Acts 14

1 In Iconium, they entered together into the synagogue of the Jews, and so spoke that a great multitude both of Jews and of Greeks believed.

So hende det seg i Ikonium, at dei gjekk saman inn i synagoga til jødarne, og tala soleis at ein stor mengd både med jødar og grækarar trudde.

2 But the disbelieving Jews stirred up and embittered the souls of the Gentiles against the brothers.

Men dei jødar som ikkje trudde, øste upp og sette vondt i hugen åt heidningarne imot brørne.

3 Therefore they stayed there a long time, speaking boldly in the Lord, who testified to the word of his grace, granting signs and wonders to be done by their hands.

Dei drygde då der ei lang tid og tala frimodigt i Herren, som vitna for sitt nådeord, med di han let teikn og under verta gjorde ved deira hender.

4 But the multitude of the city was divided. Part sided with the Jews and part with the apostles.

Og mengdi i byen sundra seg: nokre heldt med jødarne, andre med apostlarne.

5 When some of both the Gentiles and the Jews, with their rulers, made a violent attempt to mistreat and stone them,

Men då det vart stor ågang både av heidningarne og jødarne med deira styresmenner, med di dei vilde gjera vondt med deim og steina deim,

6 they became aware of it and fled to the cities of Lycaonia, Lystra, Derbe, and the surrounding region.

og då dei merka det, flydde dei til byarne i Lykaonia: Lystra og Derbe, og landet der ikring;

7 There they preached the Good News.

og der forkynte dei evangeliet.

8 At Lystra a certain man sat, impotent in his feet, a cripple from his mother’s womb, who never had walked.

Og i Lystra sat det ein mann som var magtlaus i føterne og hadde vore vanfør frå mors liv og aldri hadde gjenge.

9 He was listening to Paul speaking, who, fastening eyes on him and seeing that he had faith to be made whole,

Han høyrde Paulus tala, og då han stirde på honom og såg at han hadde tru på å verta lækt, sagde han med høg røyst:

10 said with a loud voice, “Stand upright on your feet!” He leaped up and walked.

«Statt rett upp på føterne dine!» Og han sprang upp og gjekk ikring.

11 When the multitude saw what Paul had done, they lifted up their voice, saying in the language of Lycaonia, “The gods have come down to us in the likeness of men!”

Men då folket såg det som Paulus hadde gjort, lyfte dei røysti og sagde på lykaonisk: «Gudarne hev teke menneskjeskapnad på og er komne ned til oss.»

12 They called Barnabas “Jupiter”, and Paul “Mercury”, because he was the chief speaker.

Og dei kalla Barnabas Zeus og Paulus Hermes, av di han var den som førde ordet.

13 The priest of Jupiter, whose temple was in front of their city, brought oxen and garlands to the gates, and would have made a sacrifice along with the multitudes.

Og presten for det Zeus-templet som var utanfor byen deira, kom til porten med uksar og kransar og vilde ofra saman med folket.

14 But when the apostles, Barnabas and Paul, heard of it, they tore their clothes and sprang into the multitude, crying out,

Men då apostlarne Barnabas og Paulus høyrde det, reiv dei klædi sine sund og sprang inn i flokken,

15 “Men, why are you doing these things? We also are men of the same nature as you, and bring you good news, that you should turn from these vain things to the living God, who made the sky, the earth, the sea, and all that is in them;

og ropa og sagde: «Menner, kva er det de gjer? Me er og menneskje under same kår som de, og me forkynner dykk evangeliet, at de skal venda dykk burt frå desse fåfengde gudar til den livande Gud, som gjorde himmelen og jordi og havet og alt som i deim er,

16 who in the generations gone by allowed all the nations to walk in their own ways.

han som i dei framfarne tiderne let alle heidningfolk ganga sine eigne vegar,

17 Yet he didn’t leave himself without witness, in that he did good and gave you rains from the sky and fruitful seasons, filling our hearts with food and gladness.”

endå han ikkje let seg utan vitnemål, men di han gjorde godt og gav dykk regn og grøderike tider frå himmelen, og metta hjarto dykkar med føda og fagnad.»

18 Even saying these things, they hardly stopped the multitudes from making a sacrifice to them.

Og ved å segja dette var det med naudi dei heldt folket frå å ofra til deim.

19 But some Jews from Antioch and Iconium came there, and having persuaded the multitudes, they stoned Paul and dragged him out of the city, supposing that he was dead.

Men det kom jødar dit frå Antiokia og Ikonium og eggja upp mengdi, og dei steina Paulus og drog honom ut or byen i den tru at han var slokna.

20 But as the disciples stood around him, he rose up, and entered into the city. On the next day he went out with Barnabas to Derbe.

Men medan læresveinarne stod um honom, reiste han seg upp og gjekk inn til byen. Og dagen etter gjekk han med Barnabas ut til Derbe.

21 When they had preached the Good News to that city and had made many disciples, they returned to Lystra, Iconium, and Antioch,

Og då dei hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange til læresveinar, vende dei um att til Lystra og Ikonium og Antiokia,

22 strengthening the souls of the disciples, exhorting them to continue in the faith, and that through many afflictions we must enter into God’s Kingdom.

og dei styrkte sjælerne hjå læresveinarne og talde deim til å halda fast ved trui og sagde: «Me lyt ganga inn i Guds rike gjenom mange trengslor.»

23 When they had appointed elders for them in every assembly, and had prayed with fasting, they commended them to the Lord on whom they had believed.

Og då dei hadde valt eldste åt deim for kvar kyrkjelyd, heldt dei bøn og fasta, og yvergav deim til den Herre som dei trudde på.

24 They passed through Pisidia and came to Pamphylia.

Og dei drog gjenom Pisidia og kom til Pamfylia;

25 When they had spoken the word in Perga, they went down to Attalia.

og då dei hadde tala ordet i Perge, for dei ned til Attalia.

26 From there they sailed to Antioch, from where they had been committed to the grace of God for the work which they had fulfilled.

Derifrå siglde dei til Antiokia, der som dei hadde vorte yvergjevne til Guds nåde til den gjerning som dei hadde fullført.

27 When they had arrived and had gathered the assembly together, they reported all the things that God had done with them, and that he had opened a door of faith to the nations.

Då dei kom dit, samla dei kyrkjelyden og fortalde kor store ting Gud hadde gjort ved deim, og at han hadde opna døri til tru for heidningarne.

28 They stayed there with the disciples for a long time.

Og dei drygde der ikkje so kort tid saman med læresveinarne.