2 Corinthians 10

1 Now I Paul, myself, entreat you by the humility and gentleness of Christ, I who in your presence am lowly among you, but being absent am bold toward you.

Men eg, Paulus, legg dykk på hjarta ved Kristi spaklynde og godlynde, eg som framfor augo på dykk er audmjuk hjå dykk, men djerv mot dykk når eg er fråverande;

2 Yes, I beg you that I may not, when present, show courage with the confidence with which I intend to be bold against some, who consider us to be walking according to the flesh.

men eg bed um, at eg ved mitt nærvære må sleppa å vera djerv med det frimod som eg tenkjer hugheilt å fara fram med imot sume, som dømer oss som um me ferdast etter kjøtet.

3 For though we walk in the flesh, we don’t wage war according to the flesh;

For um me ferdast i kjøtet, strider me då ikkje etter kjøtet.

4 for the weapons of our warfare are not of the flesh, but mighty before God to the throwing down of strongholds,

For våre stridsvåpn er ikkje kjøtlege, men megtige for Gud til å støyta ned festningar,

5 throwing down imaginations and every high thing that is exalted against the knowledge of God and bringing every thought into captivity to the obedience of Christ,

med di me støyter ned tankebygningar og all høgd som reiser seg imot kunnskapen um Gud, og tek all tanke til fange under lydnaden mot Kristus

6 and being in readiness to avenge all disobedience when your obedience is made full.

og er ferdige til å refsa all ulydnad, når dykkar lydnad fyrst er fullkomen.

7 Do you look at things only as they appear in front of your face? If anyone trusts in himself that he is Christ’s, let him consider this again with himself, that even as he is Christ’s, so we also are Christ’s.

De ser på det som ligg dykk for augo. Um nokon er viss med seg sjølv at han høyrer Kristus til, han døme då atter ifrå seg sjølv, at liksom han høyrer Kristus til, soleis me og.

8 For even if I boast somewhat abundantly concerning our authority, which the Lord gave for building you up and not for casting you down, I will not be ashamed,

For um eg og vil rosa meg noko meir av vår magt, som Herren gav oss til å uppbyggja dykk og ikkje til å riva ned, so vilde eg ikkje verta til skammar,

9 that I may not seem as if I desire to terrify you by my letters.

so ikkje eg skal synast liksom å vilde skræma dykk med brevi mine.

10 For, “His letters”, they say, “are weighty and strong, but his bodily presence is weak, and his speech is despised.”

For brevi, segjer dei, er myndige og djerve, men det likamlege nærværet er veikt, og talen ikkje vyrd.

11 Let such a person consider this, that what we are in word by letters when we are absent, such are we also in deed when we are present.

Den som segjer slikt, han tenkje då, at slike som me fråverande er i ord i brevi, slike er me og nærverande i gjerning.

12 For we are not bold to number or compare ourselves with some of those who commend themselves. But they themselves, measuring themselves by themselves, and comparing themselves with themselves, are without understanding.

For me vågar ikkje å rekna oss til eller likna oss med sume som rosar seg sjølve; men når desse mæler seg med seg sjølve og liknar seg med seg sjølve, er dei fåvituge.

13 But we will not boast beyond proper limits, but within the boundaries with which God appointed to us, which reach even to you.

Men me vil ikkje rosa oss til umåte, men etter målet av det umkverve som Gud hev sett oss til mål: at me skulde nå radt fram til dykk.

14 For we don’t stretch ourselves too much, as though we didn’t reach to you. For we came even as far as to you with the Good News of Christ,

For me tøygjer oss ikkje utyver vårt mål, som um me ikkje hadde nått fram til dykk - for me er då komne fram til dykk med Kristi evangelium -

15 not boasting beyond proper limits in other men’s labors, but having hope that as your faith grows, we will be abundantly enlarged by you in our sphere of influence,

med di me ikkje rosar oss til umåte, av framandt arbeid, men hev von um, at når dykkar tru veks, skal me verta ovleg store hjå dykk etter vårt mål,

16 so as to preach the Good News even to the parts beyond you, not to boast in what someone else has already done.

so me kann forkynna evangeliet på hi sida åt dykk, og ikkje i eit framandt umkverve rosa oss av det som alt er fullført.

17 But “he who boasts, let him boast in the Lord.”

Men den som rosar seg, rose seg i Herren!

18 For it isn’t he who commends himself who is approved, but whom the Lord commends.

For ikkje den som prisar seg sjølv, held prøva, men den som Herren prisar.