Acts 2
1 Now when the day of Pentecost had come, they were all with one accord in one place.
Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
2 Suddenly there came from the sky a sound like the rushing of a mighty wind, and it filled all the house where they were sitting.
Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.
3 Tongues like fire appeared and were distributed to them, and one sat on each of them.
Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.
4 They were all filled with the Holy Spirit and began to speak with other languages, as the Spirit gave them the ability to speak.
Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.
5 Now there were dwelling in Jerusalem Jews, devout men, from every nation under the sky.
Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
6 When this sound was heard, the multitude came together and were bewildered, because everyone heard them speaking in his own language.
Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;
7 They were all amazed and marveled, saying to one another, “Behold, aren’t all these who speak Galileans?
og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?
8 How do we hear, everyone in our own native language?
Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,
9 Parthians, Medes, Elamites, and people from Mesopotamia, Judea, Cappadocia, Pontus, Asia,
vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
10 Phrygia, Pamphylia, Egypt, the parts of Libya around Cyrene, visitors from Rome, both Jews and proselytes,
Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,
11 Cretans and Arabians—we hear them speaking in our languages the mighty works of God!”
både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?
12 They were all amazed and were perplexed, saying to one another, “What does this mean?”
Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?
13 Others, mocking, said, “They are filled with new wine.”
Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!
14 But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice and spoke out to them, “You men of Judea and all you who dwell at Jerusalem, let this be known to you, and listen to my words.
Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!
15 For these aren’t drunken, as you suppose, seeing it is only the third hour of the day.
For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;
16 But this is what has been spoken through the prophet Joel:
men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
17 ‘It will be in the last days, says God, that I will pour out my Spirit on all flesh. Your sons and your daughters will prophesy. Your young men will see visions. Your old men will dream dreams.
Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;
18 Yes, and on my servants and on my handmaidens in those days, I will pour out my Spirit, and they will prophesy.
ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.
19 I will show wonders in the sky above, and signs on the earth beneath: blood, and fire, and billows of smoke.
Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;
20 The sun will be turned into darkness, and the moon into blood, before the great and glorious day of the Lord comes.
solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
21 It will be that whoever will call on the name of the Lord will be saved.’
Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.
22 “Men of Israel, hear these words! Jesus of Nazareth, a man approved by God to you by mighty works and wonders and signs which God did by him among you, even as you yourselves know,
Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,
23 him, being delivered up by the determined counsel and foreknowledge of God, you have taken by the hand of lawless men, crucified and killed;
han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;
24 whom God raised up, having freed him from the agony of death, because it was not possible that he should be held by it.
men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.
25 For David says concerning him, ‘I saw the Lord always before my face, for he is on my right hand, that I should not be moved.
For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;
26 Therefore my heart was glad, and my tongue rejoiced. Moreover my flesh also will dwell in hope,
derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;
27 because you will not leave my soul in Hades, neither will you allow your Holy One to see decay. (Hadēs g86)
for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; (Hadēs g86)
28 You made known to me the ways of life. You will make me full of gladness with your presence.’
du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.
29 “Brothers, I may tell you freely of the patriarch David, that he both died and was buried, and his tomb is with us to this day.
Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;
30 Therefore, being a prophet, and knowing that God had sworn with an oath to him that of the fruit of his body, according to the flesh, he would raise up the Christ to sit on his throne,
da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,
31 he foreseeing this, spoke about the resurrection of the Christ, that his soul wasn’t left in Hades, and his flesh didn’t see decay. (Hadēs g86)
så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. (Hadēs g86)
32 This Jesus God raised up, to which we all are witnesses.
Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.
33 Being therefore exalted by the right hand of God, and having received from the Father the promise of the Holy Spirit, he has poured out this which you now see and hear.
Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.
34 For David didn’t ascend into the heavens, but he says himself, ‘The Lord said to my Lord, “Sit by my right hand
For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
35 until I make your enemies a footstool for your feet.”’
til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
36 “Let all the house of Israel therefore know certainly that God has made him both Lord and Christ, this Jesus whom you crucified.”
Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.
37 Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, “Brothers, what shall we do?”
Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?
38 Peter said to them, “Repent and be baptized, every one of you, in the name of Jesus Christ for the forgiveness of sins, and you will receive the gift of the Holy Spirit.
Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!
39 For the promise is to you and to your children, and to all who are far off, even as many as the Lord our God will call to himself.”
For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.
40 With many other words he testified and exhorted them, saying, “Save yourselves from this crooked generation!”
Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!
41 Then those who gladly received his word were baptized. There were added that day about three thousand souls.
De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.
42 They continued steadfastly in the apostles’ teaching and fellowship, in the breaking of bread, and prayer.
Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.
43 Fear came on every soul, and many wonders and signs were done through the apostles.
Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.
44 All who believed were together, and had all things in common.
Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,
45 They sold their possessions and goods, and distributed them to all, according as anyone had need.
og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,
46 Day by day, continuing steadfastly with one accord in the temple, and breaking bread at home, they took their food with gladness and singleness of heart,
og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,
47 praising God and having favor with all the people. The Lord added to the assembly day by day those who were being saved.
idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.
