Hebrews 1

1 God, having in the past spoken to the fathers through the prophets at many times and in various ways,

Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene,

2 has at the end of these days spoken to us by his Son, whom he appointed heir of all things, through whom also he made the worlds. (aiōn g165)

så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden, (aiōn g165)

3 His Son is the radiance of his glory, the very image of his substance, and upholding all things by the word of his power, who, when he had by himself purified us of our sins, sat down on the right hand of the Majesty on high,

han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,

4 having become as much better than the angels as the more excellent name he has inherited is better than theirs.

og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.

5 For to which of the angels did he say at any time, “You are my Son. Today I have become your father?” and again, “I will be to him a Father, and he will be to me a Son?”

For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født dig idag, og atter: Jeg vil være ham en far, og han skal være mig en sønn?

6 When he again brings in the firstborn into the world he says, “Let all the angels of God worship him.”

Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham.

7 Of the angels he says, “He makes his angels winds, and his servants a flame of fire.”

Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue,

8 But of the Son he says, “Your throne, O God, is forever and ever. The scepter of uprightness is the scepter of your Kingdom. (aiōn g165)

men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav; (aiōn g165)

9 You have loved righteousness and hated iniquity; therefore God, your God, has anointed you with the oil of gladness above your fellows.”

du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.

10 And, “You, Lord, in the beginning, laid the foundation of the earth. The heavens are the works of your hands.

Og: Du, Herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk;

11 They will perish, but you continue. They all will grow old like a garment does.

de skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klædebon,

12 You will roll them up like a mantle, and they will be changed; but you are the same. Your years won’t fail.”

og som en kåpe skal du rulle dem sammen, og de skal omskiftes; men du er den samme, og dine år skal ikke få ende.

13 But which of the angels has he told at any time, “Sit at my right hand, until I make your enemies the footstool of your feet?”

Men til hvem av englene har han nogen tid sagt: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter?

14 Aren’t they all serving spirits, sent out to do service for the sake of those who will inherit salvation?

Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?