1 Corinthians 14
1 Follow after love and earnestly desire spiritual gifts, but especially that you may prophesy.
Trå etter kjærleiken, stræva etter dei åndelege gåvor, men mest etter å tala profetisk!
2 For he who speaks in another language speaks not to men, but to God, for no one understands, but in the Spirit he speaks mysteries.
For den som talar med tunga, talar ikkje for menneskje, men for Gud; for ingen skynar det, men han talar løyndomar i Anden.
3 But he who prophesies speaks to men for their edification, exhortation, and consolation.
Men den som talar profetisk, han talar for menneskje til uppbyggjing og påminning og trøyst.
4 He who speaks in another language edifies himself, but he who prophesies edifies the assembly.
Den som talar med tunga, uppbyggjer seg sjølv; men den som talar profetisk, uppbyggjer kyrkjelyden.
5 Now I desire to have you all speak with other languages, but even more that you would prophesy. For he is greater who prophesies than he who speaks with other languages, unless he interprets, that the assembly may be built up.
Endå vilde eg at de alle kunde tala med tungor, men heller at de kunde tala profetisk; for den som talar profetisk, er større enn den som talar med tungor, utan so er at han uttyder det, so kyrkjelyden kann få uppbyggjing av det.
6 But now, brothers, if I come to you speaking with other languages, what would I profit you unless I speak to you either by way of revelation, or of knowledge, or of prophesying, or of teaching?
Og no, brør, um eg kjem til dykk og talar med tungor, kva kann eg då gagna dykk, um eg ikkje talar til dykk anten med openberring eller med kunnskap anten med profetord eller med læra?
7 Even lifeless things that make a sound, whether pipe or harp, if they didn’t give a distinction in the sounds, how would it be known what is piped or harped?
Dersom dei livlause ting som gjev ljod, anten det er ei fløyta eller ei harpa, ikkje gjer skilnad på tonar, korleis kann ein då skyna det som vert spela på fløyta eller på harpa?
8 For if the trumpet gave an uncertain sound, who would prepare himself for war?
Og um ein stridslur gjev uklår ljod, kven lagar seg då til strid?
9 So also you, unless you uttered by the tongue words easy to understand, how would it be known what is spoken? For you would be speaking into the air.
Soleis og med dykk: um de med tunga ikkje talar tydelege ord, korleis kann ein då skyna det som vert tala? De talar då burt i veret.
10 There are, it may be, so many kinds of languages in the world, and none of them is without meaning.
So mange slag mål er der no visst i verdi, og ikkje noko av deim er utan meining.
11 If then I don’t know the meaning of the language, I would be to him who speaks a foreigner, and he who speaks would be a foreigner to me.
Um eg då ikkje kjenner meiningi i målet, vert eg ein framand for den talande, og den talande ein framand for meg.
12 So also you, since you are zealous for spiritual gifts, seek that you may abound to the building up of the assembly.
Soleis og med dykk: når de strevar etter dei åndelege gåvor, so søk å få deim i rikt mål til uppbyggjing for kyrkjelyden.
13 Therefore let him who speaks in another language pray that he may interpret.
Difor skal den som talar med tunga, beda um at han må kunna tyda det!
14 For if I pray in another language, my spirit prays, but my understanding is unfruitful.
For um eg bed med tunga, so bed mi ånd; men mitt vit er utan frukt.
15 What should I do? I will pray with the spirit, and I will pray with the understanding also. I will sing with the spirit, and I will sing with the understanding also.
Korleis er det då? Eg vil beda med åndi, men eg vil og beda med vitet; eg vil lovsyngja med åndi, men eg vil og lovsyngja med vitet.
16 Otherwise, if you bless with the spirit, how will he who fills the place of the unlearned say the “Amen” at your giving of thanks, seeing he doesn’t know what you say?
For dersom du lovar Gud med åndi, kor kann då nokon millom dei ukunnige segja amen til di takkebøn? Han veit ikkje kva du segjer.
17 For you most certainly give thanks well, but the other person is not built up.
For du held vel ei fager takkebøn, men den andre vert ikkje uppbygd.
18 I thank my God, I speak with other languages more than you all.
Eg takkar Gud: eg talar meir med tunga enn de alle;
19 However, in the assembly I would rather speak five words with my understanding, that I might instruct others also, than ten thousand words in another language.
men i ein kyrkjelyd vil eg heller tala fem ord med vitet mitt, so eg kann læra andre, enn ti tusund ord med tunga.
20 Brothers, don’t be children in thoughts, yet in malice be babies, but in thoughts be mature.
Brør, ver ikkje born i vit! ver derimot born i vondskap; men ver fullvaksne i vit!
21 In the law it is written, “By men of strange languages and by the lips of strangers I will speak to this people. They won’t even listen to me that way, says the Lord.”
Det stend skrive i lovi: «Ved folk som hev framand tunga, og ved framande lippor vil eg tala til dette folket, og endå skal dei ikkje høyra på meg, segjer Herren.»
22 Therefore other languages are for a sign, not to those who believe, but to the unbelieving; but prophesying is for a sign, not to the unbelieving, but to those who believe.
So er då tungorne til eit teikn, ikkje for deim som trur, men for dei vantruande; men profettalen er ikkje for dei vantruande, men for deim som trur.
23 If therefore the whole assembly is assembled together and all speak with other languages, and unlearned or unbelieving people come in, won’t they say that you are crazy?
Um då heile kyrkjelyden kjem saman, og alle talar med tungor, men det kjem inn ukunnige eller vantruande, vil dei ikkje då segja at de er frå vitet?
24 But if all prophesy, and someone unbelieving or unlearned comes in, he is reproved by all, and he is judged by all.
Men um alle talar profetisk, og det kjem inn ein vantruande eller ukunnig, so vert han refst av alle, dømd av alle,
25 And thus the secrets of his heart are revealed. So he will fall down on his face and worship God, declaring that God is among you indeed.
det løynde i hans hjarta vert openberra, og so vil han falla på sitt andlit og tilbeda Gud og vitna at Gud er sanneleg millom dykk.
26 What is it then, brothers? When you come together, each one of you has a psalm, has a teaching, has a revelation, has another language, or has an interpretation. Let all things be done to build each other up.
Korleis er det då, brør? Når de kjem saman, hev kvar av dykk ein salme, ein lærdom, ei openberring, ei tunga, ei tyding; lat alt vera til uppbyggjing!
27 If any man speaks in another language, let there be two, or at the most three, and in turn; and let one interpret.
Talar nokon med tunga, so lat det vera tvo eller i det høgste tri kvar gong, og ein i senn, og ein må tyda det!
28 But if there is no interpreter, let him keep silent in the assembly, and let him speak to himself and to God.
Men er det ingen som kann tyda, so tegje han i kyrkjelyden, men for seg sjølv og for Gud tale han!
29 Let two or three of the prophets speak, and let the others discern.
Men av profetar tale tvo eller tri; men dei andre må døma um det!
30 But if a revelation is made to another sitting by, let the first keep silent.
Men um ein annan fær ei openberring medan han sit der, so skal den fyrste tegja.
31 For you all can prophesy one by one, that all may learn and all may be exhorted.
For de kann alle tala profetisk, ein i senn, so alle kann få lærdom, alle få påminning.
32 The spirits of the prophets are subject to the prophets,
Og profetånder er profetar lyduge.
33 for God is not a God of confusion but of peace, as in all the assemblies of the saints.
For Gud er ikkje ustyrs Gud, men freds Gud.
34 Let the wives be quiet in the assemblies, for it has not been permitted for them to be talking except in submission, as the law also says,
Liksom i alle kyrkjelydarne hjå dei heilage, so skal kvinnorne dykkar tegja i kyrkjesamlingarne; for dei hev ikkje lov til å tala, men må vera undergjevne, so som og lovi segjer.
35 if they desire to learn anything. “Let them ask their own husbands at home, for it is shameful for a wife to be talking in the assembly.”
Men vil dei læra noko, so lyt dei spyrja sine eigne menner heime; for det er usømelegt for ei kvinna å tala i kyrkjesamling.
36 What!? Was it from you that the word of God went out? Or did it come to you alone?
Eller er Guds ord utgjenge frå dykk? Eller er det kome berre til dykk?
37 If any man thinks himself to be a prophet or spiritual, let him recognize the things which I write to you, that they are the commandment of the Lord.
Trur nokon at han er profet eller åndeleg, so må han skyna at det eg skriv til dykk, er Herrens bod.
38 But if anyone is ignorant, let him be ignorant.
Men um nokon ikkje skynar det, so fær han lata det uskyna.
39 Therefore, brothers, desire earnestly to prophesy, and don’t forbid speaking with other languages.
Difor, brør, stræva etter å kunna tala profetisk, og hindra ingen i å tala i tungor!
40 Let all things be done decently and in order.
Men lat alt ganga sømeleg og skipeleg til!
