Acts 8
1 Saul was consenting to his death. A great persecution arose against the assembly which was in Jerusalem in that day. They were all scattered abroad throughout the regions of Judea and Samaria, except for the apostles.
Og Saulus samtykte i mordet på ham. Men på den dag blev det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de blev alle adspredt over Judeas og Samarias land, undtagen apostlene.
2 Devout men buried Stephen and lamented greatly over him.
Men nogen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham.
3 But Saul ravaged the assembly, entering into every house and dragged both men and women off to prison.
Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus efter hus og drog ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel.
4 Therefore those who were scattered abroad went around preaching the word.
De som nu var adspredt, drog omkring og forkynte evangeliets ord.
5 Philip went down to the city of Samaria and proclaimed to them the Christ.
Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.
6 The multitudes listened with one accord to the things that were spoken by Philip when they heard and saw the signs which he did.
Og folket gav samdrektig akt på det som blev sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde.
7 For unclean spirits came out of many of those who had them. They came out, crying with a loud voice. Many who had been paralyzed and lame were healed.
For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet.
8 There was great joy in that city.
Og det blev stor glede der i byen.
9 But there was a certain man, Simon by name, who used to practice sorcery in the city and amazed the people of Samaria, making himself out to be some great one,
Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor;
10 to whom they all listened, from the least to the greatest, saying, “This man is that great power of God.”
ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store.
11 They listened to him because for a long time he had amazed them with his sorceries.
Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster.
12 But when they believed Philip preaching good news concerning God’s Kingdom and the name of Jesus Christ, they were baptized, both men and women.
Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de sig døpe, både menn og kvinner.
13 Simon himself also believed. Being baptized, he continued with Philip. Seeing signs and great miracles occurring, he was amazed.
Og Simon tok ved troen han også, og da han var blitt døpt, holdt han sig nær til Filip, og da han så de kraftige gjerninger og tegn som blev gjort, blev han ute av sig selv av forundring.
14 Now when the apostles who were at Jerusalem heard that Samaria had received the word of God, they sent Peter and John to them,
Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem;
15 who, when they had come down, prayed for them, that they might receive the Holy Spirit;
disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd;
16 for as yet he had fallen on none of them. They had only been baptized in the name of Christ Jesus.
for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn.
17 Then they laid their hands on them, and they received the Holy Spirit.
De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd.
18 Now when Simon saw that the Holy Spirit was given through the laying on of the apostles’ hands, he offered them money,
Men da Simon så at Ånden blev gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa:
19 saying, “Give me also this power, that whomever I lay my hands on may receive the Holy Spirit.”
Gi også mig denne makt at den som jeg legger mine hender på, må få den Hellige Ånd!
20 But Peter said to him, “May your silver perish with you, because you thought you could obtain the gift of God with money!
Men Peter sa til ham: Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!
21 You have neither part nor lot in this matter, for your heart isn’t right before God.
Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
22 Repent therefore of this, your wickedness, and ask God if perhaps the thought of your heart may be forgiven you.
Omvend dig derfor fra denne din ondskap, og bed Herren om måskje ditt hjertes tanke måtte forlates dig!
23 For I see that you are in the poison of bitterness and in the bondage of iniquity.”
For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og urettferdighets bånd.
24 Simon answered, “Pray for me to the Lord, that none of the things which you have spoken happen to me.”
Da svarte Simon: Bed I for mig til Herren, forat ikke noget av det I har sagt, skal komme over mig!
25 They therefore, when they had testified and spoken the word of the Lord, returned to Jerusalem, and preached the Good News to many villages of the Samaritans.
Efterat de nu hadde vidnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes byer.
26 Then an angel of the Lord spoke to Philip, saying, “Arise, and go toward the south to the way that goes down from Jerusalem to Gaza. This is a desert.”
Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde.
27 He arose and went; and behold, there was a man of Ethiopia, a eunuch of great authority under Candace, queen of the Ethiopians, who was over all her treasure, who had come to Jerusalem to worship.
Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede,
28 He was returning and sitting in his chariot, and was reading the prophet Isaiah.
og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias.
29 The Spirit said to Philip, “Go near, and join yourself to this chariot.”
Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den!
30 Philip ran to him, and heard him reading Isaiah the prophet, and said, “Do you understand what you are reading?”
Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser?
31 He said, “How can I, unless someone explains it to me?” He begged Philip to come up and sit with him.
Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette sig hos ham.
32 Now the passage of the Scripture which he was reading was this, “He was led as a sheep to the slaughter. As a lamb before his shearer is silent, so he doesn’t open his mouth.
Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn;
33 In his humiliation, his judgment was taken away. Who will declare His generation? For his life is taken from the earth.”
i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden.
34 The eunuch answered Philip, “Who is the prophet talking about? About himself, or about someone else?”
Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen?
35 Philip opened his mouth, and beginning from this Scripture, preached to him about Jesus.
Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus.
36 As they went on the way, they came to some water; and the eunuch said, “Behold, here is water. What is keeping me from being baptized?”
Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt?
Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.
38 He commanded the chariot to stand still, and they both went down into the water, both Philip and the eunuch, and he baptized him.
Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.
39 When they came up out of the water, the Spirit of the Lord caught Philip away, and the eunuch didn’t see him any more, for he went on his way rejoicing.
Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede.
40 But Philip was found at Azotus. Passing through, he preached the Good News to all the cities until he came to Caesarea.
Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.
