first, but when Jesus was glorified, then they remembered that these things were written about him, and that they had done these things to him.
Disiplene forsto ikke i dette øyeblikket rekkevidden av det Gud hadde forutsagt om Jesus i Skriften, og at det ble virkelighet ved det som skjedde. Da Jesus hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen, kom de til å huske hva Gud hadde forutsagt.
17 The multitude therefore that was with him when he called Lazarus out of the tomb and raised him from the dead was testifying about it.
Alle som hadde vært med da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde, hadde fortalt folket det Jesus hadde gjort.
18 For this cause also the multitude went and met him, because they heard that he had done this sign.
Dette fantastiske miraklet var hovedårsaken til at så mange gikk ut for å møte ham.
19 The Pharisees therefore said among themselves, “See how you accomplish nothing. Behold, the world has gone after him.”
Fariseerne sa til hverandre:”Ingen ting hjelper! Hvert eneste menneske løper jo etter ham!”
20 Now there were certain Greeks among those who went up to worship at the feast.
Blant dem som hadde kommet til Jerusalem for å feire påske, var det også noen grekere.
21 Therefore, these came to Philip, who was from Bethsaida of Galilee, and asked him, saying, “Sir, we want to see Jesus.”
De kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og sa:”Min herre, vi ville så gjerne treffe Jesus.”
22 Philip came and told Andrew, and in turn, Andrew came with Philip, and they told Jesus.
Filip gikk da og snakket om dette med Andreas. Sammen gikk de og fortalte det til Jesus.
23 Jesus answered them, “The time has come for the Son of Man to be glorified.
Jesus svarte:”Den tiden er nå kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen, skal vende tilbake til den herligheten som var min i himmelen.
24 Most certainly I tell you, unless a grain of wheat falls into the earth and dies, it remains by itself alone. But if it dies, it bears much fruit.
Sannheten er at jeg må dø på samme måte som et hvetekorn som faller i jorden og dør. Dersom hvetekornet ikke dør, blir det fortsatt bare det ene kornet. Om det derimot dør, da gir det en stor avling. På samme måten vil min død gi liv til mange.
25 He who loves his life will lose it. He who hates his life in this world will keep it to eternal life. (aiōnios g166)
Den som elsker livet sitt mer enn noe annet, vil miste det, men den som er villig til å miste livet sitt, skal redde det og få evig liv. (aiōnios g166)
26 If anyone serves me, let him follow me. Where I am, there my servant will also be. If anyone serves me, the Father will honor him.
Dersom noen vil ha meg til Herre, da må han følge meg. Tjenerne mine må være der jeg er. Den som har meg til Herre, skal bli æret av min Far i himmelen.
27 “Now my soul is troubled. What shall I say? ‘Father, save me from this time’? But I came to this time for this cause.
I dette øyeblikket er jeg fylt av angst. Men jeg kan ikke be:’Far i himmelen, redd meg fra den fryktelige timen som venter meg’. Det er jo for denne avgjørende stunden jeg er kommet.
28 Father, glorify your name!” Then a voice came out of the sky, saying, “I have both glorified it and will glorify it again.”
Far i himmelen, pass på at du blir opphøyd og æret!” Da hørte de en stemme fra himmelen som sa:”Gjennom dine mirakler er jeg allerede blitt opphøyd og æret, og jeg skal igjen bli det gjennom din død og oppstandelse.”
29 Therefore the multitude who stood by and heard it said that it had thundered. Others said, “An angel has spoken to him.”
Da folket som sto rundt hørte stemmen, trodde de at det var torden, mens andre sa at det måtte være en engel som hadde snakket til ham.
30 Jesus answered, “This voice hasn’t come for my sake, but for your sakes.
Jesus sa:”Stemmen ble hørt for deres skyld, ikke for min.
31 Now is the judgment of this world. Now the prince of this world will be cast out.
Tiden er nå kommet da denne verden skal bli dømt, for nå skal Satan, som er høvding i denne verden, bli overvunnet.
32 And I, if I am lifted up from the earth, will draw all people to myself.”
Når jeg har blitt løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.”
33 But he said this, signifying by what kind of death he should die.
Dette sa han for å gjøre det klart for alle hvordan han skulle dø.
34 The multitude answered him, “We have heard out of the law that the Christ remains forever. How do you say, ‘The Son of Man must be lifted up’? Who is this Son of Man?” (aiōn g165)
”Skal du dø?” protesterte folket.”Vi har lært at det står i Skriften at Messias, den lovede kongen, skal leve i evighet. Dersom du nå er Messias, Menneskesønnen som det står om i Skriften, hvorfor må du da bli løftet opp? Er det en annen Menneskesønn du snakker om?” (aiōn g165)
35 Jesus therefore said to them, “Yet a little while the light is with you. Walk while you have the light, that darkness doesn’t overtake you. He who walks in the darkness doesn’t know where he is going.
Jesus svarte:”Mitt lys vil bare lyse for dere en kort tid til. Gå i mitt lys mens dere kan, slik at ikke mørket får makt over livet deres. Den som går i mørket, går seg vill.
36 While you have the light, believe in the light, that you may become children of light.” Jesus said these things, and he departed and hid himself from them.
Tro på meg som er lyset mens dere fortsatt har sjansen til det, da vil dere bli barn av lyset.” Da Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg.
37 But though he had done so many signs before them, yet they didn’t believe in him,
Til tross for alle miraklene Jesus hadde gjort, var det mange blant folket som ikke trodde at han var sendt av Gud.
38 that the word of Isaiah the prophet might be fulfilled, which he spoke: “Lord, who has believed our report? To whom has the arm of the Lord been revealed?”
Dette faktum bekreftet forutsigelsen som Gud lot profeten Jesaja uttale om Jesus:”Herre, hvem trodde på det vi fikk høre, og for hvem har Herren vist makten sin til å frelse?”
39 For this cause they couldn’t believe, for Isaiah said again:
Folket kunne helt enkelt ikke tro, for Jesaja hadde også fortalt:
40 “He has blinded their eyes and he hardened their heart, lest they should see with their eyes, and perceive with their heart, and would turn, and I would heal them.”
”Gud har forblindet øynene deres, slik at de ikke kan se, og har gjort hjertene deres harde og likegyldige, slik at de ikke kan forstå. Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet.”
41 Isaiah said these things when he saw his glory, and spoke of him.
Dette kunne Jesaja si etter som Gud lot ham se den herlighet Jesus hadde i himmelen, og det var om Jesus han skrev.
42 Nevertheless, even many of the rulers believed in him, but because of the Pharisees they didn’t confess it, so that they wouldn’t be put out of the synagogue,
Likevel var det mange, til og med i Det jødiske rådet, som trodde at Jesus var sendt av Gud. De våget bare ikke å bekjenne det åpent, etter som de var redde at fariseerne skulle ekskludere dem fra Den jødiske menigheten.
43 for they loved men’s praise more than God’s praise.
De ville heller bli akseptert av mennesker enn av Gud.
44 Jesus cried out and said, “Whoever believes in me, believes not in me, but in him who sent me.
Jesus ropte til folket:”Dersom dere tror på meg, da tror dere i virkeligheten på ham som har sendt meg.
45 He who sees me sees him who sent me.
Den som ser meg, han ser også ham som har sendt meg.
46 I have come as a light into the world, that whoever believes in me may not remain in the darkness.
Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.
47 If anyone listens to my sayings and doesn’t believe, I don’t judge him. For I came not to judge the world, but to save the world.
Om noen hører min lære og ikke vil å følge den, da dømmer ikke jeg ham. Jeg er ikke kommet for å dømme menneskene, men for å frelse.
48 He who rejects me, and doesn’t receive my sayings, has one who judges him. The word that I spoke will judge him in the last day.
Nei, den som nekter å tro på meg og ikke tar imot budskapet mitt, han skal bli dømt av de sannhetene jeg har undervist om når dagen kommer og Gud dømmer alle.
49 For I spoke not from myself, but the Father who sent me gave me a commandment, what I should say and what I should speak.
Det jeg taler, er ikke mine egne tanker, men kommer fra min Far i himmelen. Han som har sendt meg, har bestemt det jeg skal si til dere.
