Mark 12
1 Then He began to speak to them in figurative language. "There was once a man," He said, "who planted a vineyard, fenced it round, dug a pit for the wine-tank, and built a strong lodge. Then he let the place to vine-dressers and went abroad.
Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
2 At vintage-time he sent one of his servants to receive from the vine-dressers a share of the grapes.
Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene;
3 But they seized him, beat him cruelly and sent him away empty-handed.
og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
4 Again he sent to them another servant: and as for him, they wounded him in the head and treated him shamefully.
Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham.
5 Yet a third he sent, and him they killed. And he sent many besides, and them also they ill-treated, beating some and killing others.
Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de.
6 He had still one left whom he could send, a dearly-loved son: him last of all he sent, saying, "'They will treat my son with respect.'
Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn.
7 "But those men--the vine-dressers--said to one another, "'Here is the heir: come, let us kill him, and then the property will one day be ours.'
Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår!
8 "So they took him and killed him, and flung his body outside the vineyard.
Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården.
9 What, therefore, will the owner of the vineyard do?" "He will come and put the vine-dressers to death," they said; "and will give the vineyard to others."
Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre.
10 "Have you not read even this passage," He added, "'The stone which the builders rejected has become the Cornerstone:
Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten;
11 this Cornerstone came from the Lord, and is wonderful in our esteem?'"
av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
12 And they kept looking out for an opportunity to seize Him, but were afraid of the people; for they saw that in this parable He had referred to them. So they left Him and went away.
Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.
13 Their next step was to send to Him some of the Pharisees and of Herod's partisans to entrap Him in conversation.
Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord.
14 So they came to Him. "Rabbi," they said, "we know that you are a truthful man and you do not fear any one; for you do not recognize human distinctions, but teach God's way truly. Is it allowable to pay poll-tax to Caesar, or not?
Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi?
15 Shall we pay, or shall we refuse to pay?" But He, knowing their hypocrisy, replied, "Why try to ensnare me? Bring me a shilling for me to look at."
Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den!
16 They brought one; and He asked them, "Whose is this likeness and this inscription?" "Caesar's," they replied.
De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
17 "What is Caesar's," replied Jesus, "pay to Caesar--and what is God's, pay to God." And they wondered exceedingly at Him.
Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham.
18 Then came to Him a party of Sadducees, a sect which denies that there is any Resurrection; and they proceeded to question Him.
Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
19 "Rabbi," they said, "Moses made it a law for us: 'If a man's brother should die and leave a wife, but no child, the man shall marry the widow and raise up a family for his brother.'
Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
20 There were once seven brothers, the eldest of whom married a wife, but at his death left no family.
Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde.
21 The second married her, and died, leaving no family; and the third did the same.
Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså;
22 And so did the rest of the seven, all dying childless. Finally the woman also died.
og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen.
23 At the Resurrection whose wife will she be? For they all seven married her."
Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
24 "Is not this the cause of your error," replied Jesus--"your ignorance alike of the Scriptures and of the power of God?
Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?
25 For when they have risen from among the dead, men do not marry and women are not given in marriage, but they are as angels are in Heaven.
For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen.
26 But as to the dead, that they rise to life, have you never read in the Book of Moses, in the passage about the Bush, how God said to him, 'I am the God of Abraham, the God of Isaac, and the God of Jacob?'
Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?
27 He is not the God of dead, but of living men. You are in grave error."
Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill.
28 Then one of the Scribes, who had heard them disputing and well knew that Jesus had given them an answer to the point, and a forcible one, came forward and asked Him, "Which is the chief of all the Commandments?"
Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle?
29 "The chief Commandment," replied Jesus, "is this: 'Hear, O Israel! The Lord our God is one Lord;
Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,
30 and thou shalt love the Lord thy God with thy whole heart, thy whole soul, thy whole mind, and thy whole strength.'
og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.
31 "The second is this: 'Thou shalt love thy fellow man as thou lovest thyself.' "Other Commandment greater than these there is none."
Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud.
32 So the Scribe said to Him, "Rightly, in very truth, Rabbi, have you said that He stands alone, and there is none but He;
Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham.
33 and To love Him with all one's heart, with all one's understanding, and with all one's strength, and to love one's fellow man no less than oneself, is far better than all our whole burnt-offerings and sacrifices."
Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer.
34 Perceiving that the Scribe had answered wisely Jesus said to him, "You are not far from the Kingdom of God." No one from that time forward ventured to put any question to Him.
Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.
35 But, while teaching in the Temple, Jesus asked, "How is it the Scribes say that the Christ is a son of David?
Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?
36 David himself said, taught by the Holy Spirit, "'The Lord said to my Lord, Sit at My right hand, until I have made thy foes a footstool under thy feet.'
David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
37 "David himself calls Him 'Lord:' how then can He be his son?" And the mass of people found pleasure in listening to Jesus.
David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne.
38 Moreover in the course of His teaching He said, "Be on your guard against the Scribes who like to walk about in long robes and to be bowed to in places of public resort,
Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene,
39 and to occupy the best seats in the synagogues and at dinner parties,
og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
40 and who swallow up the property of widows and then mask their wickedness by making long prayers: these men will receive far heavier punishment."
de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
41 Having taken a seat opposite the Treasury, He observed how the people were dropping money into the Treasury, and that many of the wealthy threw in large sums.
Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget.
42 But there came one poor widow and dropped in two farthings, equal in value to a halfpenny.
Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre.
43 So He called His disciples to Him and said, "In solemn truth I tell you that this widow, poor as she is, has thrown in more than all the other contributors to the Treasury;
Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten.
44 for they have all contributed out of what they could well spare, but she out of her need has thrown in all she possessed--all she had to live on."
For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold.
