2 Corinthians 6

1 Working together, we entreat also that you do not receive the grace of God in vain.

Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.

2 For he says, “At an acceptable time I listened to you. In a day of salvation I helped you.” Behold, now is the acceptable time. Behold, now is the day of salvation.

Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!

3 We give no occasion of stumbling in anything, that our service may not be blamed,

Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,

4 but in everything commending ourselves as servants of God: in great endurance, in afflictions, in hardships, in distresses,

men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,

5 in beatings, in imprisonments, in riots, in labors, in watchings, in fastings,

under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;

6 in pureness, in knowledge, in perseverance, in kindness, in the Holy Spirit, in sincere love,

ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,

7 in the word of truth, in the power of God, by the armor of righteousness on the right hand and on the left,

ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;

8 by glory and dishonor, by evil report and good report, as deceivers and yet true,

i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,

9 as unknown and yet well known, as dying and behold—we live, as punished and not killed,

som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,

10 as sorrowful yet always rejoicing, as poor yet making many rich, as having nothing and yet possessing all things.

som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.

11 Our mouth is open to you, Corinthians. Our heart is enlarged.

Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.

12 You are not restricted by us, but you are restricted by your own affections.

I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.

13 Now in return—I speak as to my children—you also open your hearts.

Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!

14 Don’t be unequally yoked with unbelievers, for what fellowship do righteousness and iniquity have? Or what fellowship does light have with darkness?

Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?

15 What agreement does Christ have with Belial? Or what portion does a believer have with an unbeliever?

Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?

16 What agreement does a temple of God have with idols? For you are a temple of the living God. Even as God said, “I will dwell in them and walk in them. I will be their God and they will be my people.”

Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

17 Therefore “‘Come out from among them, and be separate,’ says the Lord. ‘Touch no unclean thing. I will receive you.

Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,

18 I will be to you a Father. You will be to me sons and daughters,’ says the Lord Almighty.”

og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.