< Ecclesiastes 7 >

1 A good name is better than fine perfume; and the day of death better than the day of one’s birth.
Betre godt namn enn god salve, og betre døyande-dagen enn fødedagen.
2 It is better to go to the house of mourning than to go to the house of feasting; for that is the end of all men, and the living should take this to heart.
Betre til syrgjehus ganga enn til gjestebodshus, so visst som det er enden for alle menneskje, og den som liver, skal leggja seg det på hjarta.
3 Sorrow is better than laughter; for by the sadness of the face the heart is made good.
Betre gremmelse enn lått, for når andlitet ser ille ut, stend vel til med hjarta.
4 The heart of the wise is in the house of mourning; but the heart of fools is in the house of mirth.
Hjarta åt vismenner er i syrgjehus, men hjarta åt dårar er i gledehus.
5 It is better to hear the rebuke of the wise than for a man to hear the song of fools.
Betre høyra skjenn av ein vismann enn når nokon høyrer song av dårar.
6 For as the crackling of thorns under a pot, so is the laughter of the fool. This also is vanity.
For som tyrnerris sprakar under gryta, soleis er det når dåren lær. - Det og er fåfengd.
7 Surely extortion makes the wise man foolish; and a bribe destroys the understanding.
For urett vinning gjer vismann til dåre, og mutor skjemmer ut hjarta.
8 Better is the end of a thing than its beginning. The patient in spirit is better than the proud in spirit.
Betre enden på ei sak enn upphavet, betre tolmodig enn ovmodig.
9 Don’t be hasty in your spirit to be angry, for anger rests in the bosom of fools.
Ver ikkje for brå i hugen til å gremmast, for gremmelse bur i barmen på dårar.
10 Don’t say, “Why were the former days better than these?” For you do not ask wisely about this.
Seg ikkje: «Korleis hev det seg at dei framfarne dagar var betre enn dei som no er?» For ikkje utav visdom spør du um det.
11 Wisdom is as good as an inheritance. Yes, it is more excellent for those who see the sun.
Visdom er jamgod med ervegods, og ei vinning for deim som ser soli.
12 For wisdom is a defense, even as money is a defense; but the excellency of knowledge is that wisdom preserves the life of him who has it.
For ein sit i skuggen av visdomen som i skuggen av pengar, men fyremunen med kunnskap er at visdomen held eigaren sin i live.
13 Consider the work of God, for who can make that straight which he has made crooked?
Sjå på Guds verk! For kven kann beinka det som han hev gjort krokut?
14 In the day of prosperity be joyful, and in the day of adversity consider; yes, God has made the one side by side with the other, to the end that man should not find out anything after him.
På ein god dag skal du vera i godlag, og på ein vond dag skal du tenkja på at Gud hev gjort den og likso vel som hin, av di at menneskja ikkje skal finna noko ulivt etter si avferd.
15 All this I have seen in my days of vanity: there is a righteous man who perishes in his righteousness, and there is a wicked man who lives long in his evildoing.
Alt hev eg set i dei fåfengde dagerne mine: Det hender at ein rettferdig gjeng til grunns tråss i si rettferd, og at ein gudlaus liver lenge tråss i sin vondskap.
16 Don’t be overly righteous, neither make yourself overly wise. Why should you destroy yourself?
Ver ikkje altfor rettferdig, og te deg ikkje for vis! Kvifor vil du tyna deg sjølv?
17 Don’t be too wicked, neither be foolish. Why should you die before your time?
Ver ikkje altfor gudlaus, og ver ikkje ein dåre? Kvifor vil du døy fyre tidi?
18 It is good that you should take hold of this. Yes, also don’t withdraw your hand from that; for he who fears God will come out of them all.
Det er godt at du held fast på det eine og ikkje heller slepper handi av det andre, for den som ottast Gud, han greider seg or alt dette.
19 Wisdom is a strength to the wise man more than ten rulers who are in a city.
Visdomen gjev vismannen ei sterkare vern enn ti magthavarar i ein by.
20 Surely there is not a righteous man on earth who does good and doesn’t sin.
For det finst ikkje eit rettferdigt menneskje på jordi som berre gjer godt og aldri syndar.
21 Also don’t take heed to all words that are spoken, lest you hear your servant curse you;
Agta ikkje heller på alt det som folk segjer, elles kunde du få høyra din eigen træl banna deg.
22 for often your own heart knows that you yourself have likewise cursed others.
For du veit med deg sjølv, at du og mange gonger hev banna andre.
23 All this I have proved in wisdom. I said, “I will be wise;” but it was far from me.
Alt dette hev eg røynt ut med visdom. Eg tenkte: «Visdom vil eg vinna!» men han heldt seg langt burte frå meg.
24 That which is, is far off and exceedingly deep. Who can find it out?
Langt burte er det som til er, og so djupt, so djupt; kven kann nå det?
25 I turned around, and my heart sought to know and to search out, and to seek wisdom and the scheme of things, and to know that wickedness is stupidity, and that foolishness is madness.
Eg gav meg til, og hugen gjekk ut på å kjenna og granska og søkja visdom og ettertanke og få vita at gudløysa er dårskap og narreskapen vitløysa.
26 I find more bitter than death the woman whose heart is snares and traps, whose hands are chains. Whoever pleases God shall escape from her; but the sinner will be ensnared by her.
Då fann eg at kvinna er beiskare enn dauden, for ho er eit net, og hjarta hennar eit garn, og henderne hennar lekkjor. Den som tekkjest Gud, slepp ifrå henne, men syndaren vert hennar fange.
27 “Behold, I have found this,” says the Preacher, “to one another, to find an explanation
Sjå det fann eg, segjer preikaren, då eg lagde det eine i hop med det andre og vilde koma til ei endelykt:
28 which my soul still seeks, but I have not found. I have found one man among a thousand, but I have not found a woman among all those.
Det som eg stødt hev leita etter, men ikkje funne, det er: Ein mann millom tusund hev eg funne, men ei kvinna hev eg ikkje funne millom alle deim.
29 Behold, I have only found this: that God made mankind upright; but they search for many inventions.”
Berre dette hev eg funne ut, skal du vita, at Gud hev skapt menneskja rett, men dei søkjer mange krokar.

< Ecclesiastes 7 >