Psalms 132
1 A Song of degrees. LORD, remember David [and] all his afflictions;
Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
2 How he swore to the LORD, [and] vowed to the mighty [God] of Jacob;
Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
3 Surely I will not come into the tabernacle of my house, nor go up into my bed;
«Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
4 I will not give sleep to my eyes, [or] slumber to my eyelids,
ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
5 Until I find a place for the LORD, a habitation for the mighty [God] of Jacob.
fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
6 Lo, we heard of it at Ephratah: we found it in the fields of the wood.
Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
7 We will go into his tabernacles: we will worship at his footstool.
Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
8 Arise, O LORD, into thy rest; thou, and the ark of thy strength.
Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
9 Let thy priests be clothed with righteousness; and let thy saints shout for joy.
Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
10 For thy servant David's sake turn not away the face of thy anointed.
For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
11 The LORD hath sworn [in] truth to David; he will not turn from it; Of the fruit of thy body will I set upon thy throne.
Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
12 If thy children will keep my covenant and my testimony that I shall teach them; their children also shall sit upon thy throne for ever.
Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
13 For the LORD hath chosen Zion; he hath desired [it] for his habitation.
For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
14 This [is] my rest for ever: here will I dwell; for I have desired it.
«Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
15 I will abundantly bless her provision: I will satisfy her poor with bread.
Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
16 I will also clothe her priests with salvation, and her saints shall shout aloud for joy.
og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
17 There will I make the horn of David to bud, I have ordained a lamp for my anointed.
Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
18 His enemies will I clothe with shame: but upon himself shall his crown flourish.
Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»
