1 Corinthians 13
1 If I speak with the languages of men and of angels, but don’t have love, I have become sounding brass or a clanging cymbal.
Um eg talar med menneskjetungor og engletungor, men hev ikkje kjærleik, då er eg ein ljomande malm eller ei klingande bjølla.
2 If I have the gift of prophecy, and know all mysteries and all knowledge, and if I have all faith, so as to remove mountains, but don’t have love, I am nothing.
Og um eg hev profetgåva og kjenner alle løyndomar og all kunnskap, og um eg hev all tru, so at eg kann flytja fjell, men hev ikkje kjærleik, då er eg ingen ting.
3 If I give away all my goods to feed the poor, and if I give my body to be burned, but don’t have love, it profits me nothing.
Og um eg gjev til føda for fatige alt det eg eig, og um eg gjev min likam til å verta brend, men hev ikkje kjærleik, då gagnar det meg ingen ting.
4 Love is patient and is kind. Love doesn’t envy. Love doesn’t brag, is not proud,
Kjærleiken er langmodig, er velviljug; kjærleiken ovundast ikkje; kjærleiken briskar seg ikkje, blæs seg ikkje upp;
5 doesn’t behave itself inappropriately, doesn’t seek its own way, is not provoked, takes no account of evil;
han gjer inkje usømelegt, søkjer ikkje sitt eige, illskast ikkje, gøymer ikkje på det vonde;
6 doesn’t rejoice in unrighteousness, but rejoices with the truth;
han gled seg ikkje ved urettferd, men gled seg ved sanning.
7 bears all things, believes all things, hopes all things, and endures all things.
Alt lid han, alt trur han, alt vonar han, alt toler han.
8 Love never fails. But where there are prophecies, they will be done away with. Where there are various languages, they will cease. Where there is knowledge, it will be done away with.
Kjærleiken fell aldri burt; men anten det er profetgåvor, so skal dei få ende, eller tungor, so skal dei tagna, eller kunnskap, so skal han få ende.
9 For we know in part and we prophesy in part;
For me skynar i stykkjevis og talar profetisk i stykkjevis;
10 but when that which is complete has come, then that which is partial will be done away with.
men når det fullkomne kjem, då skal det som er i stykkjevis, få ende.
11 When I was a child, I spoke as a child, I felt as a child, I thought as a child. Now that I have become a man, I have put away childish things.
Då eg var barn, tala eg som eit barn, tenkte eg som eit barn, dømde eg som eit barn; men då eg vart mann, lagde eg av det barnslege.
12 For now we see in a mirror, dimly, but then face to face. Now I know in part, but then I will know fully, even as I was also fully known.
For no ser me i ein spegel, i ei gåta, men då skal me sjå åsyn til åsyn; no kjenner eg i stykkjevis, men då skal eg kjenna fullt ut, liksom eg og fullt ut er kjend.
13 But now faith, hope, and love remain—these three. The greatest of these is love.
Men no vert dei verande desse tri: Tru, von, kjærleik, og størst av deim er kjærleiken.
